English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5546 - 014 Bergmark
	(Objekt Id: 1005) (Sist oppdatert: 15.05.2019)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1904 - 1905	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
	1961 - 1961	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU
	1962 - 1962	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1980 - 1980	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Æra:	Proterozoikum	Periode:	Paleoproterosoikum
	Genese:	Hydrotermal gang	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Årenettverk	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

Biotittisering

	Strøk/Fall:	40 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Paleoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Raipas

Formasjon:

Kvenvik

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Dolomitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Metagabbro	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Sprekker	Strøk/Fall :40 / 50	Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :190 / 65	Pre-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Iflg. Paulsen (1992) var det ingen drift i Bergmarkgruva i første driftsperiode. Iflg. Bergverksstatistikken (bergarkivrapport nr. 2849) ble drift startet i 1904 og innstilt i begynnelsen av 1905. Bergmark gruve ligger sør for, og like ved Badderelva og veien til Badderen. Den består av flere røsker og en slepsynk anlagt på karbonat-kvarts-sulfid-oksydganger i biotittomvandlet metagabbro. Hovedgangen er en mer enn 100 m lang og i dagen opptil 0.5 m mektig, noe forgrenet kalkspatgang med retning 40°/50°, dvs. noe skjevt i forhold til bergartsgrensene i området. Den er fulgt med en 70 m lang NØ-SV-gående røskegrøft (20 m3 tipp). 20 m videre mot SV er et gjenfylt skjerp, hovedskjerpet (80 m3 tipp, og jernbaneskinner på tippen). Gangen består av kalkspat med mindre mengder kvarts, dolomitt og jernholdig karbonat. Kobberkis og magnetitt opptrer i opptil knyttnevestore, massive klumper, og er fra grovkornet (prøve 02) til finkornet (03). Kobberkisårer er også vanlig i kalkspaten (04). Svovelkis opptrer underordnet, og fortrenges alltid av kobberkis (Vik 1985). Skjerp 1 (nordligste skjerp) er en vannfylt og gjenfylt synk (100 m3 tipp). Mineraliseringen, som er ca. 2 m mektig, er finkornet grønnstein som er gjennomvevd av kobberkismineraliserte kalkspatganger (01). Skjerp 2, 100 m SSV for hovedskjerpet, er en 30 m lang, grunn ØSØ-VNV-gående grøft (5 m3 tipp). Litt karbonat med kobberkis-magnetitt-disseminasjon i tippmaterialet. I kollen vest for Bergmark er det en 10 m lang østvestgående grøft, skjerp 3 (1 m3 tipp) i kalkstein med litt impregnasjon av magnetitt, magnetkis og kobberkis.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vik, Eirik , 1985

	En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Paulsen, R. 1992: Bergverksdrift i Kvænangen. Menneske og Miljø-Årbok for Nord-Troms, 1992, s. 33.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0023.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Grovkornet magnetitt + cpy i kalkspatgang. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0023.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet magnetitt- cpy-disseminasjon i kvarts- kalkspatgang. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0023.04	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Kalkspatgang med cpy-årer. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 1514 14,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

548215 m.

Nord:

7744771 m.

Lengdegrad:

22.2515960

Breddegrad:

69.8063440

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Underjordsdrift	Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 1 (nordligste skjerp) er en vannfylt og gjenfylt synk (100 m3 tipp). Mineraliseringen, som er ca. 2 m mektig, er finkornet grønnstein som er gjennomvevd av kobberkismineraliserte kalkspatganger (01).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0023.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Cpy-mineralisert kalkspatgang i finkornet grønnstein. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 1516 14,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

548105 m.

Nord:

7744501 m.

Lengdegrad:

22.2485980

Breddegrad:

69.8039430

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Skjerp 2, 100 m SSV for hovedskjerpet, er en 30 m lang, grunn ØSØ-VNV-gående grøft (5 m3 tipp). Litt karbonat med kobberkis-magnetitt-disseminasjon i tippmaterialet.

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 1515 14,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Kvænangen (5546)

Kart 1:50000:

Flintfjellet (1834-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

547765 m.

Nord:

7744501 m.

Lengdegrad:

22.2397760

Breddegrad:

69.8040060

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Fe

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

I kollen vest for Bergmark er det en 10 m lang østvestgående grøft, skjerp 3 (1 m3 tipp) i kalkstein med litt impregnasjon av magnetitt, magnetkis og kobberkis.

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5546 - 014 Bergmark

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0023.01	Fastfjell	42997	71	-3	93	408	.8	173.0
TR0023.02	Fastfjell	6418	17	5	92	82	.3	69.0
TR0023.03	Fastfjell	13848	34	3	22	40	-.3	114.0
TR0023.04	Fastfjell	19156	44	5	126	117	.4	827.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0023.01	-3.0	3.0	-5.0	20	3.7	12	-1.00	18	45
TR0023.02	-3.0	-3.0	-5.0	23	-.2	6	-1.00	-2	-2
TR0023.03	-3.0	-3.0	-5.0	15	1.1	2	-1.00	2	6
TR0023.04	-3.0	-3.0	-5.0	12	1.6	4	-1.00	4	16

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0023.01	6.40	108	85	806	11.35	-2.00	-5.00	-2	42.0
TR0023.02	1.17	185	12	400	37.64	2.00	12.00	22	26.0
TR0023.03	.66	118	41	447	9.75	10.00	-5.00	-2	18.0
TR0023.04	1.11	9	6	1406	7.37	-2.00	-5.00	-2	81.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0023.01	-1.00	-3
TR0023.02	-1.00	3
TR0023.03	-1.00	-3
TR0023.04	-1.00	-3

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse