English version
MALMDATABASEN
Registrering 5546 - 018 Saxes gruve
(Objekt Id: 1009)
(Sist oppdatert: 01.03.2000)
Tilhører provinsen: Bergmark

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 544645 m. Nord: 7742831 m.
Lengdegrad: 22.1579930 Breddegrad: 69.7895830
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis Fe
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1961 - 1961 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1980 - 1980 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik)

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal gang Form: Linse
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Disseminert
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Kaledonske grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Raipas Formasjon: Kvenvik

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Dolomitt Underordnet mineral (1-10%)
Gangmineral Amfibol Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Bornitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Malakitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Grønnstein Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Basalt
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Saxes gruve har sannsynligvis fått sitt navn etter stiger Saxe Olsen Kjeldsberg som ble plassjef for gruvene ca. 1850 (Antonsen 1976). Iflg. Quale (1909) "er intet arbeide gjort i Saxes gruve etter engelskmennenes tid", dvs. før 1878. Saxes gruve ligger like øst for Edvards gruve, og består av flere stoller og skjæringer anlagt på uregelmessige kvarts(-jaspis)-kalkspatganger med kobberkis, svovelkis, hematitt, magnetitt og bornitt. Det er i grønnstein både steiltstående og flattliggende ganger normalt på strøket. Skjerp 1, 475 m.o.h., er en 5 m lang stoll mot NNØ og en lengre(?) mot øst ut fra samme påhugg, samt et par grøfter like ved (tilsammen 150 m3 tipp). Prøver fra tipp av jaspis(+litt kalkspat)-gang med finkornet hematitt-disseminasjon i grønnstein (prøve 01), kalkspat-dolomitt-jaspisåre med kobberkis-svovelkis-magnetitt-disseminasjon (02) og finkornet grønnstein med cm-mektig kalkspatgang med kobberkis-magnetitt-disseminasjon (03). Hovedskjerpet: 55-70 m VNV for skjerp 1 er det minst 5 nærliggende stoller mot nord, de fleste er gjenrast (400 m3 tipp). Prøve 04 fra tippen, av kvarts-kalkspat-jaspisgang med kobberkis-bornitt-hematitt-magnetitt-disseminasjon.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Quale, A. , 1909
Rapport over forekomstene i Kvænangen.
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider
Abstrakt:
Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm.

Vik, Eirik , 1985
En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Antonsen, J. 1976: Noen glimt fra gruvemiljøet i Kjækan 1840-75. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms 1976, s. 43-45.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0027.04 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kvarts- kalkspat- jaspisgang med cpy- bornitt- hematitt- og magnetittdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 1526 18,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Kvænangen (5546)
Kart 1:50000: Kvænangen (1734-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 544695 m. Nord: 7742811 m.
Lengdegrad: 22.1592800 Breddegrad: 69.7893950
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Kis Fe
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Skjerp 1, 475 m.o.h., er en 5 m lang stoll mot NNØ og en lengre(?) mot øst ut fra samme påhugg, samt et par grøfter like ved (tilsammen 150 m3 tipp). Prøver fra tipp av jaspis(+litt kalkspat)-gang med finkornet hematitt-disseminasjon i grønnstein (prøve 01), kalkspat-dolomitt-jaspisåre med kobberkis-svovelkis-magnetitt-disseminasjon (02) og finkornet grønnstein med cm-mektig kalkspatgang med kobberkis-magnetitt-disseminasjon (03).

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0027.01 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Jaspis med hematittdisseminasjon, i grønnstein.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0027.02 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Kalkspat- dolomitt- jaspisåre med cpy- py- og magnetittdisseminasjon.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0027.03 Tipprøve
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Finkornet grønnstein med kalkspatgang med cpy- og mt-diss.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5546 - 018 Saxes gruve

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0027.01 Tipprøve 478 9 11 9 29 -.3 14.0
TR0027.02 Tipprøve 728 9 6 27 140 -.3 5.0
TR0027.03 Tipprøve 32162 51 4 82 231 -.3 32.0
TR0027.04 Tipprøve 13655 18 10 4 14 .5 70.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0027.01 -3.0 3.0 -5.0 27 -.2 13 1.00 -2 -2
TR0027.02 -3.0 7.0 -5.0 55 -.2 13 1.00 -2 -2
TR0027.03 -3.0 5.0 -5.0 189 2.7 8 1.00 14 12
TR0027.04 9.0 111.0 -5.0 78 1.3 8 1.00 5 8
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0027.01 .00 69 21 2253 6.43 -2.00 -5.00 -2 115.0
TR0027.02 .50 216 30 2969 15.73 -2.00 -5.00 2 106.0
TR0027.03 3.14 426 57 848 16.81 2.00 -5.00 -2 33.0
TR0027.04 .67 36 8 729 3.76 -2.00 -5.00 2 61.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0027.01 2.00 -3
TR0027.02 1.00 -3
TR0027.03 -1.00 -3
TR0027.04 -1.00 -3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse