(Sist oppdatert: 01.03.2000)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5546 - 020 Edvards gruve | |||||
| (Objekt Id: 1011) (Sist oppdatert: 01.03.2000) |
|||||
| Tilhører provinsen: Bergmark |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Kvænangen (1734-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 544565 m. | Nord: | 7743261 m. |
| Lengdegrad: | 22.1561300 | Breddegrad: | 69.7934520 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu As Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1896 - 1898 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Sulitjelma Gruber/Konsul N. Person | |
| 1961 - 1961 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1980 - 1980 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU (E. Vik) | |
| 1995 - 1995 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-malmreg. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal gang | Form: | Linjal | |
| Hovedtekstur: | Årenettverk | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 150 / 60 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Paleoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Alta-Kvænangen grønnsteinsbeltet | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Raipas | Formasjon: | Kvenvik |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Arsenkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Bornitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Malakitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Grønnstein | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Sprekker | Strøk/Fall :150 / 60 | Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| (Det har i tidligere rapporter og kart vært forveksling mellom Edvards gruve og Saxes gruve. Det synes imidlertid ut fra gamle bergarkivrapporter klart at Vik (1985) har plassert dem riktig, med Edvards NV for Saxes.) Kobberforekomstene i Alta-Kvænangenvinduet har vært kjent svært lenge. Moberg (1968) refererer en beretning fra 1690 som antyder kobbermalm i Kåfjord. Sommeren 1825 ble de nåværende Kåfjord-forekomstene funnet av engelske interessenter. Det første kjente malmfunn i Kvænangen gjelder den såkalte Gamlegruva eller E-gruva. Den ble funnet av samene i 1829, og i 1831 gikk det første hestelass med malm til smelteverket i Kåfjord i Alta (Trøften 1964). Brytning av noen av de små, men rike kobberforekomstene i Bergmarkfeltet tok til i 1830-40 og fortsatte i første omgang fram til 1878, da driften ble innstilt både i Kvænangen og i Kåfjord. De første forekomstene som ble funnet var trolig Edvards gruve, Gamle gruve (E-gruven) og Bergmark gruve (Vik 1985). I slutten av 1830-årene hadde man tatt ut endel kobbermalm, og i 1840 begynte drift i liten skala. En oppsynsmann og 2-3 gruvearbeidere var ansatt. I 1843 ble Carl Oscar Bergmark ansatt som arbeidsleder. Folketellingen fra 1845 for Kvænangen angir at 18 mann var klassifisert som værksarbeidere. Arbeidsstokken økte fram til 1863, da antall ansatte var 98 (Antonsen 1976). Malmen ble fraktet til Kåfjord for smelting. Transporten skjedde med båt fra Kjækan. Ett forsøk ble gjort med hestetransport over fjellet. Kåfjordverket hadde hele tiden store interesser i driften, men først fra 1857 ble de to selskapene slått sammen til ett: "The Alten and Kvænangen Mining Association". Mengden av malm var liten, selv under datidens forhold, og først i begyndelsen av 1860-årene kom den over 450 tonn malm pr. år. Kobbergehalten var svært høy, i 1884 8 %, 1851 9.39 %, 1854 og 1855 10 %, 1857 11 % og 1859 9.59 %. Siden falt gehalten til ca. 5 % i 1864, 1867 og 1874, mens produksjonen økte (Antonsen 1976). En oppsummering av produksjonen i Kvænangen synes å gi 6800 tonn malm med et gjennomsnittlig kobberinnhold på 7.4 % (Moberg 1968). Etter driftsoppholdet fra 1878 ble det ny drift i Kvænangen i 1896, etterat konsul N. Person (senere eier av A/S Sulitjelma Gruber) hadde overtatt Kåfjord Gruver. Bergmester A. S. Bachke anbefalte i sin rapport fra 20/9 1896 ikke å starte drift i Kvænangen, men så skjedde. Undersøkelsene i Kvænangen ble stoppet allerede i 1898 da en først ville ha klarhet i om driften i Kåfjord kunne bære seg. Undersøkelsene ble imidlertid tatt opp igjen i stor stil 1902, og i 1904 arbeidet 50-60 mann i Kvænangen. Man bygde vei fra Badderen til gruvene og telefonlinje ble også reist. Produksjonen var i 1904 433 tonn kobbermalm med gehalt på 8 % og 1820 tonn vaskemalm med 2 % Cu og dessuten 76 tonn svovelkis (Bull 1972). I 1908 ble driften i Kåfjord gruver innstilt for godt, og siden har det heller ikke vært gruveaktivitet i Bergmarkfeltet, bortsett fra i 1909 da det ble drevet undersøkelsesarbeid i Magnus gruve i 2 måneder. I Bergmarkfeltet er det samlet brutt 15-18 000 tonn malm med et kobberinnhold på ca. 1000 tonn (Poulsen 1964). I 1915 utførte Zenzen (1916) geologisk kartlegging i den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet på oppdrag for Sulitjelma Aktiebolag, med bl.a. detaljkartlegging av de enkelte gruveområder. I årene før den andre verdenskrig satt direktør Worm H. Lund med rettighetene i feltet, og endel av området ble undersøkt med elektriske målinger (bergarkivrapport nr. 902). Geologisk kartlegging, geofysiske målinger og bekkesedimentprøvetaking over Bergmarkantiklinalen ble utført av NGU i 1960-62. Bull (1972) har beskrevet noen av mineraliseringene i en diplomoppgave ved NTH. Sen og Hegrum kartla samtidig (1971) hele antiklinalen. I samme tidsrom (1971-73) ble det også diamantboret ved Kisgangen og Cedar av A/S Bleikvassli Gruver og utført et omfattende prospekteringsarbeid av A/S Sulitjelma Gruber i samarbeid med Orkla Industrier A/S, som bl.a. omfattet en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse av hele den vestlige delen av Alta-Kvænangenvinduet. Vinduet er også dekket med geofysiske målinger fra helikopter av NGU, og kartlagt i 1971-75 av Gautier på oppdrag for A/S Sulitjelma Gruber. Vik (1985) arbeidet med mineraliseringene i feltet i 1979-83 i forbindelse med Undersøkelse av Statens Bergrettigheter og senere doktoravhandling ved NTH. NGU utførte geofysiske målinger (CP, VLF og Mag.) mellom Cedars gruve og Kisgangvatnet i 1979, med tilleggsmålinger i 1980 (Dalsegg i Vik 1982). Som der nevnt var trolig Edvards en av de første forekomstene som ble oppdaget i Bergmarkfeltet, rundt 1830. Iflg. Paulsen (1992) var Edvardgruva, navnet etter gammelhandelsmannen i Kjækan, Edvard Kjeldsberg, den første som ble åpnet i Bergmarkfeltet. Når det var drift her, og hva som ble gjort under den første driftsperioden fram til 1878, er ikke kjent. Driften i Edvards gruve ble gjenopptatt i 1896 og fortsatte til 1898. Mineraliseringene opptrer i skråningen nord for stien til Kjækan, i den øvre delen av Kvenvikformasjonen. Det er skjæringer, stoll og synk på 4 steder i en ca. 500 m lang sone med en høydeforskjell på 145 m. Mineraliseringene opptrer i en forskifret sone i grønnsteinen, hvori opptrer en mer eller mindre sammenhengende kalkspat(+-kvarts og jaspis)-gang. Sulfidene (kobberkis, arsenkis og bornitt) opptrer som årenettverk og disseminasjon både i kalkspatgangen og i nærliggende forskifrede grønnstein. Skjerp 1 er det nederste (sørligste) og ligger 460 m.o.h., 110 m SV for hovedskjerpet i Saxes gruve. Det er en skjæring som i nordenden ender i en gjenrast stoll mot nord (100 m3 tipp). Her står en 40 cm mektig kalkspatgang, retning 150°/60°, i grønnstein som er forskifret de nærmeste 0.5 m over og under gangen. Årer av finkornet kobberkis opptrer i kalkspatgangen (prøve 01) og litt ut i den forskifrede grønnstein (02). Mineraliseringens mektighet er ca. 60 cm. Skjerp 2 (515 m.o.h.) er en gjenrast skjæring (70 m3 tipp). Også et lite skjerp mellom skjerp 1 og 2. Skjerp 3 (565 m.o.h.) er nok en gjenrast skjæring (100 m3 tipp). Fra tippen sees jaspis-kvartsgang med finkornet disseminasjon og årer av kobberkis og noe arsenkis (03), og grønnskifer med samme mineralisering (04 og 05). Lite skjerp mellom skjerp 3 og hovedskjerpet. Hovedskjerpet (605 m.o.h.) er to nærliggende, vannfylte synker (100 m3 tipp). Fra tippen sees opptil 5 cm mektig bånd av grovkornet massiv arsenkis i kalkspatgang (06), grovkornet kalkspatgang med årer og disseminasjon av finkornet kobberkis (07) og kvarts-kalkspatgang med litt grønnskifersidestein med kobberkis-bornitt-disseminasjon i begge, fra skeideplass (08). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Quale, A. , 1909 |
| Rapport over forekomstene i Kvænangen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2424;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten er skrevet på bakgrunn av en befaring av Badderen kobberfelt. Hver enkelt gruve, stoll, skjerp o.l. en omtale for seg. Den enkelte omtale inneholder en beskrivelse av hva som kan observeres i dagen (hovedsak anslag over mektighet/lengde på de enkelte gangene/ rustsonene), samt en kort vurdering av lokaliteten. Siste del av rapporten inneholder en "brytningsplan", basert på de mest potensielle lokalitetene, som konkluderer med en årlig produksjon på mellom 24.000 til 30.000 tonn 3% ig vaskemalm. |
| Vik, Eirik , 1985 |
| En geologisk undersøkelse av kobbermineraliseringene i Alta-Kvænangenvinduet, Troms og Finnmark. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| , 1917 |
| Utdrag av Norges offisielle bergverksstatistikk vedrørende Kvænangen grubefelt, Badderen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2849;5 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder opplysninger om gruvedriften i Badderen kobberfelt for tidsrommet 1896 til 1916, hentet fra "Norges officielle Bergverkstatistikk". Opplysningene som gis omfatter produksjonstall for endel år, beskrivelsen av oppfaringsarbeider i grubene, malmmineralogiske beskrivelser, situasjonsrapporter og økonomiske vurderinger. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Paulsen, R. 1992: Bergverksdrift i Kvænangen. Menneske og Miljø - Årbok for Nord-Troms, 1992, s. 33. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0029.06 | Tipprøve |
|
||||
| TR0029.07 | Tipprøve |
|
||||
| TR0029.08 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1527 20,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Kvænangen (1734-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 544595 m. | Nord: | 7742781 m. |
| Lengdegrad: | 22.1566720 | Breddegrad: | 69.7891430 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu As |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 1 er det nederste (sørligste) og ligger 460 m.o.h., 110 m SV for hovedskjerpet i Saxes gruve. Det er en skjæring som i nordenden ender i en gjenrast stoll mot nord (100 m3 tipp). Her står en 40 cm mektig kalkspatgang, retning 150°/60°, i grønnstein som er forskifret de nærmeste 0.5 m over og under gangen. Årer av finkornet kobberkis opptrer i kalkspatgangen (prøve 01) og litt ut i den forskifrede grønnstein (02). Mineraliseringens mektighet er ca. 60 cm. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0029.01 | Tipprøve |
|
||||
| TR0029.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 2 |
| (Objekt Id: 1528 20,02,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Kvænangen (1734-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 544555 m. | Nord: | 7742981 m. |
| Lengdegrad: | 22.1557330 | Breddegrad: | 69.7909430 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu As |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 2 (515 m.o.h.) er en gjenrast skjæring (70 m3 tipp). Også et lite skjerp mellom skjerp 1 og 2. |
Navn på lokalitet: Skjerp 3 |
| (Objekt Id: 1529 20,03,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Kvænangen (5546) |
| Kart 1:50000: | Kvænangen (1734-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 544585 m. | Nord: | 7743111 m. |
| Lengdegrad: | 22.1565750 | Breddegrad: | 69.7921030 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu As |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Skjerp 3 (565 m.o.h.) er nok en gjenrast skjæring (100 m3 tipp). Fra tippen sees jaspis-kvartsgang med finkornet disseminasjon og årer av kobberkis og noe arsenkis (03), og grønnskifer med samme mineralisering (04 og 05). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0029.03 | Tipprøve |
|
||||
| TR0029.04 | Tipprøve |
|
||||
| TR0029.05 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5546 - 020 Edvards gruve |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0029.01 | Tipprøve | 6881 | 20 | 6 | 65 | 66 | -.3 | 62.0 |
| TR0029.02 | Tipprøve | 25337 | 64 | 5 | 268 | 98 | .4 | 207.0 |
| TR0029.03 | Tipprøve | 47011 | 67 | 6 | 152 | 143 | .9 | 475.0 |
| TR0029.04 | Tipprøve | 43194 | 60 | 5 | 944 | 527 | 1.0 | 1340.0 |
| TR0029.05 | Tipprøve | 42679 | 61 | 3 | 179 | 244 | -.3 | 508.0 |
| TR0029.06 | Tipprøve | 887 | -1 | 17 | 6179 | 910 | .6 | 1843.0 |
| TR0029.07 | Tipprøve | 20237 | 36 | 7 | 38 | 98 | .4 | 549.0 |
| TR0029.08 | Tipprøve | 76877 | 110 | 8 | 367 | 304 | 8.8 | 604.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0029.01 | 17.0 | 15.0 | -5.0 | 148 | .8 | 24 | 1.00 | 2 | 4 |
| TR0029.02 | 25.0 | 68.0 | -5.0 | 726 | 2.6 | 8 | 4.00 | 7 | 13 |
| TR0029.03 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 23189 | 4.5 | 7 | 4.00 | 3 | -2 |
| TR0029.04 | -3.0 | 7.0 | -5.0 | 99999 | 3.5 | 3 | 30.00 | 10 | 30 |
| TR0029.05 | 5.0 | 4.0 | -5.0 | 24072 | 3.7 | 3 | 12.00 | 10 | 16 |
| TR0029.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 99999 | .2 | 2 | 8.00 | 12 | 9 |
| TR0029.07 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 1100 | 1.7 | 11 | -1.00 | 6 | 15 |
| TR0029.08 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 4923 | 6.4 | 4 | 5.00 | 15 | 39 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0029.01 | .05 | 132 | 10 | 4505 | 1.86 | -2.00 | -5.00 | -2 | 112.0 |
| TR0029.02 | 1.27 | 153 | 138 | 515 | 4.31 | -2.00 | -5.00 | 2 | 10.0 |
| TR0029.03 | 5.28 | 13 | 13 | 62 | 7.08 | -2.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0029.04 | 7.05 | 44 | 70 | 198 | 15.72 | 2.00 | 5.00 | -2 | 5.0 |
| TR0029.05 | 5.09 | 280 | 329 | 110 | 8.70 | 5.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| TR0029.06 | 16.80 | 20 | 29 | 230 | 19.07 | 4.00 | -5.00 | 6 | 13.0 |
| TR0029.07 | .10 | 3 | 1 | 1712 | 3.05 | -2.00 | -5.00 | 2 | 88.0 |
| TR0029.08 | 7.95 | 53 | 56 | 1845 | 8.06 | 2.00 | -5.00 | -2 | 35.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0029.01 | 8.00 | -3 | |||||||
| TR0029.02 | 12.00 | -3 | |||||||
| TR0029.03 | 7.00 | -3 | |||||||
| TR0029.04 | 5.00 | -3 | |||||||
| TR0029.05 | 4.00 | -3 | |||||||
| TR0029.06 | -1.00 | 8 | |||||||
| TR0029.07 | 4.00 | -3 | |||||||
| TR0029.08 | 12.00 | -3 |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |