(Sist oppdatert: 11.03.2014)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| 5025 - 072 Solskinnsfeltet | |||||
| (Objekt Id: 10154) (Sist oppdatert: 11.03.2014) |
|||||
| Tilhører provinsen: Solskinnsfeltet |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 629114 m. | Nord: | 6946415 m. |
| Lengdegrad: | 11.5173190 | Breddegrad: | 62.6257830 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
| Element(er): | Kis Zn Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 19.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 120 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 2.5 % | 06.05.1998 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1645 - 1697 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1944 - 1944 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1966 - 1966 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Stugusjø Formation |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kalkh. kloritt-muskovittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :22 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :331 / 23 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :340 / 25 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :66 / 0 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :87 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gamle Storwartz gav grunnlaget for Røros Kobberverk og ble mutet i desember 1645. Gruva gav til å begynne med mye rik kobbermalm, men allerede i 1670 begynte malmføringen å avta. Under svenskenes herjinger i 1678 ble lensesystemet ødelagt og gruva ble fylt med vann. Gruva ble lenset og holdt i drift ennå en tid, men malmen var dårlig. I 1697 fikk Kobberverket tillatelse til å nedlegge driften og etter dette var det bare sporadisk drift i gruva på begynnelsen av 1700-tallet. De første driftene ligger lengst vest i området og ble drevet med fyrsetting. Disse skjerpene består av dagskjæringer og grunne underjordsdrifter. Ca. 100 m mot øst ligger Cornelia-sjakten som også ble drevet ned med fyrsetting. En 200 m lang grunnstoll ble drevet inn fra øst inn på malmen så sent som i 1731. Malmen hadde en utpreget plateform og hadde et slak fall mot øst. Det er tatt ut malm i et areal på ca. 28000 m2. Totalt ble det tatt ut rundt 120000 tonn berg som gav i størrelsesorden 3000 tonn med kobber. Malmsonen er ikke blottet i dagen, men det ligger en god del materiale på tipphaugene. Det meste er båndet pyritt-sinkblendemalm, men det ligger også en del massiv magnetkis-kobberkismalm på tippene, typisk med skifer- og kvartsfragmenter. Både i fast fjell og på tippen opptrer omvandlingsbergarter, hovedsaklig klorittskifre, dels amfibolholdige og/eller kvartsrike, typisk med spredt pyritt eller streker med magnetkis og kobberkis, men stedvis med slirer av både kobberkis, magnetkis og sinkblende. På tippen finnes også prøver med granatholdig klorittskifer, typisk med porfyroblastisk biotitt. Mindre vanlig er kvarts- og kvarts-sericittskifre med impregnasjon til massive bånd med grovkornet sinkblende, dels med noe blyglans. Sidebergart til malmen er vekslende karbonatrik psammittisk til semipelittisk kloritt-muskovittskifer, typisk med spredte amfibolnåler på kløvflatene. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, Per , 1971 |
| El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider |
| Abstrakt: | |
| Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1951 |
| Geofysisk undersøkelse over områder ved Storwartz Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.82;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61). De nye målingene i disse 3 feltene ble gjort fordi det ved diamant- boringer og grubedrift er påvist malm som ikke, eller bare uklart, har gitt seg tilkjenne ved de tidligere målinger. Resultater av målingene: Område 1. Det ble ikke påvist ledende soner av interesse. 2. Det ble påvist flere tildels godt ledende soner av liten utstrekning 3. Det ble ikke påvist ledende soner av større interesse. 4. Indikasjonsbildet domineres sterkt av effekter fra malmrester i de gamle grubene. 5. Blysinkgangen ga svake indikasjoner. Det ble observert tildels sterke indikasjoner på en rekke ganske godt ledende soner ved skjerpene mellom Hestklætten og Sommerhøgda. |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| G.STW 20-1 | Fastfjell |
|
||||
| G.STW 20-2 | Fastfjell |
|
||||
| G.STW 20-3 | Fastfjell |
|
||||
| G.STW 20-4 | Fastfjell |
|
||||
| ST0174.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.04 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.05 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.06 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.07 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.08 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.09 | Tipprøve |
|
||||
| ST0174.10 | Tipprøve |
|
||||
| 400057 | Tipprøve |
|
||||
| 400058 | Tipprøve |
|
||||
| 400059 | Tipprøve |
|
||||
| 400060 | Tipprøve |
|
||||
| 400061 | Tipprøve |
|
||||
| 400062 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 629992 m. | Nord: | 6946820 m. |
| Lengdegrad: | 11.5347320 | Breddegrad: | 62.6291080 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 19.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 75 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 1500 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 2.7 % | 07.05.1998 | |
| Kis | 07.05.1998 | ||
| Zn | 07.05.1998 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | ||
| 1708 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1935 - 1935 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1944 - 1944 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1950 - 1950 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1968 - 1968 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1970 - 1970 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Linjal | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | 337 | ||
| Feltstupning: | 10 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | semipel. kloritt-musk.skifer | Sedimentær | |
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :4 / 16 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :280 / 18 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :280 / 18 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :305 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :337 / 15 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Et nytt skjerp ble påbegynt i 1708 like nordøst for Gamle Storwartz. Det skulle snart vise seg at dette var en stor forekomst, og gruva fikk navnet Nye Storwartz. Dette var ved siden av Kongens gruve i Nordgruvefeltet, den viktigste gruva til Røros Kobberverk. Den var i drift fram til 1947 med stopp i enkelte kortere perioder, da Verket forøvrig lå nede, som på begynnelsen av 1920-tallet. I følge Bøckmann ble det tatt ut ca. 1.5 millioner tonn berg som gav omtrent 650000 t smeltemalm som igjen gav 40000 t kobber, dvs. en gjennomsnitts- gehalt på 2.7 % Cu. Omkring 1760 var det en dårlig periode med små mektigheter og lav kobbergehalt. I midlertid ble det funnet bedre malm i nordsiden av gruven like etter, og en ny sjakt i sør traff også bedre malm. Det ble drevet ned 5 sjakter til malmen i Storwartz. Den viktige Nysjakten ble fullført 1833. I 1850 ble det påbegynt en 2.5 km grunnstoll - Trønnesstollen, helt nede fra gården Trønneshaugen som skulle komme inn på Storwartz- malmen, men denne ble oppgitt allerede året etter. Stollinngangen kan sees fra riksvegen. I 1896 kom elektrisiteten til verket og en taubane ble bygget til smeltehytta i Røros i 1903. Det første flotasjonsverket ble bygget opp på Storwartz allerede i 1927, i første omgang rent forsøksvis. Dette brant i 1946 men ble erstattet av et moderne flotasjonsverk bygget opp i 1946-47. Verket ble bygd for å behandle malmen fra Olavsgruva og fra veltene etter driften på Storwartz. Dette produserte både et kobber- og et sink-konsentrat. Forekomsten ligger i "Rørosskifre" og gabbro opptrer i Storvola og Kvintushøgda/Hestkletten rett nord for og strukturelt over malmen. Malmen består hovedsaklig av magnetkis med kobberkis. I enkelte partier og særlig på sydsiden er pyritt framtredende. Sinkblende-rik malm opptrer i bestemte bånd eller slirer, typisk med noe blyglans. Denne gikk i "tvilsmalmen" som i første omgang ble kjørt ut på veltene. Kobberinnholdet var typisk høyest i ytterkantene av malmsonen og særlig i hengen, hvor en 5-15 cm mektig kobberkissone opptrådte, som så gikk over i en 0.5-1 m tykk sone med kobberkis og magnetkis i impregnasjon. I ytterkanten ble malm ofte erstattet av kvartslinser i skiferen. Malmkroppen hadde en utpreget linjalform med utstrekning i Ø-V retning (340 grader) og fall 8-10 grader mot øst. Malmen ble oppfart over en lengde på ca. 1300 m og driftene hadde en bredde på mellom 120 og 300 m, dvs. et areal på ca. 185000-200000 m2. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, Per , 1971 |
| El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider |
| Abstrakt: | |
| Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1951 |
| Geofysisk undersøkelse over områder ved Storwartz Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.82;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61). De nye målingene i disse 3 feltene ble gjort fordi det ved diamant- boringer og grubedrift er påvist malm som ikke, eller bare uklart, har gitt seg tilkjenne ved de tidligere målinger. Resultater av målingene: Område 1. Det ble ikke påvist ledende soner av interesse. 2. Det ble påvist flere tildels godt ledende soner av liten utstrekning 3. Det ble ikke påvist ledende soner av større interesse. 4. Indikasjonsbildet domineres sterkt av effekter fra malmrester i de gamle grubene. 5. Blysinkgangen ga svake indikasjoner. Det ble observert tildels sterke indikasjoner på en rekke ganske godt ledende soner ved skjerpene mellom Hestklætten og Sommerhøgda. |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1949 |
| Geofysisk undersøkelse Storwarz Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.61;18 sider |
| Abstrakt: | |
| Det var stilt som oppgave ved målingene i gruben supplert med målinger i dagen å fastlegge beliggenhet og utstrekning av gjenstående malm over og under Storwatz Grube. Det er tidligere (1938 og 1944) utført geofysiske målinger over Storwartz Grube, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle: nr.14 og nr. 41. Ved disse undersøkelsene ble det observert indikasjoner på ledende soner hvis forløp ikke falt sammen med grubens konturer. Indikasjonene ble antatt å skrive seg fra gjenstående malmpartier, formodentlig over gruben. Ved foreliggende undersøkelse ble det utført 500 per. el. magn. induktive målinger (Turam). Målingene i dagen synes stort sett å ha bekreftet de resultater man før var kommet til. Målingene i gruben ga meget komplekse indikasjoner som det har vist seg å være meget vanskelig å tolke. Ved å sammenholde indikasjonsbildet fra gruben med indikasjonsbildet fra dagen har man dog kommet frem til anvisninger som kan få betydning for videre boringer. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0175.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0175.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0175.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0175.04 | Tipprøve |
|
||||
| ST0175.05 | Tipprøve |
|
||||
| ST0175.06 | Tipprøve |
|
||||
| 399664 | Tipprøve |
|
||||
| 399665 | Tipprøve |
|
||||
| 399666 | Tipprøve |
|
||||
| 399667 | Tipprøve |
|
||||
| 399668 | Tipprøve |
|
||||
| 399669 | Tipprøve |
|
||||
| 399670 | Tipprøve |
|
||||
| 399671 | Tipprøve |
|
||||
| 399672 | Tipprøve |
|
||||
| 399673 | Tipprøve |
|
||||
| 399674 | Tipprøve |
|
||||
| 400063 | Tipprøve |
|
||||
| 400064 | Tipprøve |
|
||||
| 400065 | Tipprøve |
|
||||
| 400066 | Tipprøve |
|
||||
| 400067 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 630903 m. | Nord: | 6946899 m. |
| Lengdegrad: | 11.5525440 | Breddegrad: | 62.6294880 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 22.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 550 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 0.9 % | 07.05.1998 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1691 - 1770 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1900 - 1905 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: | Røsjø Formation |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Granat | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Metagabbro | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer | |||
| Sidebergart | Semipel. kloritt-musk. skifer | Sedimentær | |
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :49 / 3 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Kvintus og Myrgruva ligger på østsiden av fjellet Kvintushøgda/Hestkletten og det er drevet et gjennomslag til Hestkletten gruve på andre siden av fjellet. Kvintus-forekomsten ble funnet og satt i drift i 1691 og drift i Myrgruva startet i 1694. Disse to gruvene ble drevet til gjennomsalg etter noen få år. Malmen var til og begynne med rik, men dette avtok raskt etter århundreskiftet og driften avtok, for så å bli nedlagt rundt 1770. Det ble tatt opp forsøksdrift igjen i Kvintusgruva i år 1900. Hestkletten gruve ble lenset i 1903 for så å drive gruvene sammen med et gjennomslag i 1905 i nordlige del av forekomsten. Hestkletten og Kvintusgruva ble drevet på samme malmsone som danner et skålformet lag med en lengde på ca. 700 m og bredde opptil 300 m. Malmsonen ligger på et strukturelt høyere nivå enn Storwartz-malmen i skifer- bergarter bare 25 m under gabbro-kroppen som dekker toppen av Kvintushøgda. Malmen det ble drevet på bestod av magnetkis med kobberkis og med underordnede mengder sinkblende og pyritt. Blyglans fantes i små mengder. Det står igjen et dårlig parti malm mellom Kvintus og Hestkletten. I dag ligger det store tipphauger utenfor gruveåpningene til de to gruvene. Alle stollinnganger er murt igjen og dels gjenfylt, slik at malm ikke kan sees i fast fjell. Det er imidertid mulig å komme inn i gruvene gjennom låst dør og de var åpne for publikum i 60-årene. Bergart blottet ved hovedfaringen til Kvintus er flattliggende klorittskifer med spredte mm-store pyrittkuber. Malm funnet på tipphaugene er stort sett av en type - massiv uregelmessig sliret magnetkis-kobberkis med hyppige fragmenter av klorittskifer og av kvarts. Fragmentene er dels rundede og opptil 1-2 cm i størrelse. Noe sinkblende opptrer assosiert med magnetkis. Omvandling består av kloritt+kvarts med slirer og linser av kvarts og karbonat. Det er også noe sericitt/muskovitt og biotitt, sistnevnte i form av porfyroblastiske flak. Prøvetaking: ST0176.01-3 fra tippen utenfor Myrgruben og Kvintus. ST0176.04: fra tippen NØ for hovedstollen til Kvintus. ST0176.05-6: Fra tippen utenfor stollen i nord. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1951 |
| Geofysisk undersøkelse over områder ved Storwartz Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.82;15 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble målt i følgende områder: 1. Vest for Gamle- og Nye Storwartz ned til setergrenda i Erlia (6,4 km2). 2. Nord for Nye Storwartz. 3. Syd for Gamle og Nye Storwartz og over Sommerhøgda (2,6 km2). 4. Mellom Gamle og Nye Storwartz. 5. Bly- og sinkmalmgangen ca. 250 meter øst for flotasjonsanlegget. Samt over skjerpene i området mellom Hestklætten og Sommerhøgda. Feltene 2, 4 og 5 ligger innenfor områder som tidligere er undersøkt (kfr. rapportene 14, 41 og 61). De nye målingene i disse 3 feltene ble gjort fordi det ved diamant- boringer og grubedrift er påvist malm som ikke, eller bare uklart, har gitt seg tilkjenne ved de tidligere målinger. Resultater av målingene: Område 1. Det ble ikke påvist ledende soner av interesse. 2. Det ble påvist flere tildels godt ledende soner av liten utstrekning 3. Det ble ikke påvist ledende soner av større interesse. 4. Indikasjonsbildet domineres sterkt av effekter fra malmrester i de gamle grubene. 5. Blysinkgangen ga svake indikasjoner. Det ble observert tildels sterke indikasjoner på en rekke ganske godt ledende soner ved skjerpene mellom Hestklætten og Sommerhøgda. |
| Singsaas, Per , 1969 |
| El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Singsaas, Per , 1965 |
| Elektromagnetiske borhullsmålinger Hestkletten og Kvintus Gruber, Prussubekkdalen, Bakkagjerdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.551/573/587;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative. Ved målingene i hullene fremkom ingen anomalier som gir grunnlag for å anta at malmen i Stor- wartz grube fortsetter med drivverdig mektighet videre mot øst. Hullet i Prussubekkdalen er påsatt vertikalt og boret til ca. 250 meter dyp. Det ble funnet tynne striper av magnetkis med noe kobberkis. Borhullsmålingene tyder ganske klart på at indikasjonene som framkom ved bakkemålingene skyldes de ovenfor nevnte kissriper som ligger i grønnstein i dyp fra 80 til 160 meter. Hullet ved Bakkagjerdet er 250 meter langt og påsatt med 52 grader fall mot øst. Det ble ikke funnet malm i hullet. Ved målingene i hullet ble det regis- trert en anomali som korresponderer med en markert knusningssone. Rapport nr. forts.: 587 |
| Aalen, O. E. , 1906 |
| Røros kobberverk. Kvintus og Hæstekletten grube. Plankart ca.1:1 070. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1043 |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne, 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0176.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.04 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.05 | Tipprøve |
|
||||
| ST0176.06 | Tipprøve |
|
||||
| 400044 | Tipprøve |
|
||||
| 400045 | Tipprøve |
|
||||
| 400046 | Tipprøve |
|
||||
| 400047 | Tipprøve |
|
||||
| 400048 | Tipprøve |
|
||||
| 400049 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 631444 m. | Nord: | 6947117 m. |
| Lengdegrad: | 11.5632470 | Breddegrad: | 62.6312520 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Kis Cu Zn Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 22.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 170 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 1131 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 1.39 % | 05.06.1998 | |
| Zn | 1.44 % | 18.03.2024 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1935 - 1935 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1935 - 1936 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1937 - 1972 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1943 - 1943 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1966 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1975 - 1975 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Essandsjø-Øyfjell Nappe | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Serisitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kalkspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Dyscrasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Elektrum | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Arsenkis | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Semipel. kloritt-musk. skifer | Sedimentær | |
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Malmen i Olavsgruva ble funnet på grunnlag av TURAM målinger i 1935, etterfulgt av diamantboringer. Driften kom i gang i 1937 og gruva ble nedlagt i 1972. Det ble produsert i alt 1.131 mill. t. malm med gjennomsnittlig 1.4 % Cu og 1.44 % Zn. Det var imidlertid kobber som var hovedprodukt, fordi sinkblenden var for jernrik til å gi et salgbart konsentrat. Som en kuriositet kan nevnes at det ble forsøkt å selge et magnetkis-konsentrat like etter 2. verdenskrig. Imidlertid viste det seg fort at magnetkis var for ustabilt og resulterte i kisbrann. Prosjektet ble derfor fort oppgitt. Malmen i Olavsgruva er del av samme forekomst som i eldre tid ble drevet i gruvene Nyberget (drevet 1650-1717) og Nye Solskinn (1861-1890). Malmen i Olavsgruva er forkastet ned 20 m i forhold til resten av den delen som var i Nyberget og Nye Solskinn. Forkastningen har retning NV-SØ. På midten av 1960-tallet var det meste av malmen i Olavsgruva drevet ut, men i forbindelse med geofysiske målinger for prospektering etter andre forekomster i nærheten, ble det i 1966 funnet indikasjoner på at det var en malmlinse over gruverommene etter driften. Dette ble bekreftet i 1967 og den såkalte Loftsmalmen gav grunnlag for drift fram til 1972, da all økonomisk mineralisering var drevet ut. Imidlertid er det beregnet at det fremdeles er ca. 170000 t igjen i forekomsten med 0.8-0.85 % Cu. Under driften i Olavsgruva ble det bygget opp et nytt flotasjonsverk på Storwartz (det gamle brant ned i 1946) og dette ble brukt til å ta spesielt sink ut av de gamle tipphaugene på Storwartz. Malmforekomsten har en utpreget plateform og er omlag 400 x 300 m i utbredelse og gjennomsnittlig 1-2 m i mektighet. Malmen er opptil 10 m tykk på grunn av folding, noe som sees i den såkalte Bergmannshallen. Disse foldingene danner utløpere av malmen, som den såkalte Loftsmalmen. Malmen består av magnetkis og kobberkis med en god del sinkblende. Den er uregelmessig båndet til sliret på cm-skala. Viktigste matriksmineraler er kvarts, sericitt og magnesium-rik kloritt, mens kalkspat opptrer lokalt. Umiddelbart nord for Olavsgruva ligger det en annen utstrakt malmforekomst, den såkalte Sigaren, også funnet ved hjelp av TURAM målinger. Sonen har en Ø-V utstrekning på ca. 550 m og er 50-60 m bred. Borhull har vist en mektighet på opptil 1-1.5 m med vesentlig impregnasjon av magnetkis og noe kobberkis. Det er uklart om denne mineraliseringen representerer en nedforkastet del av Olavsmalmen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944 |
| Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen. |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1945 |
| Elektromagnetisk undersøkelse Storwartzområdet (Kojedal-Sandnes) |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.41;24 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere undersøkelser i Storwartzområdet fremgår av GM rapportene nr. 4, 14 og 37. For grubeområdenes vedkommende er de resultater som meddeles i foreliggende rapport ikke utarbeidet på grunnlag av de nye målinger alene, men støtter seg også til de tidligere utførte målinger. Det var stilt som oppgave å undersøke om det i et ca. 19 km2 stort område nord og øst for Solskinns- feltet, mellom Kojedal og Sandnes skulle finnes malmforekomster av betydning. Samtidig skulle den tidligere observerte indikasjon nord for Olavsgruben undersøkes nøyere. Det var videre ønskelig å få gjort fullstendigere målinger over Storwartsmalmens mulige fortsettelse østover, samt også over denne grubes vestlige deler der man tidligere har observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene kom til å omfatte et område på 21,5 km2. Det ble ut- ført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra i alt 6 kabelanlegg. Den lang- strakte indikasjon (senere kalt Sigaren) nord for Olavsgruben ble nøyere fast- lagt. Det ble ikke indikert noen østlig fortsettelse av Storwartzmalmen. Den tidligere påviste forekomst nord for Bukkhaugen er noe større enn først an- tatt, arealet kan økes til ca. 32 000 m2. Forekomsten i Klasberget ble nøyere kartlagt, areal ca. 12 000m2. I det rekognoserte område ble det ikke observert indikasjoner av betydning. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1981 |
| Turammålinger Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 sider |
| Abstrakt: | |
| De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981. |
| Singsaas, Per , 1969 |
| El.magm.borhullsmålinger Nordgrubefeltet og Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.851;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Målingene omfattet 2 hull i Nordgrubefeltet (104 A og 134) og 3 hull i Storwartzområdet (73, 128 og 132). De to første er boret vest for Røsjøen. Borhull 104- som er målt før (Rapport nr. 782)- er påsatt vertikalt på basis av bakkemålinger. Hullet er 584 meter dypt og har 100 meter avvik mot øst, noe mindre mot syd. Hull 104 A og hull 104 B er avkilt fra hull 104 henholdsvis mot nord og mot syd. Hullene 104, 104 A og 104 B traff kis i ca. 550 meter dyp. Denne malmsone antas å danne fortsettelsen av Kongens-malmen vest for Rødalsforkastningen. Ved målingene i borhull 104 A ble det - likedan som tidligere i borhull 104 - observert meget sterke anomalier på malmsonen. Målingene tyder på at hullet står i nordre kant av den indikerte leder. Borhull 134 er påsatt vertikalt ca. 500 meter vest for borhull 104. Hullet er 680 meter dypt og har noenlunde samme avvik som hull 104. Hull 134 traff ingen kissoner av betydning. Målingene viser at hullet står 50-75 meter nord for malmsonens nordre kant. Hull 73 i Storwartzområdet er satt ned på "Sigaren". Hull 128 står syd for Olavsgruben og hull 132 like nord for Hestklætten grube. Også målingene i disse hull ga opplysninger av interesse.Jfr. Rapp. 833. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| ST0350.01 | Fastfjell |
|
||||
| ST0350.02 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Fylke: | (Ingen koordinater) |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | ||
| Element(er): |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 631444 m. | Nord: | 6947088 m. |
| Lengdegrad: | 11.5632190 | Breddegrad: | 62.6309920 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis Co |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 25.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 120 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 4 % | 25.10.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1660 - 1717 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1861 - 1890 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1935 - 1935 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1966 - 1966 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1967 - 1967 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1975 - 1975 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund Group | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Ilmenitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Dyscrasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Vismut | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kloritt-muskovittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :257 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer | |
| Sidebergart | Minerallineasjon | Retn./Stupn. :32 / 21 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Nyberget og Nye Solskinn er to gruver drevet på samme forekomst, og er forbundet med et gjennomslag. Selve forekomsten er oppstykket som følge av folding og noe forkastningsaktivitet. Det er derfor naturlig å beskrive disse sammen. Nyberget (etter tysk Neu Berg) ble åpnet i 1650-1651. Gruva ble erklært tømt allerede i 1713, men driften fortsatte fram til 1717. I 1856 ble "Nye Solskinns Skurf" omtalt og i 1861 ble denne åpnet som Nye Solskinn gruve. Driften i gruva pågikk da fram til 1890. Tilsammen ble det tatt ut ca. 120000 tonn malm og gråberg fra disse gruvene. I følge Bøckman (1942) er det fra Nyberget og Solskinnsgruvene (Nye og Gamle) utvunnet ca. 60000 tonn smeltemalm som gav 2500 tonn kobber, dvs. inneholdt ca. 4 % kobber. Totalt er det tatt ut vel 200000 tonn materiale fra de tre gruvene. Arealet på driftene i Nyberget er ca. 10000 m², mens Nye Solskinn kun er 2500-3000 m². Tilsammen er det oppfart over en lengde på ca. 300 m langs fallet (dvs. NV) og maksimalt 80 m i bredden. Det er forøvrig også samme malmforekomst det er drevet på i Olavsgruva (ST0350). Malmen er i dette tilfelle forkastet ned ca. 20 m langs en NV-SØ forkastning. Fortsettelsen i NØ som ble Olavsmalmen ble funnet i 1936. Nyberget gruvet er i dag tilgjengelig som museumsgruve sammen med Olavsgruva. Malmsonen er ikke blottet i dagen. I faringen bak kaféen er det kvartsrik granatholdig kloritt-muskovittskifer med porfyroblastisk biotitt. Det går en steinsatt faring inn i gruva mot NV nedenfor kaféen på sørsiden av veien. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Jøsang, Ottar , 1964 |
| En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider |
| Abstrakt: | |
| A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area. |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944 |
| Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen. |
| Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935 |
| Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider |
| Abstrakt: | |
| Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner. |
| Singsaas, Per , 1968 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp. |
| Singsaas, Per , 1971 |
| El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider |
| Abstrakt: | |
| Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier. |
| Singsaas, Per , 1967 |
| Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning. |
| Singsaas, Per , 1981 |
| Turammålinger Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 sider |
| Abstrakt: | |
| De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981. |
| Aalen, O. E. , 1902 |
| Røros kobberverk. Nyberget og Nye Solskinnsgrube, plan- og profil- kart 1:1070. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1040 |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript. |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne. 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| Nye Solskinn-1 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.04 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.05 | Tipprøve |
|
||||
| ST0389.06 | Tipprøve |
|
||||
| 400040 | Tipprøve |
|
||||
| 400041 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Borkjerner: Gamle solskinn |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Rosse (5025) |
| Kart 1:50000: | Røros (1720-3) | Kart 1:250000: | Røros |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 631866 m. | Nord: | 6947392 m. |
| Lengdegrad: | 11.5716820 | Breddegrad: | 62.6335740 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 25.okt.2001 av Terje Bjerkgård) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 90 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 3 % | 25.10.2001 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1673 - 1720 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1870 - 1889 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
| 1905 - 1917 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium | |
| Genese: | Vulkeks | Form: | Uregelmessig | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Ordovicium |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Rørosdekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Aursund | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Epidot | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Sidebergart | Kloritt-muskovittskifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Gamle Solskinns gruves forekomst ble funnet i 1673. Allerede i 1691 var imidlertid malmen svært dårlig og driften ble innstilt omkring 1720. I 1870-årene ble igjen en liten drift gjenopptatt, men p.g.a. stort innhold av magnetkis ble gruva igjen nedlagt i 1890. Det var også mindre drift etter århundreskiftet, blant annet under 1.verdenskrig. I denne siste perioden ble malm hovedsaklig tatt fra utgående. I følge gruvekartet danner forekomsten en uregelmessig skålform med utgående både i nordøst og sørvest. Driftene har en lengde på ca. 230 m i NØ-SV retning og en bredde på 50-60 m. Totalt areal på driftene er således i overkant av 10000 m². Det er sannsynlig at Gamle Solskinnsforekomsten er en del av den samme forekomsten som Olavsgruva (ST0350) og Nyberget/ Nye Solskinn (ST0389), men er avrevet under folding og forkastningsaktivitet. I dag er gruva gjenfylt og stort sett utilgjengelig, men endel dagskjæringer gir likevel opplysninger om deler av mineraliseringen. Massiv finkornet magnetkis med mindre mengder kobberkis opptrer i opptil 0.5 m linser og lag, konkordant med omgivende kvartsrik og sericittholdig klorittskifer. Skiferen inneholder også spredte mm-store granater. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Kullerud, Gunnar , 1947 |
| Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet. |
| ;NTH Bergavd.;AVHANDLING |
| Aalen, O. E. , 1884 |
| Røros kobberverk. Gamle Solskinnsgrube, 1: 537. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1041 |
| Kvalheim, A. , 1939 |
| Røros kobberverk Solskinnfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1365;8 sider |
| Abstrakt: | |
| Dokumentet er en uttalelse til Handelsdepartementets Industrikontor ang. forslag fra A/S Røros Kobberverk om diamantboring i Solskinnsfeltet m.m. Det resymerer resultatene fra tidligere undersøkelse, og gir anbefalinger relevant til en videre oppfaring av forekomsten og tilretteleggelse for drift. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944 |
| Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 sider |
| Abstrakt: | |
| Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen. |
| Singsaas, Per , 1981 |
| Turammålinger Solskinnsfeltet. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 sider |
| Abstrakt: | |
| De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981. |
| Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
| H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript. |
| Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne. 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920. |
| K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942. |
| T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| G. SOLSKINN 20-1 | Tipprøve |
|
||||
| ST0390.01 | Tipprøve |
|
||||
| ST0390.02 | Tipprøve |
|
||||
| ST0390.03 | Tipprøve |
|
||||
| ST0390.04 | Tipprøve |
|
||||
| 400038 | Tipprøve |
|
||||
| 400039 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |