English version
	???? DATABASEN
	Registrering 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 19.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	4 %	25.10.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1660 - 1717	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1861 - 1890	Regulær drift	Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
	1935 - 1935	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1966 - 1966	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1967 - 1967	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU
	1975 - 1975	Geofysikk	Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:	Vulkeks	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

Ordovicium

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Rørosdekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Aursund Group

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Valleriitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Dyscrasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Vismut	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Sidebergart	Kloritt-muskovittskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Sidebergart	Foliasjon	Strøk/Fall :257 / 30	Post-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Sidebergart	Minerallineasjon	Retn./Stupn. :32 / 21

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Nyberget og Nye Solskinn er to gruver drevet på samme forekomst, og er forbundet med et gjennomslag. Selve forekomsten er oppstykket som følge av folding og noe forkastningsaktivitet. Det er derfor naturlig å beskrive disse sammen. Nyberget (etter tysk Neu Berg) ble åpnet i 1650-1651. Gruva ble erklært tømt allerede i 1713, men driften fortsatte fram til 1717. I 1856 ble "Nye Solskinns Skurf" omtalt og i 1861 ble denne åpnet som Nye Solskinn gruve. Driften i gruva pågikk da fram til 1890. Tilsammen ble det tatt ut ca. 120000 tonn malm og gråberg fra disse gruvene. I følge Bøckman (1942) er det fra Nyberget og Solskinnsgruvene (Nye og Gamle) utvunnet ca. 60000 tonn smeltemalm som gav 2500 tonn kobber, dvs. inneholdt ca. 4 % kobber. Totalt er det tatt ut vel 200000 tonn materiale fra de tre gruvene. Arealet på driftene i Nyberget er ca. 10000 m², mens Nye Solskinn kun er 2500-3000 m². Tilsammen er det oppfart over en lengde på ca. 300 m langs fallet (dvs. NV) og maksimalt 80 m i bredden. Det er forøvrig også samme malmforekomst det er drevet på i Olavsgruva (ST0350). Malmen er i dette tilfelle forkastet ned ca. 20 m langs en NV-SØ forkastning. Fortsettelsen i NØ som ble Olavsmalmen ble funnet i 1936. Nyberget gruvet er i dag tilgjengelig som museumsgruve sammen med Olavsgruva. Malmsonen er ikke blottet i dagen. I faringen bak kaféen er det kvartsrik granatholdig kloritt-muskovittskifer med porfyroblastisk biotitt. Det går en steinsatt faring inn i gruva mot NV nedenfor kaféen på sørsiden av veien.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Jøsang, Ottar , 1964

	En mikroskopisk undersøkelse av en del av Røros-malmene.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.228;180-216 sider

Abstrakt:

A microscopic examination of a collection of polished sections from some of the ores in the Røros area was carried out and the different ore minerals were described. The replacement processes and the age sequences of some of the ore minerals are described for each of the examined ore occurrence, and the different occurrences are compared. The frequent occurences of valleriite and cubanite gives a minimum temperature for the crystallisation of the copper minerals in most of the ores. Chalcopyrite often can be seen to replace pyrrhotite and furthermore, frequently the chalcopyrite occurs as thin veins in cataclastic minerals, both ore minerals and silikates. These observations lead to the conclusion that in most of the ores in the Røros area, the solutions containing copper came through cracks and cataclastically deformed parts of the pyrrhotite-sphalerite ores; and that the copper minerals, at least to some extent, were precipitated by the reactions of these solutions with the pyrrhotite. The finding of pentlandite in the ores in the Lossius mine fields indicates that these ores are of liquidmagmatic origin, thus differentiating these ores from the oter examined ores in the Røros area.

Kullerud, Gunnar , 1947

	Geologisk beskrivelse av Olavsgruben og de andre grubene i Solskinnsfeltet.

;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Singsaas, P.; Brækken, H. , 1944

	Geofysiske undersøkelser Solskinnsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.37;13 sider

Abstrakt:

Oppgaven var å undersøke om det i Østre Storwartz-område skulle finnes driv- verdige malmforekomster. Etter kobberverkets ønske ble feltet utvidet mot syd slik at man fikk gjort nye målinger i Solskinnsfeltet. Det var viktig å få fastlagt utstrekningen av Olavs-malmen noe nøyere. Olavsmalmen ble funnet ved el.magn. målinger i 1935 GM Rapport nr. 4. Også ved foreliggende undersøkelse ble det gjort el.magn. målinger (turam) dels ved induktiv, dels ved konduktiv strømtilførsel til undergrunnen. Det ble målt et felt på 4,5-5 km2. Målingene ga grunnlag for en detaljert og nøyaktig bestemmelse av Olavsmalmens utstrek- ning. Malmrestens i Gamle Solskinn Grube ble også nøyere kartlagt. Over Ny- berget- og Nye Solskinn Gruber ble det ikke observert indikasjoner på gjen- stående malm. Målingene over Hestkletten- og Kvintus Grube viser at det gjen- står mindre partier malm langs gruberummenes yttergrenser og i mittelen mellom dem. Østre del av malmen i Nye Storwartz Grube faller inn under Hestkletten Grube. Det kan foreløpig ikke sies noe sikkert om Storwartzmaømen fortsetter videre mot øst. Ved målingene ble det dessuten observert indikasjoner på en langstrakt leder beliggende 100 meter nordvest for Olavsmalmen og likedan på en mindre leder beliggende ca. 400 meter nord for Bukkhaugen.

Brækken, H.; Welde, H.; Jensen, Matz , 1935

	Elektrisk (elektromagnetisk) undersøkelse Storwartzfeltet

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.4;2 sider

Abstrakt:

Det ble utført 500 per. elektromagnetiske induktive målinger (Turam) innenfor kabelsløyfer av noe varierende størrelse, eksempelvis 800 x 800 meter, 800 x 1 000 meter. På enkelte steder ble det foretatt kontrollmålinger med direkte strømtilførsel til undergrunnen. Magnetfeltets styrke og fase ble kartlagt såvel i vertikal som horisontal retning. I Gråhøgda ble det ikke funnet ledende soner. I Klasberget ble det observert tildels sterke indikasjoner på to flattliggende plateformete ledere av relativt liten utstrekning nær dagen. Den betydligste indikasjonen ble funnet i Solskinnsfeltet i partiet nord for Nyberget og Ny Solskinn Grube. De fore- liggende data tyder på at den indikerte leder har form som en plate. Dens ut- strekning Øst-Vest er ca. 450 meter. Målingene tillater ikke å trekke sikre slutninger angående dypet ned til platen. Heller ikke lar det seg gjøre å fastlegge plategrensene nøyaktig. Målingene tyder sog avgjort på at den indi- kerte leder fortsetter på dypet mot Nyberget og Ny Solskinn. Ved Hestkletten Grube og Gamle Solskinn Grube ble det observert svakere indikasjoner.

Singsaas, Per , 1968

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.750;6 sider

Abstrakt:

Det har vært utført en rekke geofysiske undersøkelser i Storwartzområdet,kfr. rapportene nr. 4, 14, 37, 41, 61, 82 og 714. I første periode av foreliggende undersøkelse ble det foretatt nøyere kartlegging av "Sigarettene" og andre ledende soner som dekkes av Klættjern. I første periode ble det dessuten målt over Loftsmalmen i Olavsgruva. Under disse målingene ble det observert varia- sjoner i feltstyrken som kunne tyde på at det opptrer en dypereliggende leder i partiet syd for Olavsgruva. Dette ble forsøkt klarlagt i den andre periode av oppdrag 750. Ved målingene på isen over Klættjern ble det observert indikasjoner på flere relativt gruntliggende ledende soner. Deres utstrekning er begrenset. "Sigarettene" har størst utstrekning. Malmsonene i loftet over Olavsgruva ble nærmere klarlagt. indikasjonsbildet i partiet syd for Olavsgruva er uklart og tillater ikke sikre angivelser. I et borehull påsatt i det aktuelle parti ble det påtruffet tynne kisstriper i 160 meters dyp.

Singsaas, Per , 1971

	El.magn.- og selvpotensialborhullsmålinger Storwartzområdet, Ler- gruvbakken, Kongens Grube.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.971/996;12 sider

Abstrakt:

Det fremlegges i denne rapport måleresultater fra i alt 37 hull. Noen få av disse er målt under tidligere oppdrag, og det kan derfor være grunn til å vise til rapportene nr. 532, 782 og 851. I 16 hull er det utført både EM- og SP-målinger, i 16 hull bare EM- og i 5 hull bare SP-målinger. Det er målt 14 hull i Storwartzområdet, 19 i Lergruvbakken og 4 ved Kongens grube. De fleste hull er boret på basis av resultater fra tidligere EM-bakke- målinger (Turam). Formålet med borhullsmålingene var å bidra til bedre for- ståelse av resultatene fra boringene og derigjennom skaffe grunnlag for sikrere tolkning av de foreliggende data fra bakkemålingene. Borhullsmålingene har gitt mange viktige opplysninger. Det var overraskende at malmsonene i Lergruvbakken nesten ikke ga SP-anomalier.

Singsaas, Per , 1967

	Geofysisk undersøkelse Storwartzområdet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.714;7 sider

Abstrakt:

Tidligere rapporter: nr. 4, 14, 37, 41, 61 og 82. Første del av oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av "Sigaren", en malmsone som ligger like nord for Olavsmalmen i 80-100 meter dyp. "Sigaren" ble funnet ved Turammålinger i 1943 og ytterligere undersøkt i 1944 (Rapport 37 og 41). I 1943/44 forårsaket Olavsmalmen sterke indikasjoner som forstyrret målingene over "Sigaren". Siden er Olavsmalmen på det nærmeste utdrevet, og en antok derfor at en nøyere kartlegging av "Sigaren" ville lykkes bedre nå enn i 1943/44. Videre skulle det måles mer over "Sigarettene" som ligger mellom "Sigaren" og Klættjern. Oppgaven gikk dessuten ut på å gjøre nye målinger syd for Olavsgruben med tanke på lokal- isering av eventuelle dyptliggende forekomster. De innledende måliner over "Sigaren" omfatter et par orienterende linjer inn over Olavsmalmen, og det ble observert indikasjoner som kunne tyde på at det gjenstår malm i gruben. Opp- gaven kom derfor til å omfatte en klarlegging også av dette forhold. Siste del av oppgaven besto i rekognoseringsmålinger i et 5 km2 stort felt nord for tidligere undersøkte områder ved Storwartz. RESULTATER: "Sigaren" og "Sigarettene" ble nøye kartlagt. Nordre del av en gjenstående malmsone i Olavsgruben ble kartlagt. Det ble ellers ikke påvist ledende soner av betyd- ning.

Singsaas, Per , 1981

	Turammålinger Solskinnsfeltet.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1385;13 sider

Abstrakt:

De er utført Turammålinger i alt 6 ganger på Olavsmalmen. Målingene i 1975 ble utført på NGU's initiativ uten tanke på malmfunn. Målingene ble gjort fordi en ønsket å få kartlagt det "endelige" feltbilde over forekomsten etter at driften i Olavsgruva var innstilt for godt. Rapporten summerer opp resultatene fra alle utførte Turammoppdrag på Olavsmalmen i årene 1935, 1943, 1944, 1966, 1967 og 1975. Oppdatert versjon pr. 1981.

Aalen, O. E. , 1902

	Røros kobberverk. Nyberget og Nye Solskinnsgrube, plan- og profil- kart 1:1070.

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 1040

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

H. Dahle, 1894: Røros Kobberværk (1644-1894). Trykket manuskript.

Johan Braastad 1920: Beskrivelse av Rørosgruberne. 56 pp. Norges Geologisk Undersøkelse 1920.

K.L. Bøckman 1942: Rørosviddas malmforekomster, in Rørosbokkkomiteen (ed.) Rørosboka, vol 1, p.53-71. Globusforlaget A/S, Trondheim 1942.

T. Gjestland, 1992: Gruvene i Storwartzfeltet, 32 p. Published by Bergstuderendes Forening, Olavsgruvas venner.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	Nye Solskinn-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.01	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv finkornet magnetkis med cm-store uregelmessige linser med kobberkis og litt sinkblende. Inneholder forøvrig enkelte delvis rundede fragmenter av kvarts og skifer. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.02	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massivt 3-5 cm bånd av kobberkis med avlange slirer av magnetkis og dels rundede kvarts-fragmenter. Båndet er omgitt av kvartsbåndet klorittskifer med spredt porfyroblastisk biotitt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.03	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Semimassiv/massiv magnetkis-kobberkis-sinkblende, hvor sulfidene danner avlange linser og aggregater sammen med hyppige kvarts- og biotitt-klorittskifer fragmenter. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.04	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Granatrik kvarts-klorittskifer med hyppige mm-store "plater" av kobberkis og magnetkis. Granat opptrer i form av mm-store porfyroblaster. Ellers noe biotitt på kløvflatene. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.05	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv, mm-båndet kobberkis-magnetkis. Enkelte mm-store fragmenter av kvarts og kloritt. Båndingen skyldes deformasjon. Antall registrerte elementanalyser = 1
	ST0389.06	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 3 Kommentar: Massiv finkornet magnetkis-sinkblende-kobberkis malm med sulfidene ujevnt fordelt mellom rundede 1-3 cm store kvartsfragmenter og mindre fragmenter av kloritt. Antall registrerte elementanalyser = 1
	400040	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1
	400041	Tipprøve	Prøvetaker: MINDEX ASA Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse