English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 016 Indre Gressdal
	(Objekt Id: 1032) (Sist oppdatert: 14.01.1997)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1899 - 1899	Røsking
	1918 - 1919	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Vaddas Gruver
	1954 - 1954	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1970 - 1972	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
	1970 - 1972	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Breksjesement	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	10 / 75	Retning:	190
			Feltstupning:	20

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddas Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oksfjord

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Spinell	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Antofyllitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Diopsid	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Arsenkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Vismut	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hedleyitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Fahlerts	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Malakitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Idaitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Covellin	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Markasitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Blyglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Boulangeritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Mackinawitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Bornitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Banded amphibole-mica schist	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :10 / 75	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :10 / 75	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Foldeakse	Retn./Stupn. :190 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Mineraliseringen i Indre Gressdal ble funnet like før 1900 i forbindelse med undersøkelsene av Røieldalforekomstene. Noe skjerpearbeid ble gjort i denne første perioden. De største skjerpearbeidene og drift av undersøkelsesstoll ble gjort i 1918-19 - forut for det var det bygget en provisorisk kjørevei innover Gressdalen med bru over elva. Stollen ble drevet 52 m inn, hor den traff malmen, og herfra ble det drevet korte (8-10 m) feltorter til hver side (Lund 1920). Det ble utført geologiske undersøkelser i Indre Gressdal i 1954 av A/S Norsk Bergverk, og EM-målinger (Minigun) i 1972 ved A/S Bleikvassli Gruver. I Bleikvassli-perioden, 1969-72, ble det også utført geologiske studier og prøvetaking (Lindahl 1974). Mineraliseringen ligger innerst i Gressdalen, omkring vannskillet, hvor drenering skjer sørover til Røieldalen og nordover til Gressdalen. Malmens utgående ligger i en høyde av ca. 750 m.o.h. Den beste delen av malmen har utgående over en lengde på 900-1000 m, som bare delvis er blottet. Strøkretningen er her nord-sør, men videre sørover mot Røieldalen dreier den mot sørvest. Ca. 500 m SSV for hoveddelen av utgående er det i Røieldalens nordlige dalside et par små skjerp på samme mineralisering. Malmens fall er hele tiden mot øst, og varierer mellom 60 og 90°, vanligst rundt 75-80°. Malmen er i hovedtrekk konkordant skifrene, men det kan synes å være en diskordans mellom Oksfjordskiferen, som forekomsten ligger i, og den "kontaktmetamorfe" serien. Det er også i undersøkelsesstollen funnet en diskordans mellom heng- og liggbergartene, uten at et slikt forhold kan finnes i dagen. Malmen hører hjemme i et mineralisert nivå som er benevnt Birtavarre-sonen. Det er en magnetkismalm som er Cu-rikere enn mineraliseringene i Vaddas-nivå. I Indre Gressdal er ikke malmen på samme måte som disse så karakteristisk "knadd", men er mer en breksjetype. Karakteristiske mineralogiske trekk er at svovelkis mangler helt som primært mineral, og den fører meget vanlig arsenkis. Malmen er uregelmessig i mektighet, kanskje spesielt i den nordlige delen. Det forekommer ganger og sprekkefyllinger av sulfider ut i sidesteinen. I tillegg kommer sleppesonen i ligg av malmen inne i stollen med en impregnasjon av bornitt og kobberkis. Malmsonens mektighet kan derved komme opp 3-4 m, men er vanligvis tynnere, og kanskje i gjennomsnitt av det som er blottet i dagen, ca. 1 m. Sidesteinen er en bergart som er inkludert i Oksfjordskifer, men er noe forskjellig fra denne bergart i utseende. Den er relativt lys og finkornig, og i brudd som en hornfels. Vogt (1920) beskriver sidesteinen som en stripet glimmerskifer-kvartsitt med amfibolittinnleiringer. Undersøkelse av bergarten i tynnslip viser at den er en hornfels. Vogt (1919) sier at forekomsten ligger i inverterte bergarter. I malmsonen kan det ses en markert foldning med akseretning mot sør, med fall fra 0-40°. Dette passer med hovedfolderetningen i området i Oksfjordskiferen. Denne akseretningen vil sannsynligvis også være retningen på malmaksen i forekomsten. Det er også registrert en foldeakse som faller 70-80° mot NNØ, men om denne har hatt noen innvirkning på malmen er umulig å si ut fra de undersøkelser som hittil er gjort. Analyse av noen typiske prøver av råmalmen gir fra 1.2 til 14.4 % Cu og opptil 1.5 % Zn. Vogt (1920) sier at det var mulig å få et skeideprodukt med 10 % Cu, og enkelte stykker ble rapportert å kunne holde 15 % Cu. Sinkblende fra forekomsten er den som er mest jernrik av alle forekomstene i feltet. Cd-innholdet er relativt høyt. Innholdet av Co og Ni ligger distinkt lavere enn i Vaddas-nivå med mineraliseringer. As-innholdet i Cu-konsentratet (0.03 %) er det høyeste som er funnet i Cu-konsentrater fra feltet. Dette kunne en også vente pga. mengden med arsenkis i malmen, men det synes som om svært lite av den har gått til Cu-konsentratet ved flotasjonen. Cu-konsentratet er meget rikt, 31.4 % Cu (nedknusing -80 mesh, 1. rensetrinn i batchforsøk). Store deler av utgående til forekomsten er overdekket, spesielt de sørligste deler. Det ble derfor foretatt EM-målinger over forekomsten i 1972. Målingene viste tildels en god leder, mens det i den sørlige delen kun er svake indikasjoner. Også i den sørlige delen skulle en imidlertid anta god ledningsevne i malmen, som f.eks. ved skjerp 2, en synk med 0.5-1 m massiv malm.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, T. , 1919

	Kort oversikt over resultatene av de geologiske undersøkelser ved Vaddasfeltet i 1918 og 1919.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 563;9 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler arbeidene gjort i 1918 og 1919 basert på geologiske feltarbeid. Likheten mellom Sulitjelma og Vaddas understrekes. Beskriver kisforekomstene som knyttet til randpartiet av et stort gabbrofelt. Under det ligger sedimenter. En kort beskrivelse av sedimentpakken gabbroen og malmforekomstene gis. Blokkforkastningene og spranglengden i området diskuteres. Etter feltarbeidene i 1919 beskrives sulfidforekomstene stratigrafisk både fra randsonen av gabbroen i sedimentene under.

Lund, K. , 1920

	Kortfattet beskrivelse av A/S Vaddas Gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 562;10 sider

	Abstrakt:
	Rapporten er vesentlig en teknisk vurdering anno 1920. Historikk om undersøkelse/eierforhold nevnes. Videre beskrivelse anleggsarbeid, gruvedrift, mulig oppredning og smelting og undersøkelser for utbyggning av vannkraft. Framtidig forslag om utbygging og kalkyle legges fram.

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 3909 16,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

517315 m.

Nord:

7738921 m.

Lengdegrad:

21.4484210

Breddegrad:

69.7577470

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 3910 16,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

517895 m.

Nord:

7739511 m.

Lengdegrad:

21.4635560

Breddegrad:

69.7629980

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Også i den sørlige delen skulle en imidlertid anta god ledningsevne i malmen, som f.eks. ved skjerp 2, en synk med 0.5-1 m massiv malm.

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 3911 16,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

517945 m.

Nord:

7739671 m.

Lengdegrad:

21.4648830

Breddegrad:

69.7644300

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 4

(Objekt Id: 3912 16,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

518045 m.

Nord:

7739901 m.

Lengdegrad:

21.4675190

Breddegrad:

69.7664850

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse