English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 021 Grytlia
	(Objekt Id: 1037) (Sist oppdatert: 12.02.2018)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1907 - 1908	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
	1953 - 1953	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1953 - 1954	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1954 - 1954	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1970 - 1972	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	160 / 60	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddas Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Antofyllitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Spinell	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Apatitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Zirkon	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Granat	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Staurolitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Mackinawitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Amphibolite	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :160 / 60	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :160 / 60	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Undersøkelsesarbeidene i Stoll I-nivå og driften av undersøkelsesstollen ble gjort i 1907-08. Det er tilsammen drevet ca. 90 m undersøkelsesort. Mineraliseringen som er betegnet Stoll I ligger vest for stollene A og B i Vaddas gruve. Utgående ligger i amfibolitt tilhørende den "kontaktmetamorfe" serie, i en høyde av 760 m.o.h. Amfibolitten er gjerne migmatittisert, som kan ses ved breen nord for utgående. Mineraliseringen er i hovedtrekk konkordant med skifrene, og fallet varierer mellom 50 og 70° mot vest. Den litostratigrafiske avstand mellom malmen i Stoll I og mineraliseringene i Vaddas-nivå er ca. 200 m. Utgående kan påvises i en lengde av omkring 400 m som rustsoner med flere skjerp ved, og like nord for Stoll I, og med et par skjerp ca. 250 m sør for stollen. Mineraliseringen har gitt elektromagnetisk anomali. Nord og sør for den strekningen som mineraliseringen kan følges med de elektromagnetiske målinger, er det steile botndalsider hvor det i fortsettelsen kan ses svake rustsoner. Terrenget er her meget vanskelig tilgjengelig. Mineraliseringen har gitt kraftigst EM-anomali nord for påhugg av Stoll I med en lengde på ca. 50 m. Utgående er oppskjerpet i en lengde av ca. 90 m nordover fra stollens påhugg. Mineraliseringen er mer uregelmessig enn malmen i Vaddas-gruven. Det er flere parallelle tynne og tykkere sulfidbånd og -årer i en sone på opptil 10 m. Vogt (1920) sier om malmen: "I stollen har man overskåret to parallelle malmganger ca. 6 m fra hinanden. Den ytterste er tynd. Den inderste gang fører 2-4 m tyk malm. I dagen nær stollen har man i en længde av ca. 90 m ved dagbrud avgrenset malm, noget uregelmæssig, men fleresteds 2-3 m tyk og ledsaget av flere impregnationer. I impregnationssonen, som måtte medtas ved drift, findes 1-2 tommer tykke striper av ren svovelkis". Malmen i Stoll I er en svovelkis-magnetkismalm. Den er grovkornet, med poikiloblastiske svovelkiskrystaller på opptil 5 cm. På grensen malm-sidestein er det funnet en alernerende bånding mellom sulfider og magnetitt i tykkelse på ca. 10 cm. Utenom svovelkis og magnetkis har malmen kobberkis som gjerne er konsentrert ved svovelkiskrystallene. Malmen har lite sinkblende, <0.05 %. Cu-gehaltene ligger omtrent på samme nivå som i Vaddas gruve. Det er oppgitt 1.4-2.2 % Cu i massiv malm, og 0.7-1.4 % Cu i impregnasjoner. Analyser av råmalm og kiskonsentrat viser meget høye Co-gehalter. I gjennomsnitt er innholdet omkring 0.3 % i råmalmen. Co foreligger i svovelkis, og det kan vanskelig fås noe konsentrat med mer enn 1 % Co. Verdien i malmen ligger i kobberet som forekommer i en mengde av ca. 2 % i den beste del av malmen. Cd-innholdet i sinkblende er høyt (gjennomsnitlig 1.3 %), men det er så lite sinkblende tilstede at det ikke vil lønne seg å lage noe Zn-konsentrat hvor Cd ville havnet.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Holmsen, H. , 1910

	Indberetning fra en i juli måned 1910 fortagen inspektionsreise til Kåfjord, Badderen og Øxfjorddalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2426;6 sider

Abstrakt:

Følgende synspunkter er fremsatt: Kåfjord gruver. Det gjennstår lite brytningsverdig malm og en undersøkelsesdrift anslått til 35 000 er anbefalt. Badderen: Malmfeltet betraktes som ikke stort og som i tillegg til vanskelig beliggenhet medfører at utsiktene for drift ikke er god, men et undersøkelsesprogram anslått til kr. 40 000 er foreslått. Vaddasgaisa: Mulighetene for drift betraktes som meget gode og et undersøkelsesprogram for Nedre Vaddas, Rippis, Ripper vand, Lankavarre etc. Anslått til kr. 120 000 er anbefalt.

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1955

	Geofysiske undersøkelser Vaddas gr./Loftani - Rieppis

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.139;18 sider

Abstrakt:

Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) i et 7,5 km langt felt (arel ca. 5 km2). Ved målingene ble det påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning, sammenheng og dyp. Dels korresponderer sonene med tidligere kjente malmganger, dels opptrer de som tidligere ikke iaktatte paraleller. Sonene gir tildels sterke indikasjoner. I rapporten foreslås orienterende boringer på de mest lovende soner. Det påpekes i rapporten at meget lange soner kan gi sterke el. magn. indikasjoner uten at det foreligger malmmektigheter av betydning.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	GRYTLIA-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1 Kommentar: Massiv py-po malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	GRYTLIA-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1 Kommentar: Massiv py-po-cpy malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	GRYTLIA-3	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 1 Kommentar: py-åre i semimassiv po i amfibolrik matriks Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Prospect 1

(Objekt Id: 32855 21,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522504 m.

Nord:

7743328 m.

Lengdegrad:

21.5838820

Breddegrad:

69.7968670

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5544 - 021 Grytlia

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
GRYTLIA-1	Tipprøve	25900	1000	10	598	56	5.2	10.0
GRYTLIA-2	Tipprøve	49100	770	10	1700	30	5.7	46.0
GRYTLIA-3	Tipprøve	25870	320	6	3080	34	3.3	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
GRYTLIA-1	-.1	-.1	4	5.0	10	13.00	2	-1	3
GRYTLIA-2	-.1	-.1	2	8.0	-10	8.00	2	-1	2
GRYTLIA-3	-.1	-.1	1	5.0	-10	7.00	-1	-1	2

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
GRYTLIA-1	34.00	5.00	-1.00	-1.00	76	32	620	36.90	-1.00
GRYTLIA-2	37.00	6.00	-1.00	-1.00	73	29	581	39.70	-1.00
GRYTLIA-3	22.00	4.00	-1.00	-1.00	9	2	227	44.90	-1.00

------------------

Prøvenr.	U*	W*	Nb*	Ta*	Sc*	Ti*	Te*
GRYTLIA-1	-1.00	-1	-1.00	-1.00	12.00	2440	-1.00
GRYTLIA-2	-1.00	-1	-1.00	-1.00	10.00	2210	-1.00
GRYTLIA-3	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	-50	-1.00

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse