English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 022 Loftani
	(Objekt Id: 1038) (Sist oppdatert: 20.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Co	0.05 %	20.03.2024
	Cu	1.2 %	14.01.1997
	Zn	0.1 %	20.03.2024

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1907 - 1908	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruber
	1953 - 1954	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Norsk bergverk
	1953 - 1954	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Norsk bergverk
	1954 - 1954	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Norsk bergverk
	1970 - 1972	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
	1972 - 1972	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Grovkornet (>3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	170 / 60	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddas
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Antofyllitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Spinell	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amphibolite	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :170 / 60	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :170 / 60	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Undersøkelsesarbeidene på Loftani er gjort i den tidligste perioden av prospektering i området, dvs. før 1915. De største arbeidene er gjort ved en synk, Loftani synk, som er 23 m dyp. Driften av denne foregikk i 1907-08. Loftani-mineraliseringen ligger sør for Vaddas-forekomsten og Stoll I i Grytlia. Utgående ligger i en høyde av ca. 600 m.o.h. Utgående er undersøkt med et stort antall grøfter, skjerp og en større synk. Den oppskjerpede strekning på 1.8 km ble undersøkt og prøvetatt i utgående ved boringer sommeren 1972. De elektromagnetiske målingene som er gjort over Loftani-området viser en sammenhengende EM-anomali på ca. 3 km lengde. Loftani-mineraliseringen ligger øverst i Loftani grønnstein, i et litt høyere nivå enn Vaddas-malmen, men likevel inne i det definerte Vaddas-nivå av mineraliseringer. Loftanimalmen har mer svovelkis enn malmen i Vaddas. I gjennomsnitt er forholdet svovelkis/magnetkis omtrent 1:1. I den malmen som er betegnet massiv, er det mer silikater enn i Vaddas-forekomsten. Malmen er mindre tektonisk påvirket enn i Vaddas-forekomsten. Den er fattigere på kobber enn Vaddasmalmen. Loftani synk er nå fylt med vann og urmateriale, og er ikke tilgjengelig. Holmsen (1910) sier at mektighetene i den 23 m dype synken veksler mellom 1.20 og 1.80 m, med omkring 1 % Cu. Innholdet av Co og Ni er omtrent det samme som i Vaddasmalmen, 300-600 ppm Co og 60-100 ppm Ni. Cd-innholdet i sinkblende er relativt høyt, men markert lavere enn i Vaddas og Stoll I. Zn-innholdet i råmalmen er til gjengjeld høyere enn i de to nevnte forekomstene. Den ligger i de rikeste delene av utgående på mellom 0.1 og 0.2 % Zn. Sølvinnholdet i kobberkonsentratet er såpass høyt (41 ppm) at det vil bli betalt for. Utgående er undersøkt med diamantboringer i en lengde av knapt 2 km. Av disse 2 km er det en lengde på ca. 600 m hvor Cu-gehalten er over 1 % over en mulig brytbar mektighet. Borhullene treffer malmen omkring 20 m under utgående. Regnet ned til 50 m under utgående gir dette ca. 220 000 tonn med 1.2 % Cu. I 1954 boret A/S Norsk Bergverk 4 hull på Loftanimalmen. To av disse ble boret i vifte med avstand mellom hullenes treffpunkter i malmen på ca. 17 m. Det øvre hullet viste 3.9 m mektig malm med 1.04 % Cu og 19.50 % S, og det nedre viste 1.3 m mektig malm med 0.87 % Cu og 19.27 % S.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar; Stevens, Brian P. J.; Zwaan, Klaas Bouke , 2005

	The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern Norway

;Norges geologiske undersøkelse;ARTIKKEL;NGU Bulletin; No.445;s.5-43 sider

Abstrakt:

The Vaddas area in the North Norwegian Caledonides is underlain by the Corrovarri Nappe, the uppermost unit of the Kalak Nappe Complex, and the overlying Vaddas Nappe representing the lowermost unit of the Reisa Nappe Complex. Both nappes form part of the Upper Allochthon. Only the upper part of the Corrovarri Nappe, the Nahpojohka Group, which at c.580 Ma was intruded by a rift-type, intracratonic to marginal basin, dolerite dyke swarm and related gabbro source rocks, has been studied in detail. It is proposed that the rocks of the Corrovarri Nappe were deformed during a poorly understood Finnmarkian tectonometamorphic phase, involving subduction and exhumation at around 500 Ma, and were part of the margin of the Baltican continent. The Corrovarri Nappe served as basement for the overlying stratigraphic sequence of the Vaddas Nappe, although the contact now represents a major tectonic break. (Forkortet)

Holmsen, H. , 1910

	Indberetning fra en i juli måned 1910 fortagen inspektionsreise til Kåfjord, Badderen og Øxfjorddalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2426;6 sider

Abstrakt:

Følgende synspunkter er fremsatt: Kåfjord gruver. Det gjennstår lite brytningsverdig malm og en undersøkelsesdrift anslått til 35 000 er anbefalt. Badderen: Malmfeltet betraktes som ikke stort og som i tillegg til vanskelig beliggenhet medfører at utsiktene for drift ikke er god, men et undersøkelsesprogram anslått til kr. 40 000 er foreslått. Vaddasgaisa: Mulighetene for drift betraktes som meget gode og et undersøkelsesprogram for Nedre Vaddas, Rippis, Ripper vand, Lankavarre etc. Anslått til kr. 120 000 er anbefalt.

Bjørlykke, H.; Færden, Johannes , 1954

	Foreløpig rapport over feltarbeide, Vaddas, sommeren 1954.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4358;6 sider

Abstrakt:

Arbeidene besto i geologi, geofysikk og diamantboringer. Geologisk kartlegging ble gjort på flyfotos. Det ble gjort EM-målinger fra Loftani til Rieppe. Boringer ble gjort i Grytlia-Loftani (7 hull - 444 m) og Rieppe (3 hull - 272 m). EM-resultatene er diskutert. Disse ga indikasjoner i flere nivåer. Resultatet fra boringene er kommentert og en del analyser gitt. Konklusjonen er at undersøkelser i 1955 bør konsentreres om Rieppe. Bilagene med: Kart av forekomstene, forminsket EM-kart, geologisk kart, diamantborlog Rieppe (3 hull).

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	LOFTANI-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv py-po malm med underordnet cpy Antall registrerte elementanalyser = 1
	LOFTANI-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: po-py malm med underordnet kobberkis Antall registrerte elementanalyser = 1
	LOFTANI-3	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Båndet pyrittmalm i kvarts-biotittskifer Antall registrerte elementanalyser = 1
	LOFTANI-4	Tipprøve	Prøvetaker: Løkken Kommentar: py-po disseminasjon i amfibolitt Antall registrerte elementanalyser = 1
	LOFTANI-5	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Pyritt med underordnet sinkblende i kloritt-amfibolskifer Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 3913 22,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523179 m.

Nord:

7741376 m.

Lengdegrad:

21.6009130

Breddegrad:

69.7793050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 3914 22,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523181 m.

Nord:

7741331 m.

Lengdegrad:

21.6009420

Breddegrad:

69.7789060

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 3915 22,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523175 m.

Nord:

7741306 m.

Lengdegrad:

21.6007940

Breddegrad:

69.7786800

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 4

(Objekt Id: 32857 22,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523096 m.

Nord:

7740896 m.

Lengdegrad:

21.5986340

Breddegrad:

69.7750070

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Navn på lokalitet: Skjerp 5

(Objekt Id: 32858 22,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523092 m.

Nord:

7740803 m.

Lengdegrad:

21.5985030

Breddegrad:

69.7741740

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Navn på lokalitet: Skjerp 6

(Objekt Id: 32859 22,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523195 m.

Nord:

7740501 m.

Lengdegrad:

21.6010910

Breddegrad:

69.7714630

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

Navn på lokalitet: Skjerp 7

(Objekt Id: 32860 22,07,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Nordreisa (1734-4)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

523185 m.

Nord:

7741451 m.

Lengdegrad:

21.6010810

Breddegrad:

69.7799810

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Kis

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5544 - 022 Loftani

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
LOFTANI-1	Tipprøve	8770	1890	18	676	24	2.2	6.0
LOFTANI-2	Tipprøve	12070	2730	11	42	55	2.7	7.0
LOFTANI-3	Tipprøve	2760	1460	9	161	23	2.8	15.0
LOFTANI-4	Tipprøve	8620	1640	7	330	90	1.7	8.0
LOFTANI-5	Tipprøve	4910	3250	4	375	55	.9	2.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
LOFTANI-1	-5.0	-1.0	3	5.2	10	10.00	3	-1	3
LOFTANI-2	-5.0	-1.0	-1	2.0	20	6.00	4	-1	-1
LOFTANI-3	-5.0	-1.0	2	1.6	10	4.00	3	-1	1
LOFTANI-4	-5.0	-1.0	1	2.9	10	7.00	3	-1	1
LOFTANI-5	-5.0	-1.0	-1	1.4	-10	7.00	2	-1	1

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
LOFTANI-1	25.00	8.00	-1.00	-1.00	84	31	710	34.80	-1.00
LOFTANI-2	13.00	14.00	-1.00	-1.00	151	69	1490	29.20	-1.00
LOFTANI-3	10.00	18.00	-1.00	-1.00	168	98	1310	23.90	-1.00
LOFTANI-4	19.00	9.00	-1.00	-1.00	83	40	976	37.30	-1.00
LOFTANI-5	18.00	12.00	-1.00	-1.00	118	56	1080	26.30	-1.00

------------------

Prøvenr.	U*	W*	Nb*	Ta*	Cs*	Li*	Be*	P*	Sc*
LOFTANI-1	-1.00	-1	1.00	-1.00	-1.00	2	-1	130	13.00
LOFTANI-2	-1.00	-1	2.00	-1.00	-1.00	8	-1	270	21.00
LOFTANI-3	-1.00	-1	2.00	-1.00	-1.00	5	-1	340	26.00
LOFTANI-4	-1.00	-1	1.00	-1.00	-1.00	4	-1	150	13.00
LOFTANI-5	-1.00	-1	1.00	-1.00	-1.00	4	-1	200	19.00

------------------

Prøvenr.	Ti*	Te*	Hf*
LOFTANI-1	2790	-1.00	-1.00
LOFTANI-2	4600	-1.00	-1.00
LOFTANI-3	5540	-1.00	1.00
LOFTANI-4	2590	-1.00	-1.00
LOFTANI-5	4110	-1.00	-1.00

---

Faktaarket ble generert 18.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse