|
Historikk:
Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere.
I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910.
I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920.
En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet.
Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket.
Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver.
Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk.
De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet.
I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon.
A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging.
Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet.
Nedre Nomilolgi mineralisering ligger i et eget stratigrafisk nivå, nede i glimmerskiferen under den grønnsteinen som Vaddas-nivå med mineraliseringer ligger på toppen av, dvs. mellom Øvre og Undre Loftani grønnstein.
Mineraliseringen ligger like øst for Øvre Nomilolgi, og har et utgående på ca. 400 m som det i tiden like etter 1900 er gjort noen skjerpearbeider langs. Mineraliseringen gir elektromagnetisk anomali over en nær like lang strekning.
I samme stratigrafiske nivå er det ca. 1.5 km nord for Nedre Nomilolgi en EM-anomali med omtrent samme lengdeutstrekning. Anomalien skyldes her sannsynligvis en svakt rusten sone med grafittholdig skifer. Den er forøvrig dårlig blottet, og kun fliser av rusten grafittskifer kan ses på overflaten. EM-anomalien ved mineraliseringen på Nedre Nomilolgi skyldes imidlertid i all vesentliggrad sulfider.
I hovedtrekk ligger mineraliseringen konkordant i glimmerskiferen, som har et fall mot vest på 45-50°. Forekomstens mektighet er vanskelig å bedømme pga. mye rust og delvis gjenraste skjerp og grøfter, samt få blotninger langs utgående.
Malmtypen er magnetkismalm med litt kobberkis og sinkblende. Malmen er intenst tektonisert med skiferfiller som er krøllet sammen, og hvor sulfider tildels utgjør matriksen. Skiferfillene er fragmenter fra sidesteinen, men de er gjerne klorittiserte. Sulfidmengden i den beste malmen utgjør 20-40 % av det totale volum.
Mineraliseringen er Zn-holdig med en gehalt på ca. 0.75 %. Cu-innholdet ligger sannsynligvis på samme nivå som i Vaddas-mineraliseringene, men sulfidmengden i malmen er altså mindre i Nedre Nomilolgi. Cd-innholdet i sinkblenden er relativt høyt (0.30 %), men det som er det karakteristiske trekk for sinkblenden fra denne forekomsten, er det høye Mn-innholdet. Det antas at dette skyldes sidesteinen som her er glimmerskifer. |
