English version
	MALMDATABASEN
	Forekomst 5544 - 025 Rieppe
	(Objekt Id: 1041) (Sist oppdatert: 31.08.2018)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Cu	0.5 %	14.01.1997
	Zn	2.0 %	14.01.1997

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1904 - 1905	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Oxfjorddalen Copper Mining Co. Ltd.
	1906 - 1906	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruver
	1906 - 1907	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruver
	1912 - 1912	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:A/S Sulitjelma Gruver
	1954 - 1954	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1954 - 1954	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1954 - 1954	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1957 - 1957	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Norsk Bergverk
	1962 - 1964	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU
	1968 - 1971	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver
	1970 - 1972	Geologi	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	170 / 50	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddas
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kloritt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Talk	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Antofyllitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Karbonat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Epidot	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Biotitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Titanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Plagioklas	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Vismut	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Molybdenglans	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Mackinawitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hedleyitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :170 / 50	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :170 / 50	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Rieppe-forekomsten ble anmeldt første gang sommeren 1904 og mutet samme høst. Utgående ble skjerpet opp med skjæringer og en mindre stoll (Rieppe-stollen, som ble drevet omkring 1906) i den nordlige del av utgående. Det er også gjort skjerpearbeider i selve stupet i Rieppevarre. Rettighetene til Rieppe ble kjøpt opp av Sulitjelma Gruber AB i 1906, samtidig med kjøpet av hovedforekomsten i Vaddas. En del mutinger på Rieppeforekomsten ble imidlertid gjort etter 1906 av private, men disse ble oppkjøpt i 1915. Utgående av Rieppe-forekomsten er som i Vaddas delvis i et stup. Smith (1910) sier at med liner og bolter i fjellet kunne til og med de høyest beliggende forekomster, som ligger flere hundretalls meter over dalbunnen, undersøkes. Malmen ble prøvetatt av George i 1906 (Vasshaug 1966). Jensen prøvetok forekomsten i 1912 (Sjøgren 1913), og prøvene ble sendt til Sulitjelma for analyse. Rieppe-forekomsten ligger i luftlinje ca. 8 km sør for Vaddas. Den ligger sør for Rieppeforkastningen som har en vertikal spranghøyde på ca. 800 m, hvor den nordlige blokk har gått ned. Mineraliseringen har et utgående på ca. 2 km, hvorav en del av dette ligger i et stup under Rieppevarre. I nord, ved Rieppejavre, er utgående i en høyde på 650 m.o.h., og på Rieppevarre er det på knapt 1000 m.o.h. Malmen faller inn under Rieppevarre mot vest med 40-50°. Mineraliseringen har gitt en kraftig EM-anomali på den strekning hvor det har vært mulig å måle over utgående. Mineraliseringen opptrer hovedsaklig i en sone, men over en kortere strekning finnes det også et mineralisert nivå kun 5-10 m over hovedmineraliseringen. Rieppe-mineraliseringen ligger i Loftani grønnstein i et nivå distinkt forskjellig fra Vaddas-nivåetsom ligger på toppen av samme grønnstein. Det er bare Rieppe-mineraliseringen i det undersøkte felt som ligger i denne stillingen nede i grønnsteinen. Rieppemalmen ligger konkordant i grønnsteinen/ grønnsteinskiferen. Malmen er intenst tektonisert, og sammen med Nedre Nomilolgi og Nedra Lankavarre er dette de sterkest tektonisk påvirkede malmene i feltet. Mineraliseringen er en magnetkismalm med vekslende mengder sinkblende og kobberkis og aksessorisk svovelkis. I malmen, som er sammenkrøllede filler av grønnsteinskfer i en sulfidmatriks, har skiferen ofte et stort innhold av talk. Dette er bare funnet inne i malmsonen hvor det i det minste er en svak kisimpregnasjon. Fordelingen av Zn og Cu er temmelig ujevn. Klumper og klyser rike på Cu opptrer, og derfor var det tidligere mulig å håndskeide malmen til en relativt bra Cu-stykkmalm. Malmens mektighet varierer sterkt. Rik malm i større klumper og lag kan være adskilt med lag av nær steril grønnstein. Linseformede blokker på flere kubikkmeter med steril grønnstein kan også "flyte" i malmen. Impregnasjoner i grønnsteinskifer, med sterkt varierende gehalter, opptrer også. Malmens uregelmessighet ses klart i malmberegningen hvor de beregnede mektigheter varierer fra 2 til over 20 m. Malmen er altså markert forskjellig fra mineraliseringene i Vaddas-nivå, både i morfologi og mineralogi. Det store Zn-innholdet er markert forskjellig fra de andre malmene. Zn-gehalten kan f.eks. over 1-2 m være høyere enn 10 %. Sinkblenden har relativt lavt Cd-innhold i forhold til de andre forekomstene i feltet. Gull er ikke påvist i malmen, mens sølvinnholdet er er såpass høyt i Cu-konsentratet (48 ppm) at det vil bli betalt for. I forbindelse med analyseringen av borkjernene fra Rieppe er det også analysert på bly. I enkelte av borhullene kan det være et blyinnhold på opp mot 0.3 %. Blyinnholdet kan ha sammenheng med høy Zn- og Cu-gehalt, men enkelte ganger kan Pb opptre i mengde større enn både Cu og Zn (alle i gehalter på mindre enn 0.3 %). Rieppe ble undersøkt med diamantboringer i 1954, 1957 og i perioden 1968-71. Totalt er det boret 7476 m på Rieppe-forekomsten. Fra boringene har det vært mulig å skille ut en "øvre malmsone" fra hovedmalmsonen, "undre malmsone". Malmberegning gir en samlet påvist malmmengde i Rieppe på ca. 3 mill. tonn med 0.5 % Cu og 2 % Zn. I undre malmsone er det i tillegg beregnet en mengde på ca. 1 mill. tonn med 0.4 % Cu. Ved malmberegningen er det generelt prøvd å bruke en cut-off på ca. 0.2 % Cu, men også med vurdering av Zn-gehalten. I tillegg til Cu og Zn som verdiskapende elementer, er det i mineraliseringen såpass mye talk at det muligens kan utnyttes. Det er ved flotasjonsforsøkene tatt ut et talkkonsentrat som er temmelig rent (Digre 1972).

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, Ingvar; Stevens, Brian P. J.; Zwaan, Klaas Bouke , 2005

	The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern Norway

;Norges geologiske undersøkelse;ARTIKKEL;NGU Bulletin; No.445;s.5-43 sider

Abstrakt:

The Vaddas area in the North Norwegian Caledonides is underlain by the Corrovarri Nappe, the uppermost unit of the Kalak Nappe Complex, and the overlying Vaddas Nappe representing the lowermost unit of the Reisa Nappe Complex. Both nappes form part of the Upper Allochthon. Only the upper part of the Corrovarri Nappe, the Nahpojohka Group, which at c.580 Ma was intruded by a rift-type, intracratonic to marginal basin, dolerite dyke swarm and related gabbro source rocks, has been studied in detail. It is proposed that the rocks of the Corrovarri Nappe were deformed during a poorly understood Finnmarkian tectonometamorphic phase, involving subduction and exhumation at around 500 Ma, and were part of the margin of the Baltican continent. The Corrovarri Nappe served as basement for the overlying stratigraphic sequence of the Vaddas Nappe, although the contact now represents a major tectonic break. (Forkortet)

Vasshaug, Albert , 1966

	Rieppevarre malmforekomst, Skjervøy Herred.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3787;37 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler forekomstene i Vaddas-Rieppe feltet generelt med mest vekt lagt på Rieppevarre forekomsten. Sammenstillingen er basert på de tidligere undersøkelsene som er gjort i feltet uten at disse er referert i teksten eller som referansekilde. Det er gitt en forenklet lokalisering av borhull i Rieppe og en forenkling av analysene fra malmskjøringene gjennom forekomsten med angitte gehalter av Cu, Zn, S Fe. Det er også satt sammen et geologisk kart over Rieppe-området i målestokk 1:10 000. Det konkluderes med at mulighetene for økonomiske forekomster i feltet er gode.

Vasshaug, Albert

	Rieppe felt. Geologisk kart 1:1 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2737

Smith, H. H. , 1910

	Rapport over Rieppesvarre kisforekomster Nord-Reisen.

;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2908;2 sider

	Abstrakt:
	Rapporten beskriver adkomst og topografiforbindelse med Reppe-forekomsten. Optimistisk når det gjelder mulighetene for forekomsten.

Sjøgren, H. , 1913

	Om Vaddas-feltets forekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7570;9 sider

Abstrakt:

En beskrivelse av forekomsten i Vaddasfeltet og kommenterer dette som et av de store kisfeltene i landet. Forekomster som beskrives er Vaddas, Grytlia (stoll 1), Loftani, Nomilolgi, Rieppe, Jiek`kejav`ri (Rieppevand) og Laukavarre. I Vaddas-forekomsten ser en store muligheter for tonnasjer. Alle forekomstene opptrer innen 15 km. langs strøket. Vaddas-forekomsten har 3 mill. tonn over dalbunn-nivå. Store muligheter i feltet.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1955

	Geofysiske undersøkelser Vaddas gr./Loftani - Rieppis

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.139;18 sider

Abstrakt:

Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten. Det ble utført el.magn.kond. målinger (Turam) i et 7,5 km langt felt (arel ca. 5 km2). Ved målingene ble det påvist en rekke ledende soner av vekslende utstrekning, sammenheng og dyp. Dels korresponderer sonene med tidligere kjente malmganger, dels opptrer de som tidligere ikke iaktatte paraleller. Sonene gir tildels sterke indikasjoner. I rapporten foreslås orienterende boringer på de mest lovende soner. Det påpekes i rapporten at meget lange soner kan gi sterke el. magn. indikasjoner uten at det foreligger malmmektigheter av betydning.

Jensen, L. D. , 1912

	Rapport over Rieppevarre, Rieppevand, Lankavarre.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7578;7 sider

	Abstrakt:
	En beskrivelse av de tre nevnte forekomstene i Rieppeområdet. (Rieppevand = Jiek`kejav`ri.) Beskrivelsen er vedlagt geologiske skisser med beskrivelse av klorittskifer i malmsonen. Beskrivelsene er gjort i utskilte skjerpegrøfter. Dårlig trykk i deler av rapporten.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

Digre, M. 1972: Orienterende flotasjonsforsøk med malmprøver fra Rieppe. Int. rapp. A/S Bleikvassli Gruber.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	RIEPPE-1	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Breksjebergart med pyrrhotitt og sinkblende Antall registrerte elementanalyser = 1
	RIEPPE-2	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv finkornet po-sl-cpy malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	RIEPPE-3	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Masive pyrrhotitt-sinkblende malm Antall registrerte elementanalyser = 1
	RIEPPE-4	Tipprøve	Prøvetaker: T. Bjerkgård Kommentar: Massiv po-cpy-sl malm Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1

(Objekt Id: 4872 25,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522682 m.

Nord:

7737059 m.

Lengdegrad:

21.5869530

Breddegrad:

69.7406370

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 2

(Objekt Id: 4906 25,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522874 m.

Nord:

7736560 m.

Lengdegrad:

21.5917920

Breddegrad:

69.7361510

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 3

(Objekt Id: 4948 25,03,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522858 m.

Nord:

7736135 m.

Lengdegrad:

21.5912650

Breddegrad:

69.7323390

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Navn på lokalitet: Skjerp 4

(Objekt Id: 32875 25,04,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522802 m.

Nord:

7736822 m.

Lengdegrad:

21.5899860

Breddegrad:

69.7385050

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

Navn på lokalitet: Skjerp 5

(Objekt Id: 32876 25,05,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522857 m.

Nord:

7736709 m.

Lengdegrad:

21.5913840

Breddegrad:

69.7374880

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

Navn på lokalitet: Skjerp 6

(Objekt Id: 32877 25,06,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Nordreisa (5544)

Kart 1:50000:

Reisadalen (1734-3)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

522872 m.

Nord:

7736595 m.

Lengdegrad:

21.5917410

Breddegrad:

69.7364660

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Sink
			Element(er):	Zn Cu Kis

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5544 - 025 Rieppe

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
RIEPPE-1	Tipprøve	7260	32000	13	146	118	2.5	7.0
RIEPPE-2	Tipprøve	121650	56000	54	113	21	18.8	11.0
RIEPPE-3	Tipprøve	19290	94400	38	171	43	3.0	6.0
RIEPPE-4	Tipprøve	38460	24400	16	164	51	4.9	1.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sn*	Sb*	Bi*
RIEPPE-1	-5.0	-1.0	-1	73.0	-10	6.00	-1	-1	6
RIEPPE-2	-5.0	-1.0	3	155.0	-10	6.00	4	-1	9
RIEPPE-3	-5.0	-1.0	-1	246.0	-10	7.00	-1	-1	7
RIEPPE-4	-5.0	-1.0	2	62.3	-10	8.00	-1	-1	6

------------------

Prøvenr.	Se*	Ga*	Ge*	In*	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*
RIEPPE-1	43.00	10.00	-1.00	-1.00	84	51	1210	27.10	-1.00
RIEPPE-2	54.00	3.00	-1.00	6.00	17	-1	1090	30.50	-1.00
RIEPPE-3	52.00	5.00	-1.00	2.00	5	-1	335	43.60	-1.00
RIEPPE-4	76.00	4.00	-1.00	1.00	9	-1	135	50.00	-1.00

------------------

Prøvenr.	U*	W*	Nb*	Ta*	Cs*	Li*	Be*	P*	Sc*
RIEPPE-1	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	4	-1	220	14.00
RIEPPE-2	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	1	-1	-10	-1.00
RIEPPE-3	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	-1	-1	-10	-1.00
RIEPPE-4	-1.00	-1	-1.00	-1.00	-1.00	-1	-1	-10	-1.00

------------------

Prøvenr.	Ti*	Te*	Hf*
RIEPPE-1	460	1.00	-1.00
RIEPPE-2	-50	2.00	-1.00
RIEPPE-3	-50	-1.00	-1.00
RIEPPE-4	-50	2.00	-1.00

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse