English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1804 - 605 Festvåg
	(Objekt Id: 10410) (Sist oppdatert: 04.10.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Festvåg	Klassifikasjon: blokker	Farge: Sort
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Magnetitt	Hovedmineral (>10%)
		Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
		Olivin	Hovedmineral (>10%)

Foto nr. 1 viser "Fra Storgata, Bodø"

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Regulær drift	Selskap/Institusjon:Ankerske A/S, Koloritt A/S
	- 1970	Regulær drift	Selskap/Institusjon:?

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Dypbergart	Form:	Massiv
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Bodøgruppen

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bergarten, som er brukt som bygningstein, er en grovkornet massiv og homogen pyroksenitt. Kroppen ligger i ganske flatt lende og utgående er et begrenset areal. Pyroksenitten er en linse som ligger i kaledonske skifre, ikke så langt fra kontakten med grunnfjell. Det er en hel del overdekning og frodig jordsmonn i området. Kvaliteten på pyroksenitten er testet i 2-3 mindre uttak ved siden av hovedbruddet. Steinen fra Festvåg ble mye brukt til gravmonumenter. Den er også brukt som plater til bygninger i Bodø (Posthuset og Svaneapoteket), i Fauske og i døpefonten i Bodø domkirke. Den er brukt i Oslo i bygningen til Norsk Arbeidsmannsforening, Redernes Hus, i trappa samt i gulvdekorasjon i Festgalleriet på Oslo Rådhus og bygget i Tollbugata 27 (Jaros 1969, Hamran 2000). Steinen er også brukt som fasadestein i NOVA kino i Trondheim. To av figurene (Adam og Eva) på vestveggen i Nidarosdomen er også hogd av stein fra Festvåg. Den 6 m høye minnestøtta av Elias Blix i Våg i Gildeskål er laget av pyroksenitt fra Festvåg. Den ble ferdig hogget Ankerskes fabrikk på Fauske. Mye av fasadesteinen fra Festvåg er slipt og ikke polert. I Sagasøyla (opprinnelig Eidsvollssøyla) som er reist i Bøverdalen kommer noe av steinen som er brukt fra Festvåg, nøyaktig 19,423 m3 (Hamran 2000). Noe stein til søyla ble tatt ut av Ankerske fra en diabas ved Sundlandsfjorden i Vågan kommune. Noe pyroksenitt fra Festvåg ble også eksportert til Tyskland. Steinen er en spesiell stein med at den er svært grovkornet og homogen. Reservene av steinen er sannsynligvis begrenset. Pyroksenitten ligger lavt i terrenget kun noen få meter over havnivå, og området er benyttet til bolighus og til havn for fritidsbåter. Bruddet er i dag vannfylt og under driften var det problemer med vanninnsig. Dette er flere faktorer som gjør det svært vanskelig å tenke seg en framtidig utnyttelse av forekomsten. Mineralogi Bergarten består hovedsakelig av pyroksen som antas å ha en delvis omvandling til hornblende. I tillegg er det observert noe biotitt og litt jernoksyder. Den grovkornede pyroksenitten har krystaller som er opptil 2 cm store. Bergarten er uvanlig homogen. Den er i fargetone svært mørk, nesten sort, med et svakt grønnlig skjær. Bergarten er også beskrevet som peridotitt og det er mulig at bergarten fører noe olivin.

Brukseksempler

Bruksområder: Fasadestein innvendig og utvendig, gravstein. Brukseksempler: Gulvdekorasjon i "Festgalleriet", Oslo rådhus Fasadestein, Nova kino i Trondheim

Historikk

Bruddet er i dag vannfylt med sagede vegger. Det er oppgitt (Svendsen 1978) at det er 17 m dypt fra overflaten og ned til bruddets dypeste nivå som var 15 x 20 m i areal. Dette er bare litt mindre enn utgående i dagen, og betyr at det er tatt ut i størrelsesorden 5000 m3 fra bruddet. Steinen har også vært kalt Solvåg, men det er det er ikke noe gårds- eller stedsnavn fra området. Årsaken skal være at Ankerske ønsket å villede konkurrenter, som da ikke så lett kunne sikre seg rettigheter i området dersom de brukte det riktige stedsnavnet på produktet. Forekomsten ble funnet av en Ivar Svendsen opprinnelig fra Festvåg i 1929. Ankerske fikk kontrakt for å bryte forekomsten i 1931 (Jaros 1969). Forekomsten ble drevet av Ankerske Marmorforretning AS fra 1932 og utover til 1958 med stillstand under krigen. Bruddet ble lokalt bare kalt bare kalt ”Ankerske”. En av årsakene til at bruddet ble lagt ned var inntrengning av vann fra sjøen. Den største aktiviteten var på 1930-tallet med opptil 18 mann i bruddet. Steinen ble saget ut med stålwire og med kvartssand fra Oldervika i Misten som slipemiddel. Utskipning av blokker skjedde fra naturlig kai like ved forekomsten lastet ombord i pram med samme kran som tok steinen fra bruddet. Den ble så sendt til Fauske for videre bearbeiding. Aktiviteten var i flere år en viktig arbeidsplass for bygdefolket i området ved Festvåg (Svendsen 1978). Utstyret som Ankerske brukte i Festvåg-bruddet kom fra Rugåsnes i Velfjorden fra den aktivitet Ankerske hadde der, men som ble lagt ned ca. 1930. En del utstyr står i dag igjen ved bruddet etter driften.

Referanser

Muller, Friedrich 1990: Internationale Naturstein Kartei (Band 4), dritte Auflage. Ebner Verlag Ulm.

Beliggenhet

Bruddet ligger like ved sjøen ca. 500 m vest for fergestedet på Festvåg på motsatt side av Osen. Adkomsten er å ta av fra hovedveien like før fergestedet mot vest og kjøre til, en kommer til en parkeringsplass for eiere av fritidsbåter. Stien fra parkeringsplassen til båtplasen går forbi bruddet. En del av utstyret som ble brukt i bruddet står der ennå. Noen blokker ligger klar for eksport, og skrot fra bruddet er utlagt slik at det nå er brukt som molo for havna til fritidsbåtene. Et nytt bolighus er bygd like vest for bruddet.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Det vannfylte bruddet"

Litteraturfortegnelser:

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Muller, Friedrich 1990: Internationale Naturstein Kartei (Band 4), dritte Auflage. Ebner Verlag Ulm.

Navn på lokalitet: Festvåg 1

(Objekt Id: 23346 605,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Nordland

Kommune:

Bodø (1804)

Kart 1:50000:

Valnesfjord (2029-1)

Kart 1:250000:

Bodø

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 33

Øst:

489200 m.

Nord:

7479991 m.

Lengdegrad:

14.7478070

Breddegrad:

67.4358610

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Granitt og andre størkningsbergarter	Ressursundertype:	Gabbro
			Murestein(Y/N):

Betydning

Historisk:

Nei , (Stadfestet 03.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Prøvedrift	Reserver:
	Driftsmetode:	Dagbrudd	Historisk produksjon:

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse