English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5522 - 602 Finnhaugen
	(Objekt Id: 10440) (Sist oppdatert: 11.06.2012)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon: blokker	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Middels god
		Litologi:	Kornstørrelse:

Mineralogi:

		Amfibol	Hovedmineral (>10%)
		Talk	Hovedmineral (>10%)
		Magnesitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Serpentin	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1998 - 1998	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Kleberstein	Forvitringsfarge:	Gul-brun farget
	Genese:	Metamorfogen	Form:
	Hovedtekstur:	Strukturløs

Kornstørrelse:

Middels-grovkornet(1->3mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Seve-Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten utgjør forhøyningen/kollen Finnhaugen og består av en lys, grønnlig til grålig talk-amfibol-bergart. Til tross for et høyt talkinnhold ligner bergarten lite på en kleberstein. Den er oppbygd av hovedsaklig grovkornige vifter og nek av talk og amfibol. Disse har en løs struktur og gjør steinen porøs og ryen. Amfibol forekommer mest i form av tremolitt, men antofyllitt er også tilstede. Potensiale: Bergarten er porøs, ryen og generelt av en slik karakter at den anses uaktuell som naturstein. I tillegg er forekomstens beliggenhet ugunstig, og tremolitt er en uønsket bestanddel av helsemessige årsaker (kan forekomme som asbest).

Beliggenhet

Finnhaugen er lokalisert 5-6 km nord for Sjøvegan. Forekomsten er ikke særlig tilgjengelig, med beliggenhet inne på fjellet, flere km fra sjø og brukbar bilvei. En traktorvei går inn mot området fra Seljeskogen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Kjølle, Idunn ; Lund, Bjørn , 1999

	Undersøkelser av skifer og ultramafiske forekomster i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.075;24 sider

Abstrakt:

Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket. Undersøkte objekter ble utvalgt med bakgrunn i materiale fra tidligere arbeid og dagens etterspørsel i natursteinsmarkedet, samt ut fra forslag fra industrien. Disse omfattet lys skifer ved Svartnes, flere brudd antatt tilhørende samme skifersone i Reisadalen, og de ultramafiske forekomstene Grunnes, Rødberg, Lavika og Finnhaugen. For Svartnes-skiferen indikerer resultatene at den utnyttbare delen av forekomsten utgjør en begrenset ressurs og neppe kan drives som en selvstendig enhet. Den lyse spalteflaten er imidlertid etterspurt i markedet og det er mulig at denne skiferen kan drives som et supplement til en annen skiferdrift og gi et nyttig tilskudd til varespekteret. Forekomstene Holmbo, Sappen og Tjuvdalen i Reisadalen tilhører en skifersone vi anser å ha et forholdsvis stort potensiale. Ut fra sonens store utstrekning, observerte mektigheter og kvalitet kan det være muligheter for lønnsom drift, spesielt for veinære deler av sonen. Den gode skiferkvaliteten kan nå opp i 9 m tykkelse, og total mektighet kan økes ytterligere dersom den marginale skiferkvaliteten kan utnyttes. Ingen av de befart ultramafiske forekomstene, forutenom Grunnes som er i produksjon, synes egnet for natursteinsdrift. Rødberg-forekomsten er stor og kan virke interessant, men beliggenheten er ugunstig og blokkstørrelsen synes utilstrekkelig i forhold til forventet prisnivå på steinen.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002

	En vurdering av kleberpotensialet i Troms

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider

Abstrakt:

Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse