|
Historikk:
Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere.
I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910.
I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920.
En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet.
Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket.
Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver.
Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk.
De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet.
I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon.
A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging.
Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet.
Doaresgaisa-forekomsten ble registrert funnet i 1919, men var visstnok delvis kjent fra tidligere tider. Her ble det gjort mindre skjerpearbeider i en temmelig utilgjengelig fjellside, hvor det var nødvendig med bolter og tau for å komme til.
Forekomsten representerer det NV-ligste ytterpunkt av forekomstene i Vaddas-nivå av mineralisering.
Stratabundet massiv-sulfidmalm er eksponert i fjellsidene, ca. 900 m.o.h., til Doaresgaisa på øst- og vestsiden av fjellryggen som peker mot nord. I utgående mot SV og ØSØ går malmen over i rustsoner.
Mineraliseringen, som er konkordant med skifrene, har et fall på 15-20° inn under fjellet mot sør, under et høyfjellsplatå på ca. 1000 m.o.h. Utgående kan følges rundt fjellryggen i en lengde av ca. 800 m, ca. 500 m på østsiden og ca. 300 m på vestsiden.
I heng- og liggbergarten kommer det fram en åpen foldestruktur, som Doaresgaisa-forekomsten synes å ligge i. Foldeaksen (ca. 165°/20-30°) representerer sannsynligvis malmaksen.
Mineraliseringen ligger på toppen av Loftani grønnstein, som i øvre deler er amfibolittisk, på grensen til overliggende amfibolitt ("kontaktmetamorf serie").
Forekomsten er omtalt av Vogt (1919), som sier at "en nikkel-gehalt er her av interesse", og det ble antydet en kobbergehalt på ca. 3 %, dvs. større enn i selve Vaddasforekomsten.
Pga. beliggenheten er ikke malmen oppfulgt i detalj. Den synes temmelig sterkt tektonsk påvirket, med sulfidårer ut i sidesteinen. Malmen er en magnetkismalm, med varierende mengde svovelkis som forekommer som opptil 5 cm store idiomorfe krystaller. Malmtypen er noe rikere på kobberkis enn Vaddasmalmen, og opptrer gjerne i en uregelmessig sone, med mektighet på opptil 3-4 m. Det er dog temmelig liten del av dette som kan betegnes som massiv malm.
Fra Doaresgaisa er representative malmprøver slått sammen, og råmalm, kobberkis- (fra flotasjon), svovelkis- og magnetkis-konsentrat (fra flotasjon og Franz magnetseparator) er analysert.
Analyse av råmalm ga 2.5 % Cu med sinkinnhold varierende fra 200-1300 ppm.
Analysene viser at sinkblenden har relativt høyt Cd-innhold (0.35 %), som også gjelder for flere av de andre forekomstene i feltet. Forekomsten er videre den eneste hvor Co:Ni-forholdet i råmalmen er mindre enn 1. Svovelkis-krystallene viser stor variasjon i Co-innholdet innen samme krystall.
Typisk for Doaresgaisa-forekomsten innen Vaddas-Rieppe-feltet er et relativt høyt sølvinnhold i kobberkonsentratet (119 ppm). |
