English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5544 - 036 Ytre Gressdal
	(Objekt Id: 1052) (Sist oppdatert: 14.01.1997)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1972 - 1972	Geofysikk	Selskap/Institusjon:A/S Bleikvassli Gruver

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Vulkeks	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Durchbewegt	Min. fordeling:	Semi-massiv

Kornstørrelse:

Middelskornet (1-3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	80 / 25	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddas Nappe
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Antofyllitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Hornblende	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Plagioklas	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Staurolitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Gangmineral	Kloritt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Svovelkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Ilmenitt	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Sinkblende	Aksessorisk mineral (<1%)
	Malmmineral	Hematitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Greenstone	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt
	Sidebergart	Amphibolite	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :80 / 25	Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen
	Vertsbergart	Primær lagning	Strøk/Fall :80 / 25	Syn-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Historikk: Sulfidmineraliseringene i Vaddas ble oppdaget like før århundreskiftet. Vaddas-malmen er første gang rapportert i 1896, og dette var innledningen til den første skjerpeperioden i feltet fra 1896 til 1900, i regi av lokale skjerpere. I 1900 ble det dannet et gruveselskap - "Oxfjorddalen Copper Mining Company Ltd." - med engelsk kapital, som forsøkte å starte gruvedrift i Vaddas. Etter mislykkede forsøk ble imidlertid rettighetene til drift i Vaddas overtatt av A/S Sulitjelma Gruber i 1906, og undersøkelsesarbeidene i feltet ble drevet temmelig intenst fram mot 1910. I 1914 ble A/S Vaddas Gruver stiftet, et selskap hvor hovedaksjonæren var A/S Sulitjelma Gruber. Konsesjon for drift i Vaddas for 60 år ble gitt dette selskap i 1916. Det ble gjort store undersøkelsesarbeider i form av stolldrift, hovedsakelig på selve Vaddas-forekomsten fram til, fram til 1920. En oppgave viser at det fra 1906-28 ble brukt 2.7 mill.kr. til undersøkelsesarbeider i feltet. Før 1920-tallet knyttet det seg vanskeligheter til oppkonsentreringen av kobber fra Vaddasmalmen, som er så finfordelt at det ikke kan skilles ved håndskeiding eller vasking. De første flotasjonsforsøk med Vaddasmalm ble gjort i 1929, og de må betegnes som meget vellykket. Fra 1920 og utover til 1950-tallet ble det gjort kun ubetydelige undersøkelsesarbeider i feltet. Rettighetene ble imidlertid holdt ved like av A/S Sulitjelma Gruber i navnet til A/S Vaddas Gruver. Som et ledd i "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" ble det så i 1950 besluttet av Stortinget at forekomstene i Vaddasfeltet skulle undersøkes med midler fra statsbudsjettet. Rettighetene som tilhørte A/S Vaddas Gruver ved A/S Sulitjelma Gruber ble håndgitt staten, og den første bevilgningen på statsbudsjettet ble gitt i 1951. Det ble besluttet at undersøkelsene i feltet skulle utføres av det statlige gruveselskapet, A/S Norsk Bergverk. De drev undersøkelser i Vaddas fra 1952 til 57, og det ble gjort omfattende undersøkelsesarbeider med stoll- og stigortdrift, og geofysiske målinger og diamantboring i feltet, samt flotasjonsforsøk av Vaddasmalm. Totalt ble det i perioden 1952-57 brukt 9.5 mill. kr. bevilget over statsbudsjettet. I perioden 1962-64 ble det i NGU`s regi foretatt geologisk kartlegging og bekkesedimentprøvetaking i feltet, og i 1968 ble det gjort flotasjonsforsøk med malm fra Rieppe, spesielt med tanke på sinkflotasjon. A/S Bleikvassli Gruber fikk i perioden 1968-72 bruke statens rettigheter til å undersøke Vaddas-Rieppe-feltet, og utførte geofysiske målinger, diamantboring og geologisk kartlegging. Dette arbeidet er utførlig beskrevet av Lindahl (1974) i hans dr.-avhandling fra Vaddas-Rieppe-feltet. Det som er betegnet Ytre Gressdal forekomst er ingen forekomst, men en større malmblokk i en morenerygg som det er skjerpet på. Sredet ligger nær dalbunnen i Gressdalen, i en høyde på ca. 300 m.o.h. Malmtypen i blokken er Vaddasmalm med sine typiske mineralogiske særtrekk. Ytre Gressdal er beskrevet som sterkt overdekket og ikke undersøkt (Vogt 1920), som en kisblokk (Vogt 1919), og som en sammenrast skjæring (Bjørlykke 1953). Ved undersøkelser i området er det funnet flere sulfidimpregnerte blokker i ur og morene like ved, og ca. 30 m sør for det gamle skjerpepunktet er det funnet en mindre rundet malmblokk av lignende type. Det ble sommeren 1972 gjort EM-målinger (Minigun) i fire profiler vinkelrett på strøket omkring skjerpet. Det ble også målt profiler høyere oppe i fjellsiden, over antatt grense mellom Loftani grønnstein og "kontaktmetamorf" serie. Det ble ikke påvist anomalier, men det må bemerkes at fjellsiden i det øvre måleområdet har meget sterk helning, som er ugunstig for EM-målingene, og i dalbunnen nedenfor er overdekningen muligens så tykk at en ikke kan vente å få noen anomali med det anvendte måleutstyr. Det er å anta at mineraliseringen som blokkene kommer fra har utgående i fjellsiden mot øst eller sør.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, T. , 1919

	Kort oversikt over resultatene av de geologiske undersøkelser ved Vaddasfeltet i 1918 og 1919.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 563;9 sider

Abstrakt:

Rapporten omhandler arbeidene gjort i 1918 og 1919 basert på geologiske feltarbeid. Likheten mellom Sulitjelma og Vaddas understrekes. Beskriver kisforekomstene som knyttet til randpartiet av et stort gabbrofelt. Under det ligger sedimenter. En kort beskrivelse av sedimentpakken gabbroen og malmforekomstene gis. Blokkforkastningene og spranglengden i området diskuteres. Etter feltarbeidene i 1919 beskrives sulfidforekomstene stratigrafisk både fra randsonen av gabbroen i sedimentene under.

Vogt, J.H.L. , 1920

	Vaddasgaisa malmfelt.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 561;24 sider

Abstrakt:

Rapporten gir en oversikt over de geologiske forhold med kort bergartsbeskrivelse struktur og tektonikk. Lagbygningen med sedimenter og grønnsteiner er overordentlig regelmessig øst for gabbroen. Forkastningen i Rieppe beskrives med spranghøyde på 3/4 - 1 km. Hver enkelt forekomst i feltet beskrives ganske nøye med gehalt og mektighet. Det gjelder Vaddas-forekomsten som beskrives inngående, både gehalter mektighet i malmvolum og mineralogi. Hovedmineralene beskrives og også magnetitten i malmen. Det gis også en tydelig beskrivelse av de andre forekomstene. I området: Grytlia (Stoll) Loftani, Nomilogi (øvre og nedre), Nomilgorssa, Rieppevarre, Rieppejarvi (Jekkejav'ri) Lankavarre og på vestsiden av gabbroen Indre Gressdalen og Røieldalen. Til slutt vurderes mulighetene for malm i feltet, utholdenhet mot dypet, lokale forhold etc. Det konkluderes med at potensiale for drift er godt.

Bjørlykke, H. , 1953

	Reiserapport for reise til Trondheim - Vaddas - Bjørkåsen - Grong - Trondheim.

;Norges geologiske undersøkelse;REISERAPPORT;Bergarkivet; No.BA 4345;6 sider

	Abstrakt:
	Som teksten sier en reiserapport som beskriver en reise for å planlegge Geofysisk Malmletings arbeider i "Finnmark". Korte beskrivelser gjøres av Vaddas og framdrifta der, Indre Græsdalen feltet 5 km vest for Vaddas og Storengfeltet ved Oksfjorden (Nordreisa) hvor det konkluderes med de videre arbeider som skal gjøres. Besøk i Rånafeltet, Grongfeltet og Dunderlandsdalen gis en kort beskrivelse.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Lindahl, I. 1974: Økonomisk geologi og prospektering i Vaddas-Rieppe feltet, Nord-Troms. Dr. avh. NTH.

---

Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse