English version
MALMDATABASEN
Registrering 5544 - 059 Bilto
(Objekt Id: 1075)
(Sist oppdatert: 27.01.2005)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Nordreisa (5544)
Kart 1:50000: Raisduoddar-Hal'di (1733-4) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 518715 m. Nord: 7710901 m.
Lengdegrad: 21.4789880 Breddegrad: 69.5063890
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) Ressursundertype: Mangan
Element(er): Fe Mn
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1958 - 1958 Geofysikk Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Sedimentær avsetning Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kalakdekkekomplekset
Tektonisk complex: Nabardekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Cummingtonitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetitt Hovedmineral (>10%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Mineraliseringen ble første gang anmeldt i 1922, og dekket av magnetiske målinger av Geofysisk Malmleting i 1958. Skjerlie & Tan (1959) har plottet to mineraliseringer på Biltofjellet, men ingen av disse ble funnet ved befaringen. Ved det sørligste punkt var hele området overdekket. Ved det andre, som er plottet i den nordligste av elvene som renner ned til Bjørkli, ble det funnet litt svart manganutfelling i cummingtonittskifer. Fant imidlertid blokker av båndet massiv magnetittmalm i samme bekk noen hundre meter ovenfor. Poulsen (1938) skriver: "Den nordligste forekomst blev påtruffet som et ca. 4 m mektig malmførende lag et par km nord for Biltoelva. Lagene kunde følges over en lengde av ca. i km fra toppen av en åsrygg nedover til det nesten vertikale fall ned til Reisenelv. De malmførende lag som var innleiret i glimmerskifre, bestod av vekslende lag av malm og jakutinga som ofte holdt temmelig meget jernmalm. En gjennomsnittsprøve som tatt tvers over hele leiet ga 5.05 % Mn (løselig) og 20.0 % Fe. Lagenes strøk var VNV med et fall av 32° NØ. Syd for foregående blev malmførende lag påtruffet et par tre steder uten at leienes mektighet lot sig bestemme. En prøve ga 4.14 % Mn og 17.4 % Fe. Leiene ved Bilto avvek fra de leier som jeg hittil har undersøkt, idet glimmerskiferen som regel inneholdt en mengde krystaller av granat (pyrop og almandin). Særlig i hengen var krystallene vel utviklet med en diameter på op til 4 a 5 cm. Granatene holdt imidlertid kun minimale mengder Mn. Intet undersøkelsesarbeide er utført på forekomstene på Bilto."

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Bachke, O. A. , 1922
Rapport over Nordreisas jernmalmforekomster, Troms fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1912;3 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler en økonomisk-geologisk beskrivelse og vurdering av jernmalmforekomstene i Reisadalen. De enkelte forekomster er: 1) - forekomstene omkring Svartfoss og Pynta (=Punta) 2) - forekomster på vestre side av Reisenelven. 3) - Skaidevarre- Gebaelvens magnetitleier. Rapporten konkluderer med at malmfeltet er blant de største i landet, og forfatteren, bergmester O. A. Bachke "tør derfor anbefale nedleggelse av nødvendig kapital til utnyttelse av dette jernmalmfelt."

Often, Morten , 1984
Økonomisk geologisk vurdering av den foreslåtte "Reisdalen Nasjonalpark".
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.024;18 sider
Abstrakt:
Basert på eksisterende litteratur er det gjort et sammendrag av områdets geologi og laget en oversikt over kjente malm-mineraliseringer. Området viser en geologisk tredeling: (1) Kaledonske skyvedekker i nord igger på (2) stedegne bergarter tilhørende Dividalgruppa som er avsatt på (3) et komplekst Prekambrisk underlag. De fleste mineraliseringer finnes i den Prekambriske del av området som vurderes som mest lovende ut fra et økonomisk synspunkt. En rekke geokjemiske anomalier er kommet fram gjennom Nordkalottprosjektets grove prøvetaking. De fleste av disse faller sammen med kjente mineraliseringer. Området vurderes (fremdeles) som interesant med tanke på leting etter elementer som gull, kobolt, uran etc.; Imidlertid er de foreliggende leteresultater negative, og NGU går derfor, med to mindre unntak, ikke imot opprettelse av Reisadalen Nasjonalpark.

Torgersen, J.C. , 1936
Nordreisa jernmalmforekomster.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2479;2 sider
Abstrakt:
Flere paralelle ganger, ingen særlig mektige og med stor variasjon i jerngehalt. Bergarten er granatskifer og granatfels. Forekomster kan være ganske store, men avsides beliggenhet er en stor bakdel. Kjemisk analyser av 5 prøver vises fra 6,16 % til 12,11% Mn.

Poulsen, A.O. , 1938
Manganførende jernmalmer i Nordreisa.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 87;7 sider
Abstrakt:
Lok. Nr. 50213, 50215 De manganførende jernmalmforekomstene i Nordreisa er analoge med de som er påvist i strøket omkring Ofoten. Malmleiene finnes i fjellene på dalens nordside og det er påvist forekomster over en strekning på ca. 20 km. Forekomstenes tektonikk er vanskelig å utrede da lagene er bøyet og foldet og ofte gjennomsatt av forkastninger. Undersøkelsesarbeider har bare funnet sted på Skaidevarre, hvor malmen er avdekket med skjæringer. Mektigheten er fra 0,5 m opptil 3,5 m og ifølge medfølgende analyseliste er metallinnholdet opptil 5 % Mn og 29 % Fe. Det konkluderes med at forekomstene som hittil er undersøkt må ansees å ha liten økonomisk verdi.

Skjerlie, Finn J.; Tan Tek Hong , 1959
Geologisk/geofysisk/geokjemisk undersøkelse Reisadalen.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.229;23 sider
Abstrakt:
Undersøkelsens hovedoppgave var regional malmleting. Foruten geologisk kartlegging ble det utført geokjemiske undersøkelser, magnetiske målinger og selvpotensialmålinger. Undersøkelsene har vist at de kjente jernmalmforekomster er av beskjeden størrelse og har lave gehalter av Fe og Mn. Blyforekomsten ved Nedrefoss må også kunne anses for å være uten økonomisk interesse. I to områder hvor det foreligger geokjemiske anomalier på Pb, Co og Ni bør det foretas nøyere undersøkelser. Se forøvrig NGU publikasjon nr. 213: 175 - 196.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse