English version
MALMDATABASEN
Prospekt 5544 - 064 Njallaavzi
(Objekt Id: 1080)
(Sist oppdatert: 15.03.2017)
Borkjerner: Njallaavzi

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Nordreisa (5544)
Kart 1:50000: Cier'te (1733-2) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 542194 m. Nord: 7670201 m.
Lengdegrad: 22.0617670 Breddegrad: 69.1387750
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Energimetaller (U,Th) Ressursundertype: Uran
Element(er): U Th
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1955 - 1956 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1955 - 1956 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1956 - 1956 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1960 - 1960 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1969 - 1969 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1969 - 1969 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU
1970 - 1970 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
1973 - 1975 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
1974 - 1974 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1974 - 1975 Geokjemi Selskap/Institusjon:NGU
1976 - 1976 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1977 - 1977 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU
1982 - 1982 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
1982 - 1982 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU

Mineralisering
Æra: Proterozoikum Periode:
Genese: Hydrotermal breksje Form: Uregelmessig
Hovedtekstur: Sprekkefylling Min. fordeling: Uregelmessig
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Karbonatisering
Strøk/Fall: 80 / 80 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Proterozoikum Periode: Paleoproterosoikum
Provins: Troms-Finnmark grunnfjellsprovins
Geotek.enhet: Cier'tegrønnsteinsbeltet
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Njallajåkka Formasjon: Råggejavri

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kloritt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Uraninitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Hematitt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Uranotil Aksessorisk mineral (<1%)
Malmmineral Liebigitt Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Albite diabase Intrusiv
Opprinnelig bergart :doleritt
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Forkastningsplan Strøk/Fall :80 / 80 Pre-mineralisering ;...Effekt :Kontrollerer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I 1954-55 ble den vestlige delen av Finnmarksvidda kartlagt av NGU, og uranmineraliseringen ved Njallaavzi ble funnet av Gjelsvik i 1955 (Gjelsvik 1957) og mutet av NGU for staten. Funnet førte til at det av NGU i 1956 ble gjort en mer detaljert geologisk kartlegging av et større område rundt Njallaavzi. Dessuten ble uranforekomsten detaljundersøkt ved radiometriske målinger og ved diamantboring av 6 korte hull, 13-31 m (Skjerlie 1957), som ikke skjærte mineralisering. I 1960 foretok Tan (1960) en befaring av forekomsten med hensikt å gjøre et blokkstudium i ura, for om mulig å få mer informasjon om mineraliseringen. Resultatet var negativt. I 1969 ble forekomsten igjen undersøkt av NGU med detaljerte radiometriske målinger og prøvetaking (Øvereng 1970). NGU boret i 1970 to hull som var ment å skjære den mineraliserte breksjesonen under dalbunnen (Thorkildsen 1971), men hullene måtte avsluttes før de kom gjennom sonen. I 1973-74 ble kartblad Cierte kartlagt av NGU (Fareth & Lindahl 1974, Lindahl 1976), uten at uranforekomsten ble nærmere undersøkt. I 1975 gjorde Often (1975) undersøkelse av det geokjemiske dispersjonsmønster rundt uranforekomsten. I 1974 og -76 ble området målt henholdsvis elektromagnetisk (Håbrekke 1975) og magnetisk og radiometrisk fra helikopter (Håbrekke 1979). Pga. at de tidligere diamantboringene ikke lyktes med å skjære forekomsten, ble arbeidene tatt opp igjen av NGU/USB (Undersøkelse av statens bergrettigheter) i 1977, da det ble boret to hull som skjærer mineraliseringen hvor tyngdepunktet ble antatt å ligge (Often 1978). Ved de radiometriske helikoptermålingene fra 1976 ble det påvist en anomali ca. 2 km NØ for den tidligere kjente mineraliseringen. Denne anomalien ble fulgt opp og undersøkt av NGU i 1982 ved radiometriske detaljmålinger i stikningsnett og fastfjellsprøvetaking (Furuhaug & Lindahl 1984). Mineraliseringen har utgående i dalsiden nord for elva og nord for Avzevarri, og kan følges over en lengde på ca. 5 km, og den er opptil 1 m mektig. Forekomsten ligger på grensen mellom basiske suprakrustaler av karelsk alder og granittiske gneiser av mulig arkeisk alder. Den er dannet ved utfelling av uran i egnede breksjestrukturer med reduksjon av U(6+) med Fe(2+) fra vandige, karbonatrike løsninger. Dette har gitt paragenesen uraninitt, hematitt, kalkspat. Uraninitten, som opptrer i tynne årer sammen med kalkspat, er finkornet og er konsentrert i de ytre deler av årene, mens kalkspat er anriket i midten. I små mengder opptrer det også kobberkis og svovelkis i mineraliseringen. Som sekundære uranmineraler på overflaten er det funnet uranofan og liebigitt. Dypsnittene som borhullene gir viser at den mineraliserte sonen er uregelmessig, og den funne mektigheten er liten, ca. 1 m. Gehaltene kan i håndstykker fra utgående holde 0.6 % U, men gjennomsnittsgehalten over brytbare mektigheter, >3 m, er høyest 700 ppm. I borhull 3 er det en sone som holder 1787 ppm U over 1 m mektighet. Mineraliseringen finnes på breksjerte soner i forskjellige bergarter, men majoriteten av de mineraliserte sonene er knyttet til en monzodiorittisk bergart (albitt-diabas) av intrusiv karakter. Gangmineralene er ved siden av uraninitt, kalkspat, kloritt og hematitt. Det finnes ingen andre elementer i konsentrasjoner av økonomisk interesse. Thorium-innholdet er svært lavt. Uraninitt opptrer som meget små korn på tynne, breksjerte soner med skarpkantede bergartsfragmenter. Hovedmineralene i sprekkefyllingen er kloritt, kalkspat og hematitt, alt som finkornige aggregater. Kalkspat finnes også som større korn på sene sprekker, og dessuten som anhedrale korn i bergartsfragmentene, og delvis i ikke breksjert bergart. Hematitt opptrer også som "støv" og større korn på korngrensene i bergartsfragmentene. Det gir hele den breksjerte sonen en rød farge. De større korn av hematitt er alltid martittiserte magnetittkorn. Martittiseringen er ikke total. Biotitt er delvis omvandlet til kloritt og har ofte mye hematitt på lamellflatene. Det er helt klart at uranmineraliseringen bare opptrer på breksjerte soner sammen med hematitt, kalkspat og kloritt. Breksjenes mektighet varierer fra 1 cm til 1 m. Bare et fåtall av breksjesonene fører uran. Det er mulig at breksjesonene kan danne et fieder-spalten-system. Oppfølgingen av uranmineraliseringen mot NØ og nord i 1982 (Furuhaug & Lindahl 1982) viste at mineraliseringen også i denne delen er svært ujevn, med lokalt relativt høye gehalter. I denne NØ-lige delen skiller en prøve seg ut med 4245 ppm U, mens de andre prøvene, som er tatt ved høyeste scintillometerutslag, ligger på 200-500 ppm U. Denne NØ-lige delen av utgående er dels betydelig overdekket, men det ser likevel ut som om mineraliseringen blir svakere mot NØ. Den beste delen av mineraliseringen synes å være den SV-ligste delen hvor de tidligste undersøkelsene var konsentrert.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Skjerlie, F. J. , 1957
Rapport fra uranseksjonens undersøkelser på Finnmarksvidda, Troms fylke 1956
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 3115;17 sider
Abstrakt:
Undersøkelsene hadde to formål: 1. Geologisk kartlegging av de deler av Finnmarksviddas grunnfjell som ligger i Troms fylke på kartbladene S7/ og T7 og følgende fire hovedformasjoner er beskrevet (de eldste nevnt først): - Suprakrustaler ( grønskifer, kvartsitt, grafittskifer og kalkstein) - Hornblende-diabaser og leuco-diabaser (intrusiver). - Granittiske bergarter (migmatitter). - Albitt.karbonatbrekksje. 2. Radiometriske undersøkelser av uranforekomsten i Njallaav'ze. Mineraliseringen opptrer i en albitt i en albitt-karbonatbreksje og mineraliseringens utstrekning er ca 3,5 km. Mektigheten anslåes til ca 20-30 m og uraninnholdet varierer meget. Det er boret seks borhull og det konkludereres med at forekomsten må betraktes som meget fattig. P.g.a. topografien ble bare en del av forekomsten undersøkt og det er muligheter for mer og riker malm. En undersøkelser blir ikke anbefalt p.g.a. de store utgiftene.

Lindahl, I. , 1976
Prospektering på kartblad Cier'te 1974.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1243/1A-I;35 sider
Abstrakt:
Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse. I de andre to områdene er overdekningsgraden stor, og det er ikke mulig å vurdere anomaliens verdi ut fra det som kan ses på overflaten. Den videre undersøkelse bør derfor innbefatte morene-geokjemi og fastfjellsprøvetaking, fortrinnsvis med korthulls diamantboring, geofysiske bakkemålinger bør også vurderes. Uranmineraliseringen i Njallav'zi blir revurdert av diplomkandidat fra NTH (M.Often). Alle bekkesedimentprøver fra 1974 blir analysert på Fe, Mn og U. Ut fra dette blir prøvene vurdert på nytt av diplomkandidaten som avslutter arbeidet i 1976. Staten har 53 mutingsområder på kartblad Cier'te, mutet i 1974/75. Et nytt mutingsområde vil bli tatt ut i 1976.

Håbrekke, Henrik , 1975
Magnetiske og elektromagnetiske målinger fra helikopter over Cierte, Nordreisa, Troms og Kautokeino, Finnmark.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1271;8 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.

Often, Morten , 1976
Geokjemisk uranprospektering i Njallaavzi-området, Nordreisa, Troms.
;NTH Bergavd.;AVHANDLING

Often, Morten , 1978
Diamantboring og geologiske undersøkelser av Njallaav'zi uranforekomst.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1575/23B;20 sider
Abstrakt:
Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler. Forekomsten er etter all sannsynlighet ikke av økonomisk interesse. Forekomsten ligger på grensen mellom basiske suprakrustaler av karelsk alder og granittiske gneiser av mulig arkeisk alder. Den er dannet ved utfelling av uran i egnede breksjestrukturer ved reduksjon av U6+ med Fe²+ fra vandige karbonatrike løsninger. Dette har gitt mineralparagenesen uraninitt, hematitt, kalkspat.

Furuhaug, Leif; Lindahl, Ingvar , 1984
Oppfølging av radiometriske helikopteranomali i Njallaa'vzi.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.023;11 sider
Abstrakt:
En radiometrisk anomali, kjent fra undersøkelser i 1975 og registrert ved helikoptermålinger i 1976, er radiometrisk detaljmålt og de høyeste utslag prøvetatt. Mineraliseringene er ujevne, har lang utstrekning, men synes uten økonomisk intresse.

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:
Gjelsvik, T. 1957: Pitchblende mineralization in the Precambrian plateau of Finnmarksvidda, Northern Norway. Geol. Før. Førhandl. 79, s 572-580.


Øvereng, O. 1970: Njallaavzi uran- og thoriumforekomst. NGU-rapp. 939E.

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 6768 64,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Nordreisa (5544)
Kart 1:50000: Cier'te (1733-2) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 543074 m. Nord: 7670881 m.
Lengdegrad: 22.0842090 Breddegrad: 69.1447350
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Energimetaller (U,Th) Ressursundertype: Uran
Element(er): U Th
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Navn på lokalitet: Skjerp 2
(Objekt Id: 6769 64,02,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Nordreisa (5544)
Kart 1:50000: Cier'te (1733-2) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 543844 m. Nord: 7672021 m.
Lengdegrad: 22.1041020 Breddegrad: 69.1548330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Energimetaller (U,Th) Ressursundertype: Uran
Element(er): U Th
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Faktaarket ble generert 28.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse