(Sist oppdatert: 20.03.2024)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 001 Skaide | |||||
| (Objekt Id: 1082) (Sist oppdatert: 20.03.2024) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Raisduoddar-Hal'di (1733-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 503108 m. | Nord: | 7707500 m. |
| Lengdegrad: | 21.0794340 | Breddegrad: | 69.4765250 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Pb |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 46 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 24 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 3.1 % | 20.03.2024 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1911 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Birtavarre | |
| 1942 - 1942 | Prøvetaking | ||
| 1952 - 1953 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1954 - 1954 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 270 / 10 | Retning: | 60 | |
| Feltstupning: | 10 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Strekningslineasjon | Strøk/Fall :60 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :270 / 10 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Denne gruva, hvor drift ble startet i 1911, ligger 900 moh. på Njuorjovarris sørskråning. Traktorveien fra Kåfjorddalen til gruva er farbar med firehjulstrekker. Fra 1911-1916 ble det utvunnet 18 780 tonn malm med 6,2 % Cu, og fra 1916 til slutten av 1918 5300 tonn med 4,4 % Cu. Kvartsbreksjemalmen skiller seg ut fra de andre i Kåfjorddalen med et betydelig sinkinnhold og noe bly. Malmen var også noe rikere på Cu og inneholdt mindre magnetkis enn de andre forekomstene. Eldre rapporter oppgir utgående strøklengde til 300 m. Av denne lengden utgjorde på denne tiden drivbar malm bare 70 m. Resten var konsentrasjonsmalm (bare skeidemalm ble nyttiggjort) med 2-2,5 % Cu som ikke kunne brukes. Malmkroppen ble fulgt ca. 200 m innover med stoller, sjakter og synker. Mektigheten varierer fra få cm til ca. 5 m. Det var kun den rike skeidemalmen, den finkornete massive kvarts-sulfid-breksjen (prøve 02, 03 og 05. Prøve 01 er plukkprøve fra tippen), som gikk til smelteverket. Den består av fin-til middelskornet cpy, po, sl, og litt ga som omgir fragmenter av hydrotermalkvarts og skifer. Fragmentene, fra <1 cm opptil 20 cm, er tydeligvis en pre-malm breksje som involverer Ankerlia skifer og konkordante linser av hydrotermalkvarts. Kvartsfragmentene opptrer i stor grad som rundete boller, sannsynligvis pga. korrosjon fra de introduserte sulfider. Ifølge tidligere rapporter er det meste av den rike kvartsbreksje-malmen utdrevet, men det gjenstår impregnasjonsmineralisering (skjærsone?) hovedsakelig i liggskiferen av breksjemalmen, som kan føre betydelige mengder Cu og Zn og noe Pb i tillegg til magnetkis (prøve 04, 06 og 07). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, Frank M. , 1957 |
| The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider |
| Abstrakt: | |
| The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1956 |
| Geofysisk undersøkelse Birtavarre Grubefelt, Skaide Grube, Sabetjok Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.138;13 sider |
| Abstrakt: | |
| De geofysiske undersøkelser som ble innledet i Birtavarre i 1953 ved målinger ved Moskogaissa Grube på vestsiden av Kåfjorddalen (rapport 113), ble fortsatt i 1954 i to adskilte områder på østsiden av dalen, ved Skaide grube og ved Sabetjok Grube. Feltene ble anvist av NGU som har foretatt geologiske under- søkelser i traktene. De kjente malmforekomster i Birtavarre er knyttet til utstrakte, konforme og stort sett flattliggende rustsoner. Forekomstene er plate- eller linealformet og godt ledende. De gir derfor meget gunstige undersøkelsesbetingelser ved el.magn. målinger (Turam). Ved Skaide ble det målt et område på ca. 8,5 km2 og ved Sabetjok et område på ca. 3 km2. Målingene ved Skaide tyder ikke på at det gjenstår malm av betydning i selve gruben. Heller ikke ellers i feltet ble det observert indikasjoner på større ledere. Ved Sabetjok ble det påvist en ca. 1 500 meter lang og 300-400 meter bred plateformet leder. Dypet ned til lederen varierer fra få meter til noe over 100 meter. Et orienterende forslag til boringer ved Sabetjok ble gitt i rapport 138 I av 12/7 1955. Det ble boret i alt 16 hull. Boringene viser at den indikerte kisførende plate har meget liten mektighet. |
| Thesen, G. , 1937 |
| Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider |
| Abstrakt: | |
| Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen. |
| Sætermoen, G.; Hunger, C.; Aronson, J. , 1919 |
| Birtavarre grufvor och kopparverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1255;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten har to hoveddeler. Den første hoveddel er forfattet av G. Sætermoen og omhandler en kraftutbygging av Gaulasjok og Rantasjok vassdragene. Det er utført beregninger over vannføring, fallhøyder, dambygg, reguleringshøyder, kraftproduksjon og omkostninger ved bygging av kraftstasjoner. Den andre hoveddelen forfattet av C. Hunger og J. Aronson og omhandler Bitavarre gruber og kobberverk. Denne del inneholder følgende kapitler: Topografi, Klima, Historikk, Geologi, Malmer, Bearbeidede forekomster, Sabetjok, Bitavarre høyfjell, Monte Carlo Skaide, Gruberettigheter og konsesjoner, Vannkraft, Vannkraftrettigheter Eiendommer og kalkfelt, Arverkningsverk og reparasjonsverksted, Bosteder, Produksjon og produksjonskostnader 1915 - 1918 Smeltekostnader og Konklusjon. Den rapporten beskriver nærmere følgende grube: Moskugaisa 115, Sabetjok, Birtavarre,Monte Carlo og Skaide. Den gir en beskrivelse av malmens opptreden og dimensjoner, produksjonstall og kobbergehalter. |
| Quale, A. , 1916 |
| Værdsættelse af Birtavarre gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1256;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Kort beskrivelse med malmberegning av følgende felt: Moskogaisa, Sabetjok, Skaide, Monte Carlo, Bossejok og Birtavarre høyfjell. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0109.01 | Tipprøve |
|
||||
| TR0109.02 | Fastfjell |
|
||||
| TR0109.03 | Fastfjell |
|
||||
| TR0109.04 | Fastfjell |
|
||||
| TR0109.05 | Fastfjell |
|
||||
| TR0109.06 | Fastfjell |
|
||||
| TR0109.07 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1553 1,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Raisduoddar-Hal'di (1733-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 502956 m. | Nord: | 7707627 m. |
| Lengdegrad: | 21.0755740 | Breddegrad: | 69.4776630 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 001 Skaide |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0109.01 | Tipprøve | 34302 | 52749 | 707 | 210 | 123 | 10.1 | 28.0 |
| TR0109.02 | Fastfjell | 23347 | 50405 | 722 | 210 | 114 | 7.9 | 16.0 |
| TR0109.03 | Fastfjell | 59616 | 51899 | 333 | 186 | 99 | 14.1 | 18.0 |
| TR0109.04 | Fastfjell | 66226 | 58676 | 1225 | 114 | 62 | 16.7 | 138.0 |
| TR0109.05 | Fastfjell | 66963 | 46987 | 609 | 143 | 90 | 15.4 | 154.0 |
| TR0109.06 | Fastfjell | 8799 | 76285 | 7146 | 89 | 41 | 14.7 | 22.0 |
| TR0109.07 | Fastfjell | 7708 | 40937 | 100 | 41 | 23 | .8 | 11.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0109.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 22 | 120.9 | 21 | 6.00 | -2 | 4 |
| TR0109.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 11 | 106.0 | 20 | 4.00 | -2 | -2 |
| TR0109.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 46 | 123.5 | 36 | 7.00 | 5 | 16 |
| TR0109.04 | 3.0 | -3.0 | -5.0 | 15 | 137.6 | 24 | 5.00 | 5 | 27 |
| TR0109.05 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 56 | 110.4 | 44 | 8.00 | 15 | 17 |
| TR0109.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 11 | 173.4 | 25 | 2.00 | -2 | 48 |
| TR0109.07 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 5 | 116.3 | 15 | 3.00 | -2 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0109.01 | 20.96 | 19 | 23 | 392 | 22.94 | 3.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| TR0109.02 | 17.43 | 43 | 39 | 457 | 20.20 | 2.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| TR0109.03 | 22.10 | 13 | 16 | 415 | 23.15 | 3.00 | -5.00 | -2 | 3.0 |
| TR0109.04 | 16.70 | 40 | 27 | 332 | 16.89 | 3.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| TR0109.05 | 18.37 | 12 | 19 | 366 | 19.62 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0109.06 | 9.96 | 45 | 32 | 474 | 7.88 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0109.07 | 5.38 | 9 | 19 | 262 | 5.86 | 3.00 | -5.00 | -2 | 4.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0109.01 | 7.00 | 4 | |||||||
| TR0109.02 | 5.00 | 3 | |||||||
| TR0109.03 | 7.00 | 5 | |||||||
| TR0109.04 | 4.00 | -3 | |||||||
| TR0109.05 | 9.00 | 4 | |||||||
| TR0109.06 | 9.00 | -3 | |||||||
| TR0109.07 | 10.00 | 3 |
| Faktaarket ble generert 16.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |