|
De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk.
I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet.
Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon.
Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910.
I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon.
I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset.
Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn.
Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene.
I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer.
Mineraliseringen ved Skatvollen ble første gang anmeldt i 1896 på kobberkis.
Skjerpene ble funnet, men kun svak mineraslisering ble sett. Tippene var fullstendig overgrodd. Ved UTM 496870 7707670 (155 moh.) er en gjenrast stoll mot nord (20 m3 tipp) i granatglimmerskifer med svake spor av sulfider. Ved 496740 7707670 (125 moh.) er det utsprengt 10 m3 i en skrent i svakt rusten glimmerskifer med kvartslinser. Kun spor av sulfider.
Mellom skjerpene er det jernhatt og rødt vann, og det er mye rustjord i området. |
