(Sist oppdatert: 02.06.2015)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 008 Sabetjok | |||||
| (Objekt Id: 1089) (Sist oppdatert: 02.06.2015) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 500545 m. | Nord: | 7699801 m. |
| Lengdegrad: | 21.0138880 | Breddegrad: | 69.4075050 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | 350 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 14 tusen tonn |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| Cu | 1.2 % | 02.06.2015 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1898 - 1899 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines | |
| 1915 - 1919 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:A/S Birtavarre | |
| 1942 - 1942 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:Reichskommissariat | |
| 1952 - 1953 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1954 - 1954 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1955 - 1955 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting | |
| 1994 - 1994 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU-Malmreg. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | 250 / 15 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Gangmineral | Hornblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Svovelkis | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :250 / 15 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene, da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Copper Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Mineraliseringen har utgående i den stupbratte østskråningen av Kåfjorddalen i en høyde av ca. 540 moh., og det er drevet inn flere stoller på begge sider av elva (fossen). Siden praktisk talt all malm er utdrevet, er det liten anledning til å studere den. I eldre rapporter oppgis mektigheten til å være svært varierende, fra 0,2 til 3 m, med gjennomsnitt på ca. 1 m. Gehalt i utskeidet malm oppgis til mellom 5.5 og 7 % Cu. Andre driftsperiode i Sabetjok tok til i 1915, og man brukte de to opprinnelige stollene som adkomst. Disse stollene er påsatt med 140 m avstand langs rustsonen, som er betydelig lenger enn denne avstanden (rustsonen strekker seg fra Ankerlia til Birtavarre Høyfjell). Brytbar malm syntes å opptre i to separate legemer (Vokes 1957), en nordlig og en sørlig. I den S-lige delen opptrer en 80 m bred "ore-shoot" med gjennomsnittlig mektighet på 1 m. Påvist malm i 1919 ble angitt til 900 m3. I den N-lige delen var malmen mer uregelmesig. Lengden var ca. 150 m, og bare 35 m besto av utvinnbar malm. Malmen ble fulgt 30 m langs fallet, og et nivå ble drevet enda 30 m. Malmen på dette nivået besto av kobberkis-impregnert kvarts med gehalt 1-1.6 % Cu. For å undersøke en mulig fortsettelse av malmen mot dypet, ble det drevet en 50 m lang stoll i liggen. Den måtte imidlertid avsluttes før den nådde malmnivået, da gruva ble nedlagt i 1919. I den sørligste delen av mineraliseringen ses i en kort inndrift opptil 50 cm mektig breksjemalm bestående av kvartsfragmenter i po-cpy-matriks med et tilsvarende malmbånd på 10-20 cm mektighet like over - et eksempel på oppsplitting av sulfidsonene, som er vanlig i Kåfjorddalens sulfidmalmer. I et lite innslag litt lenger mot nord gjenstår en relativt mektig sulfidbreksje. Da den kun består av magnetkis er den ikke utdrevet. Det illustrerer den uregelmesige formen som sulfidmineraliseringene antar, fra utsvelling til oppsplitting og til lokalt å gjennomskjære skiferen. Like nord for fossen går et stollinnslag mot N med tverrslag mot Ø og V. Ved innslaget ses en 1-1,2 m mektig malmsone: Øverst en 20-30 cm mektig magnetkis-kobberkis-sinkblende-malm med kvartsboller (prøve 04 og 05, prøve 03 er samleprøve fra tippen) med 30 cm mektig glimmerskifer med magnetkis og kobberkis som disseminasjon og i årer (prøve 07) under. Derunder 50 cm mektig kvarts med semimasiv magnetkis og kobberkis (prøve 06). Heng (prøve 01) og ligg (prøve 02) er finkornet Ankerlia skifer. Det er vanlig med innslutninger av sidestein i den breksjerte kvartsmalmen. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, Frank M. , 1957 |
| The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider |
| Abstrakt: | |
| The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1956 |
| Geofysisk undersøkelse Birtavarre Grubefelt, Skaide Grube, Sabetjok Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.138;13 sider |
| Abstrakt: | |
| De geofysiske undersøkelser som ble innledet i Birtavarre i 1953 ved målinger ved Moskogaissa Grube på vestsiden av Kåfjorddalen (rapport 113), ble fortsatt i 1954 i to adskilte områder på østsiden av dalen, ved Skaide grube og ved Sabetjok Grube. Feltene ble anvist av NGU som har foretatt geologiske under- søkelser i traktene. De kjente malmforekomster i Birtavarre er knyttet til utstrakte, konforme og stort sett flattliggende rustsoner. Forekomstene er plate- eller linealformet og godt ledende. De gir derfor meget gunstige undersøkelsesbetingelser ved el.magn. målinger (Turam). Ved Skaide ble det målt et område på ca. 8,5 km2 og ved Sabetjok et område på ca. 3 km2. Målingene ved Skaide tyder ikke på at det gjenstår malm av betydning i selve gruben. Heller ikke ellers i feltet ble det observert indikasjoner på større ledere. Ved Sabetjok ble det påvist en ca. 1 500 meter lang og 300-400 meter bred plateformet leder. Dypet ned til lederen varierer fra få meter til noe over 100 meter. Et orienterende forslag til boringer ved Sabetjok ble gitt i rapport 138 I av 12/7 1955. Det ble boret i alt 16 hull. Boringene viser at den indikerte kisførende plate har meget liten mektighet. |
| Vokes, F.M. , 1955 |
| Birtavarreundersøkelsen 1955. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2642;5 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten inneholder beskrivelse og resultat fra kjerneboring foretatt ved Sabetjok-Birtavarre Høyfjell, sommeren 1955. Resultatene er vist i medfølgenmde figurer og kart. Antall hull borret er for lite til å gi en fullstendig bilde av malmen, men malmberegningen, basert på kjerneboringsresultater kombinert med kjennskap til malmens opptreden, viser anslag på 480 000 tonns malm a 1,16 % Cu, (alternativet 360 000 tonn a 1,28 % Cu) Det konkluderes med at antall hull borret likevel har vært tilstrekkelig til å påvise at det ikke eksisterer noen større malmtonnasje. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0116.01 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.02 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.03 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.04 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.05 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.06 | Tipprøve |
|
||||
| TR0116.07 | Tipprøve |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 008 Sabetjok |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0116.01 | Tipprøve | 319 | 428 | 49 | 3 | 19 | .3 | 4.0 |
| TR0116.02 | Tipprøve | 886 | 293 | 9 | 4 | 12 | -.3 | 2.0 |
| TR0116.03 | Tipprøve | 57628 | 3106 | 5 | 199 | 186 | 4.9 | 30.0 |
| TR0116.04 | Tipprøve | 72078 | 2776 | -3 | 166 | 111 | 5.7 | 18.0 |
| TR0116.05 | Tipprøve | 88309 | 4464 | -3 | 103 | 81 | 5.0 | 43.0 |
| TR0116.06 | Tipprøve | 13516 | 201 | 8 | 231 | 179 | 1.6 | 11.0 |
| TR0116.07 | Tipprøve | 36700 | 1821 | -3 | 76 | 55 | 3.4 | 5.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0116.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | 1.2 | 16 | 1.00 | -2 | 2 |
| TR0116.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | -2 | 1.1 | 52 | 1.00 | -2 | -2 |
| TR0116.03 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 11 | 17.6 | 21 | 1.00 | 3 | 13 |
| TR0116.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 5 | 15.5 | 24 | 2.00 | 8 | 15 |
| TR0116.05 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 7 | 26.7 | 25 | 3.00 | 11 | 23 |
| TR0116.06 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | .5 | 9 | 1.00 | -2 | 6 |
| TR0116.07 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 3 | 13.7 | 20 | -1.00 | -2 | 9 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0116.01 | .04 | 31 | 39 | 192 | 1.93 | 9.00 | -5.00 | -2 | 8.0 |
| TR0116.02 | .18 | 20 | 30 | 181 | 1.55 | 10.00 | -5.00 | -2 | 7.0 |
| TR0116.03 | 12.28 | 28 | 32 | 159 | 23.73 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0116.04 | 15.66 | 35 | 41 | 191 | 22.34 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0116.05 | 12.01 | 33 | 40 | 207 | 18.96 | 3.00 | -5.00 | -2 | 2.0 |
| TR0116.06 | 10.76 | -1 | 3 | -2 | 23.78 | -2.00 | -5.00 | -2 | 1.0 |
| TR0116.07 | 7.49 | 38 | 46 | 150 | 12.12 | 6.00 | -5.00 | -2 | 5.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0116.01 | 25.00 | -3 | |||||||
| TR0116.02 | 27.00 | -3 | |||||||
| TR0116.03 | 10.00 | 3 | |||||||
| TR0116.04 | 11.00 | -3 | |||||||
| TR0116.05 | 13.00 | -3 | |||||||
| TR0116.06 | 1.00 | 4 | |||||||
| TR0116.07 | 21.00 | -3 |
| Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |