English version
MALMDATABASEN
Registrering 5540 - 009 Hanskijohka
(Objekt Id: 1090)
(Sist oppdatert: 21.02.2005)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Gáivuotna (5540)
Kart 1:50000: Manndalen (1633-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 498575 m. Nord: 7704141 m.
Lengdegrad: 20.9636350 Breddegrad: 69.4464210
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Zn Pb
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Skjærsone-mineralisering Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Semi-massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: 10 / 5 Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Reisadekkekomplekset
Tektonisk complex: Vaddasdekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Oksfjordgruppen Formasjon: Ankerliaformasjonen

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Feltspat Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Biotitt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Amfibol Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Granat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Blyglans Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Vertsbergart Ankerlia Skifer Sedimentær
Opprinnelig bergart :Gråvakke
Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Vertsbergart Foliasjon Strøk/Fall :10 / 5 Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Første ertsanmelding fra Hanskijokka er fra 1894. Det opptrer to uavhengige og noe forskjellige mineraliseringer på hver side av Hanskijokka: 1. UTM 498630 7704340: Mineraliseringen har utgående i stupet rett sør for elva 215 moh. Det er et "pinch-and-swell"-lag, varierende fra 20-30 cm ned til nesten ingenting, med mm - 2 cm-mektige konkordante bånd av semimassiv til massiv cpy, sl, ga og po (prøve 01 og 02) i finkornet biotitt-amfibol-feltspat-skifer med granater. Mot øst forsvinner mineraliseringen ned i ura. Mot vest løper den oppover i stupet. 50 m vest for 1 synes det å være sprengt litt i samme mineralisering 15 m oppe i stupet, her bestående av po-cpy-stringere i skiferen. Foliasjon: 10°/5°. 2. UTM 498750 7704440 (290 moh.) på N-siden av elva: Lite skjerp. Foldet (akse 290°/10°) og oppknust skjærsone i granat-amfibol-biotitt-skifer med 1 m mektig rustsone med malakitt i finkornet amfibolskifer som veksler med bånd av lys kvarts-feltspat-skifer. Bare spor av sulfider observeres, men dannelse av jernhatt/gossan langs rustsonen gjør observasjoner vanskelig. Lokalt ses en 20 cm mektig sone av semimassiv kobberkis med litt magnetkis i middelskornet, oppknust, forvitret granat-feltspat-amfibol-biotitt-bergart. Foliasjon: 260°/20°.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0117.01 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. bio-amf-skifer med cpy-ga-sl-po-bånd
Antall registrerte elementanalyser = 1
TR0117.02 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Fink. bio-amf-skifer med cpy-ga-sl-po-bånd
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Skjerp 1
(Objekt Id: 1555 9,01,00)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Gáivuotna (5540)
Kart 1:50000: Manndalen (1633-1) Kart 1:250000: Nordreisa
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 34
Øst: 498695 m. Nord: 7704241 m.
Lengdegrad: 20.9666960 Breddegrad: 69.4473190
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Kobber
Element(er): Cu Zn Pb Kis
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
2. UTM 498750 7704440 (290 moh.) på N-siden av elva: Lite skjerp. Foldet (akse 290°/10°) og oppknust skjærsone i granat-amfibol-biotitt-skifer med 1 m mektig rustsone med malakitt i finkornet amfibolskifer som veksler med bånd av lys kvarts-feltspat-skifer. Bare spor av sulfider observeres, men dannelse av jernhatt/gossan langs rustsonen gjør observasjoner vanskelig. Lokalt ses en 20 cm mektig sone av semimassiv kobberkis med litt magnetkis i middelskornet, oppknust, forvitret granat-feltspat-amfibol-biotitt-bergart. Foliasjon: 260°/20°.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
TR0117.03 Fastfjell
Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken
Kommentar: Middk., semimassiv cpy-min.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5540 - 009 Hanskijohka

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
TR0117.01 Fastfjell 7688 18003 11415 62 99 6.9 12.0
TR0117.02 Fastfjell 18120 18688 21161 81 144 13.9 7.0
TR0117.03 Fastfjell 99999 5033 4 2 12 2.7 95.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# Rh# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi*
TR0117.01 -3.0 -3.0 -5.0 6 63.0 42 68.00 2 58
TR0117.02 -3.0 -3.0 -5.0 7 69.7 28 57.00 7 110
TR0117.03 -3.0 -3.0 -5.0 4 25.4 20 1.00 -2 -2
------------------
Prøvenr. S% V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr*
TR0117.01 5.64 21 29 190 8.07 6.00 -5.00 -2 4.0
TR0117.02 8.29 23 33 131 11.09 6.00 -5.00 -2 2.0
TR0117.03 16.24 5 16 70 19.27 3.00 -5.00 -2 1.0
------------------
Prøvenr. La* B*
TR0117.01 12.00 -3
TR0117.02 14.00 -3
TR0117.03 3.00 -3


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse