English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5540 - 010 Borsejok
	(Objekt Id: 1091) (Sist oppdatert: 21.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1900 - 1900	Prøvedrift	Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines
	1942 - 1942	Prøvetaking

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Skjærsone-mineralisering	Form:	Plate
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Klorittisering

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Reisadekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Vaddasdekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Oksfjordgruppen

Formasjon:

Ankerliaformasjonen

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Biotitt	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Gangmineral	Feltspat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Magnetkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Sinkblende	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Kobberkis	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Blyglans	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Kubanitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Ankerlia skifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
			Metamorf fase :Amfibolitt

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foldeakse	Strøk/Fall :50 / 15	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Borsejok-mineraliseringen er undersøkt med en skjæring hvorfra det går to stoller. Stedet ligger midt mellom elvene Borsejokka og Litle Bårso 190 moh. i Kåfjorddalens bratte v-side (497040 7704630). Ras har begravd gruven fullstendig, men det finnes litt tippmateriale nedenfor. Iflg. eldre rapporter er den ene stollen 2 m, mens den andre forløper 15 m horisontalt før den fortsetter minst 5 m nedover med en vinkel på 26°. Iflg. Vokes (1957) er mineraliseringen her en uregelmessig sulfid-impregnasjon i en ekstremt oppknust skjærsone i Ankerlia skifer. Blokker av skifer med tverrsnitt opptil 1 m opptrer som bruddstykker i skjærsonen, som varierer fra 1 til 4 m i mektighet. Thesen (1937) oppgir malmmektigheten ved innslaget til 4,5 m med gehalt på ca. 3,5 % Cu, men den gikk snart over til 0,5-1 m med ca. 2 % Cu. Han skriver videre: "Da forekomsten leverer utpræget vaskemalm, havde den ingen interesse for værket før dette kunde få utbygget sitt vaskeri for en større produktion, og nærmere undersøkelsesarbeider blev derfor indstillet." Undersøkelsesarbeidene foregikk i år 1900, og det antas at det ble med dette ene året. Fra tippmateriale (blotninger finnes ikke) ses granatklorittskifer med stringere og impregnasjon av magnetkis, kobberkis og sinkblende (prøve 03 og 04) og stedvis med kvartsboller. 5 m sør for Litle Bårso (skjerp 1) i høyde 210 moh. påtreffes utgående av sannsynligvis samme malmsone. Det er skutt ett skudd i 20-30 cm mektig finkornet, massiv po-cpy-sl-ga-malm (prøve 01). Malmen fører betydelige mengder blyglans, som er sjelden for Birtavarrefeltets malmer. Malmsonen er her foldet i en åpen fold med akse 50°/15°. Sidestein er granatglimmerskifer, som fører noe disseminasjon av cpy, po, sl og ga (prøve 02) nær massivmalmen. Det er også gjort et par sprengninger i samme malmsone 10 m nord for elva (205 moh.). På nordsida av Borsejohka (UTM 497040 7704800), 160 moh., ses malmsonen i N-siden av canyonveggen.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vokes, Frank M. , 1957

	The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider

Abstrakt:

The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field.

Thesen, G. , 1937

	Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider

	Abstrakt:
	Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen.

Thesen, G. , 1905

	Report on the Birtavarre copper mines.

;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2580;7 sider

	Abstrakt:
	The report descusses the location of the mines, the geology, the workings, the quality and quantity of ore in the mines, the costs of labor, the climate, power supply telephone line, and production costs and potential. The mine has the same geological character as at Røros and Sulitjelma. Produetion could be as large as 50 000 tons of ran ore per year.

Quale, A. , 1916

	Værdsættelse af Birtavarre gruber.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1256;7 sider

	Abstrakt:
	Kort beskrivelse med malmberegning av følgende felt: Moskogaisa, Sabetjok, Skaide, Monte Carlo, Bossejok og Birtavarre høyfjell.

Bergmesteren

	Utdrag og beretninger om bergverksdriften 1898-1910 i Birtavarre gruver.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 597;5 sider

	Abstrakt:
	I 1898 undersøkte Lyngens Kobbergruber følgende kobbermalm forekomster: Sabetjok, Birtavarra Høifjeld, Moskogaisa og Monte Carlo. I 1899 ble det ordinær drift i Moskogaisafeltet. Arbeidsstokken var i 1900 på 225 mann.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0118.03	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Granatklorittsk. med po-sl-cpy-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0118.04	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Klorittsk. med po-cpysl--diss. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Litle Bårso

(Objekt Id: 1556 10,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Gáivuotna (5540)

Kart 1:50000:

Manndalen (1633-1)

Kart 1:250000:

Nordreisa

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

497005 m.

Nord:

7704341 m.

Lengdegrad:

20.9235580

Breddegrad:

69.4482020

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn)	Ressursundertype:	Kobber
			Element(er):	Cu Zn Pb Kis

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

5 m sør for Litle Bårso (skjerp 1) i høyde 210 moh. påtreffes utgående av sannsynligvis samme malmsone. Det er skutt ett skudd i 20-30 cm mektig finkornet, massiv po-cpy-sl-ga-malm (prøve 01). Malmen fører betydelige mengder blyglans, som er sjelden for Birtavarrefeltets malmer. Malmsonen er her foldet i en åpen fold med akse 50°/15°. Sidestein er granatglimmerskifer, som fører noe disseminasjon av cpy, po, sl og ga (prøve 02) nær massivmalmen. Det er også gjort et par sprengninger i samme malmsone 10 m nord for elva (205 moh.).

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0118.01	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Fink., massiv po-sl-cpy-ga-malm. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0118.02	Tipprøve	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Granatgl.sk. med sl-cpy-po-ga-diss. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5540 - 010 Borsejok

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0118.01	Tipprøve	39857	72208	13741	145	141	29.3	13.0
TR0118.02	Tipprøve	10742	42374	14945	78	92	14.0	57.0
TR0118.03	Tipprøve	11335	14714	97	98	119	2.2	6.0
TR0118.04	Tipprøve	10719	4832	454	88	119	1.8	12.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0118.01	-3.0	-3.0	-5.0	10	115.9	9	1.00	6	259
TR0118.02	-3.0	-3.0	-5.0	10	59.0	8	2.00	8	131
TR0118.03	-3.0	-3.0	-5.0	3	33.0	25	2.00	-2	4
TR0118.04	-3.0	-3.0	-5.0	-2	9.8	21	2.00	-2	10

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0118.01	25.37	4	28	65	24.30	2.00	-5.00	20	-1.0
TR0118.02	10.25	28	55	209	14.65	6.00	-5.00	-2	2.0
TR0118.03	9.89	30	51	355	17.41	9.00	-5.00	-2	2.0
TR0118.04	7.86	55	72	517	17.51	8.00	-5.00	-2	2.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0118.01	7.00	3
TR0118.02	7.00	-3
TR0118.03	22.00	-3
TR0118.04	18.00	-3

---

Faktaarket ble generert 20.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse