(Sist oppdatert: 31.08.2018)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 012 Monte Carlo | |||||
| (Objekt Id: 1093) (Sist oppdatert: 31.08.2018) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 498003 m. | Nord: | 7701880 m. |
| Lengdegrad: | 20.9490870 | Breddegrad: | 69.4261360 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1898 - 1899 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines | |
| 1942 - 1942 | Prøvetaking | ||
| 1953 - 1953 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Skjærsone-mineralisering | Form: | Lag | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Semi-massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 180 / 5 | Retning: | 270 | |
| Feltstupning: | 5 |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Granat | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Malakitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Amfibolskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :180 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Strøk/Fall :270 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Monte Carlo har utgående i fjellsida (440 moh.) vest for og ca 300 m høyere enn smelteverket i Ankerlia. Den er undersøkt med tre stoller: Stoll 1 (UTM 498080 7702050) ( 300 m3 tipp), mot V, leder inn til et rom på ca 20x15 m2 og 7 m høyt. Stollen fortsetter ca. 15 m innenfor gruverommet. Malmsonen er vel 2 m mektig og består av alternerende bånd av glimmerskifer, granat (5-10 mm)- klorittskifer (prøve 01) og massive sulfidbånd (flere, fra cm-mektighet til 50 cm - prøve 02 og 03). Stoll 2, 85 m SSØ for 1, er 2 m lang. Den er drevet i en sone bestående av vekslinger mellom granatklorittskifer og amfibolittskifer med bare svak sulfid-impregnasjon. Stoll 3 (UTM 498060 7701970, 50 m3 tipp) går mot NV og er drevet i finkornet granat-glimmer-amfibol-skifer med et knapt 1 m mektig lag av massiv po-cpy-malm (prøve 04). Mineraliseringen skiller seg noe ut fra de andre i området ved at sulfidene opptrer som uregelmessige, konkordante og diskordante årer på mellom få cm til opptil 50 cm mektighet i de omvandlete skifrene i den mineraliserte skjærsonen. Denne sonen er foldet i en åpen antiklinal som har sin akse i stoll 1. Skjærsonen har sin største mektighet her, oppimot 10 m. Stollen synes å være drevet langs akseretningen til denne folden, og det er sannsynlig at denne folden har ført til en fortykning av malmen som er drevet ut i dette gruverommet. Breksjering er begrenset til enkelte tynne bånd på oppimot 0,5 m. Sulfidene synes å være introdusert langs foliasjonsplan, slepper og sprekker i skjærsoneskifrene. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, Frank M. , 1957 |
| The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider |
| Abstrakt: | |
| The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field. |
| Sætermoen, G.; Hunger, C.; Aronson, J. , 1919 |
| Birtavarre grufvor och kopparverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1255;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten har to hoveddeler. Den første hoveddel er forfattet av G. Sætermoen og omhandler en kraftutbygging av Gaulasjok og Rantasjok vassdragene. Det er utført beregninger over vannføring, fallhøyder, dambygg, reguleringshøyder, kraftproduksjon og omkostninger ved bygging av kraftstasjoner. Den andre hoveddelen forfattet av C. Hunger og J. Aronson og omhandler Bitavarre gruber og kobberverk. Denne del inneholder følgende kapitler: Topografi, Klima, Historikk, Geologi, Malmer, Bearbeidede forekomster, Sabetjok, Bitavarre høyfjell, Monte Carlo Skaide, Gruberettigheter og konsesjoner, Vannkraft, Vannkraftrettigheter Eiendommer og kalkfelt, Arverkningsverk og reparasjonsverksted, Bosteder, Produksjon og produksjonskostnader 1915 - 1918 Smeltekostnader og Konklusjon. Den rapporten beskriver nærmere følgende grube: Moskugaisa 115, Sabetjok, Birtavarre,Monte Carlo og Skaide. Den gir en beskrivelse av malmens opptreden og dimensjoner, produksjonstall og kobbergehalter. |
| Thesen, G. , 1937 |
| Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider |
| Abstrakt: | |
| Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen. |
| Quale, A. , 1916 |
| Værdsættelse af Birtavarre gruber. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1256;7 sider |
| Abstrakt: | |
| Kort beskrivelse med malmberegning av følgende felt: Moskogaisa, Sabetjok, Skaide, Monte Carlo, Bossejok og Birtavarre høyfjell. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| MC-1 | Tipprøve |
|
||||
| MC-2 | Tipprøve |
|
||||
| MC-3 | Tipprøve |
|
||||
| TR0120.01 | Fastfjell |
|
||||
| TR0120.02 | Fastfjell |
|
||||
| TR0120.03 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Stoll 3 |
| (Objekt Id: 1557 12,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 498020 m. | Nord: | 7701797 m. |
| Lengdegrad: | 20.9495360 | Breddegrad: | 69.4253980 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Stoll 3 (UTM 498060 7701970, 50 m3 tipp) går mot NV og er drevet i finkornet granat-glimmer-amfibol-skifer med et knapt 1 m mektig lag av massiv po-cpy-malm (prøve 04). |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0120.04 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 012 Monte Carlo |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| MC-1 | Tipprøve | 2910 | 242 | 3 | 342 | 220 | .6 | 4.0 |
| MC-2 | Tipprøve | 36 | 294 | 5 | 16 | 48 | -.1 | -1.0 |
| MC-3 | Tipprøve | 15310 | 682 | 2 | 75 | 62 | .8 | 38.0 |
| TR0120.01 | Fastfjell | 134 | 490 | 63 | 25 | 166 | .5 | -2.0 |
| TR0120.02 | Fastfjell | 1204 | 27 | 19 | 533 | 459 | .3 | 4.0 |
| TR0120.03 | Fastfjell | 43649 | 351 | 5 | 199 | 173 | .9 | 7.0 |
| TR0120.04 | Fastfjell | 99999 | 1494 | 6 | 64 | 75 | 3.4 | 138.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* |
| MC-1 | -5.0 | 2.0 | 6 | .2 | 20 | 4.00 | 1 | -1 | |
| MC-2 | -5.0 | 1.0 | -1 | .2 | 70 | -1.00 | -1 | -1 | |
| MC-3 | -5.0 | 1.0 | 1 | 3.8 | -10 | 1.00 | 2 | -1 | |
| TR0120.01 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 5 | -.2 | 61 | 1.00 | -2 | |
| TR0120.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 7 | -.2 | 2 | 2.00 | -2 | |
| TR0120.03 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | -2 | -.2 | 1 | -1.00 | -2 | |
| TR0120.04 | -3.0 | 5.0 | -5.0 | 4 | 16.5 | 7 | -1.00 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Bi* | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* |
| MC-1 | 9 | 184.00 | 8.00 | -1.00 | -1.00 | 38 | 28 | 356 | |
| MC-2 | -1 | 1.00 | 17.00 | -1.00 | -1.00 | 92 | 104 | 661 | |
| MC-3 | 7 | 42.00 | 9.00 | -1.00 | 1.00 | 50 | 60 | 2400 | |
| TR0120.01 | -2 | .01 | 144 | 104 | 128 | ||||
| TR0120.02 | 10 | 27.93 | -1 | 1 | -2 | ||||
| TR0120.03 | -2 | 11.61 | 2 | 2 | -2 | ||||
| TR0120.04 | 2 | 10.61 | 5 | 11 | 116 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | Nb* | Ta* | Cs* | La* |
| MC-1 | 41.80 | 3.00 | 1.00 | -1 | 4.00 | -1.00 | 1.00 | ||
| MC-2 | 8.57 | 12.00 | 2.00 | -1 | 2.00 | -1.00 | 4.00 | ||
| MC-3 | 23.80 | 6.00 | 2.00 | -1 | 2.00 | -1.00 | -1.00 | ||
| TR0120.01 | 8.72 | 14.00 | 16.00 | -2 | 4.0 | 50.00 | |||
| TR0120.02 | 48.41 | 2.00 | -5.00 | 3 | -1.0 | 2.00 | |||
| TR0120.03 | 31.50 | -2.00 | -5.00 | -2 | -1.0 | 1.00 | |||
| TR0120.04 | 16.77 | 6.00 | -5.00 | -2 | 2.0 | 16.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | Li* | Be* | P* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | |
| MC-1 | 9 | -1 | 230 | 6.00 | 1390 | 9.00 | -1.00 | ||
| MC-2 | 8 | 1 | 750 | 16.00 | 1550 | -1.00 | 2.00 | ||
| MC-3 | 4 | -1 | 730 | 14.00 | 1340 | 3.00 | 2.00 | ||
| TR0120.01 | -3 | ||||||||
| TR0120.02 | 13 | ||||||||
| TR0120.03 | 3 | ||||||||
| TR0120.04 | -3 |
| Faktaarket ble generert 27.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |