(Sist oppdatert: 21.02.2005)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 014 Ørnedalselva | |||||
| (Objekt Id: 1095) (Sist oppdatert: 21.02.2005) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 498325 m. | Nord: | 7701411 m. |
| Lengdegrad: | 20.9573030 | Breddegrad: | 69.4219380 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Pb Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Blyglans | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foldeakse | Strøk/Fall :170 / 5 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Denne mineraliseringen har utgående ved UTM 498380 7701610, i elveskrenten på elvas sørside. Mineraliseringen er bare ca. 10 cm mektig ("pinch-and-swell") og består av middelskornet, massiv magnetkis, kobberkis, sinkblende og blyglans med mm-store breksjefragmenter (rundete) av kvarts og skifer (prøve 04). I Ankerlia, rett sør for Ørnedalselva (UTM 498690 7701600), ligger ei gruve av ubetydelig vurdering som sulfidforekomst. Det er her drevet på kvarts til smelteverket. Det er sprengt inn en skjæring i en skrent hvorfra det går inn tre stoller mot vest (200 m3 tipp). Kvartsgangene er både diskordante og konkordante med mektighet opptil 1,5 m. De er stedvis litt rustne, hvor det opptrer lokale ansamlinger av kobberkis og magnetkis (prøve 01 og 02). Rutil er også identifisert (XRD) fra disse ansamlingene. Stedvis fører glimmerskiferen årer av po og litt cpy nær kvartsgangene (prøve 03). Foliasjon: 200°/20°. |
Navn på lokalitet: Skjerp 1 |
| (Objekt Id: 1558 14,01,00) |
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 498635 m. | Nord: | 7701401 m. |
| Lengdegrad: | 20.9652050 | Breddegrad: | 69.4218500 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn Pb Kis |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| I Ankerlia, rett sør for Ørnedalselva (UTM 498690 7701600), ligger ei gruve av ubetydelig vurdering som sulfidforekomst. Det er her drevet på kvarts til smelteverket. Det er sprengt inn en skjæring i en skrent hvorfra det går inn tre stoller mot vest (200 m3 tipp). Kvartsgangene er både diskordante og konkordante med mektighet opptil 1,5 m. De er stedvis litt rustne, hvor det opptrer lokale ansamlinger av kobberkis og magnetkis (prøve 01 og 02). Rutil er også identifisert (XRD) fra disse ansamlingene. Stedvis fører glimmerskiferen årer av po og litt cpy nær kvartsgangene (prøve 03). Foliasjon: 200°/20°. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| TR0122.01 | Fastfjell |
|
||||
| TR0122.02 | Fastfjell |
|
||||
| TR0122.03 | Fastfjell |
|
||||
| TR0122.04 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 014 Ørnedalselva |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| TR0122.01 | Fastfjell | 2314 | 149 | 14 | 75 | 285 | -.3 | 6.0 |
| TR0122.02 | Fastfjell | 1042 | 165 | 111 | 24 | 108 | -.3 | 5.0 |
| TR0122.03 | Fastfjell | 2560 | 178 | 16 | 110 | 339 | -.3 | 3.0 |
| TR0122.04 | Fastfjell | 20124 | 10714 | 1637 | 219 | 305 | 7.9 | 109.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* |
| TR0122.01 | -3.0 | 24.0 | -5.0 | 14 | .7 | 5 | 1.00 | -2 | 2 |
| TR0122.02 | -3.0 | 13.0 | -5.0 | 9 | .4 | 7 | 1.00 | -2 | 3 |
| TR0122.03 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 7 | .2 | 5 | 1.00 | -2 | -2 |
| TR0122.04 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | 5 | 115.7 | 4 | 2.00 | -2 | 50 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | S% | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* |
| TR0122.01 | 1.67 | 16 | 21 | 403 | 4.62 | 3.00 | -5.00 | -2 | 19.0 |
| TR0122.02 | .61 | 15 | 19 | 457 | 2.73 | 6.00 | -5.00 | -2 | 29.0 |
| TR0122.03 | 2.92 | 27 | 29 | 352 | 6.49 | 9.00 | -5.00 | -2 | 13.0 |
| TR0122.04 | 11.37 | 24 | 28 | 199 | 21.79 | 8.00 | -5.00 | -2 | 5.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | La* | B* | |||||||
| TR0122.01 | 8.00 | 3 | |||||||
| TR0122.02 | 17.00 | -3 | |||||||
| TR0122.03 | 23.00 | 3 | |||||||
| TR0122.04 | 11.00 | -3 |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |