(Sist oppdatert: 20.03.2024)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Registrering 5540 - 018 Moskogaissa 111 | |||||
| (Objekt Id: 1099) (Sist oppdatert: 20.03.2024) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Troms | Kommune: | Gáivuotna (5540) |
| Kart 1:50000: | Manndalen (1633-1) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
| Øst: | 497069 m. | Nord: | 7699871 m. |
| Lengdegrad: | 20.9253440 | Breddegrad: | 69.4081130 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Kobber | |
| Element(er): | Cu Zn |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Gruvedrift | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: | 1,8 tusen tonn |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1898 - 1903 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines | |
| 1899 - 1899 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Norwegian Copper Mines | |
| 1942 - 1942 | Prøvetaking | ||
| 1952 - 1953 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
| 1953 - 1953 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Hydrotermal breksje | Form: | Linse | |
| Hovedtekstur: | Breksjesement | Min. fordeling: | Massiv |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
| Strøk/Fall: | 70 / 20 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Reisadekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Vaddasdekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Oksfjordgruppen | Formasjon: | Ankerliaformasjonen |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Feltspat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Biotitt | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Magnetitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
| Malmmineral | Kubanitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Molybdenglans | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Markasitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Valleriitt | Aksessorisk mineral (<1%) | |
| Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Ankerlia skifer | Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt | |||
| Sidebergart | Amfibolitt | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Basalt |
|
| Metamorf fase :Amfibolitt |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Vertsbergart | Foliasjon | Strøk/Fall :70 / 20 | Post-mineralisering ;...Effekt :Ingen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| De første malmfunn i Kåfjorddalen ble gjort i 1860-årene da det ble drevet ut en liten jektelast i "Storskredet" og sendt til Altens Kobberverk. I 1894 ble det gjort malmfunn ved Sabetjok (senere Sabetjok grube). S. Rikardsen, som anmeldte funnet, kom i kontakt med Chr. Anker, som i 1896 sendte daværende amanuensis Gudbrand Thesen for å undersøke forekomsten . Undersøkelsesdrift ble umiddelbart igangsatt og en rekke andre forekomster ble funnet. Anker innledet samarbeid med et engelsk selskap, Venture Corp., og fikk i 1898 anlagt et kobberverk ved Ankerlia i Kåfjorddalen under navnet Norwegian Copper Mines. Smelting startet i 1899 og taubane mellom Ankerlia og Moskogaisa grube ble anlagt i 1900. Aksjekapitalen viste seg å være alt for liten, og etter uenighet mellom Anker og det engelske selskapet kjøpte sistnevnte verket på tvangsauksjon i 1903 i den hensikt straks å fullføre anleggene og sette verket i regulær produksjon. Første produksjonsperiode, som resulterte i 42000 tonn skeidemalm, endte i 1903 da brann ødela installasjonene ved Moskogaisa 115, og Norwegian Coppes Mines ble erklært konkurs. Venture Corporation tok da over gruvene og drev undersøkelsesarbeider fram til 1906. I 1907 foretok A/S Sulitjelma Gruber diamantboringer i området. I 1908 kollapset Moskogaisa 117 og gruven ble fylt med vann og gjørme. Et nytt selskap, A/S Birtavarre gruber, bestående av Venture Corp. og norske interessenter ble dannet i 1909. Det ble bygd vannkraftverk og nytt smelteverk, og Moskogaisa 115 ble satt i produksjon i 1910. Nye vanskeligheter satte inn allerede samme år da reservoardemningen til kraftverket ble sprengt av flomvann, og kraftverk og deler av smelteverket ble ødelagt. Ødeleggelsene ble imidlertid reparert innen høsten 1910. I løpet av andre driftsperiode (1910-1919) ble gruvene Sabetjok og Skaide satt i produksjon. I 1914 kom gruveselskapet helt over på norske hender, og i 1916 ble selskapets navn forandret fra A/S Birtavarre Gruber til A/S Birtavarre. Da kobberprisen falt mot slutten av 1.Verdenskrig forsøkte selskapet å holde det gående med sin billige elektriske smelting, men da smelteverket brant ned høsten 1919, ble gruvedriften i Birtavarre stanset. Den samlede malmproduksjon i Kåfjorddalen er anslått til ca. 200000 tonn. Fornyet interesse for Birtavarrefeltet etter 2. Verdenskrig resulterte i at Kåfjord Herred i 1949 bestemte seg for å sikre seg rettighetene til alle de kjente forekomstene. I perioden 1952 til 1955 ble området undersøkt av NGU, et arbeide bestående i geologisk kartlegging, geofysiske målinger og diamantboringer. Moskogaissa 111 er den østligste av tre gruver som ligger langs samme malmhorisont. Den har utgående ca. 900 m ØSØ for Moskogaissa 115, på nordsiden av en liten kolle. Gruven bidro med forholdsvis liten malmtonnasje til produksjonen i Birtavarrefeltet. Aktiviteten var begrenset til et lite dagbrudd og noen korte stoller. I 1899 gjennomskjærte et diamantborhull 3,5 m malm, men det viste seg å være en liten sulfidlinse. Iflg. produksjonsstatistikken ble det brudt 1800 tonn malm med 3-4 % Cu i 1900. Malmens utgående er ca 150m lang, og gjennomsnittlig mektighet er iflg. eldre rapporter ca. 1 m. Mineraliseringen har slakt, undulerende fall mot sør. Liggen består av alternerende bånd (få cm til 1-2 m mektige) av kvarts-hornblendeskifer og amfibolitt. Hengen, en metasomatisk omvandlet bergart bestående av antofyllitt, kloritt og opptil 5 cm store granater, har en mektighet opptil 15 m. Innenfor den breksjerte malmsonen opptrer sulfidene som uregelmessige bånd, årer og linser. Større sulfidlinser/lommer består ofte av breksjefragmenter i forskjellig størrelse av sidebergarten i en matriks av magnetkis og kobberkis. Under breksjemalmen ses flere steder en skjærsone i liggskiferen, med sulfiddisseminasjon og -stringere. I malmsonens østlige del opptrer magnetitt lokalt som en betydelig bestanddel i malmen (prøve 01). |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Vokes, Frank M. , 1957 |
| The copper deposits of the Birtavarre district, Troms, Northern Norway. Kopperforekomster i Birtavarre-området Troms. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.199;1-239 + p sider |
| Abstrakt: | |
| The report gives the results of a 4-year (1952-55) programme for the investigation of a former copper-mining area in the north of Norway, carried out by the Geological Survey of Norway (NGU). The stratigraphy and structure of the district have been discribed in a previous NGU publication (Padget 1955). The ore deposits occur in one particular division (Ankerlia Series) of the layered Caledonian schists which underlie the whole area (see Plates 1 and 2). No deposits have been found outside this division. The greatest concentration of deposits occurs in the centre area along the south limb of a major, open E-W anticline (Moskogaissa anticline). In the same area the normally NW-plunging linear structures of the schists show a marked swing to an E-W direction (Plate 2). It is suggested that this area of "structural anomaly" has been responsible for the concentration of the sulphides. However, all kinds of control have been relatively weak and nowhere have the orebodies reached significant size by modern standards. It appears that the ore-bearing solutions spread out over large areas along zones of minor shearing within the Ankerlia Series. These zones lie roughly concordant with the schistosity and bedding for the schists and manifest themselves at outcrop as bands of marked rusting which are easy to follow in the field. |
| Støren, R. , 1912 |
| Birtavarre gruber, Lyngen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 558;11 sider |
| Abstrakt: | |
| Hovedbergarten i området er kvartsglimmerskifer. Malmen er kobberkis og magnetkis og opptrer i forbindelse med en finkornig til tett hornblendeførende erruptiv med ca. 52 % kiselsyre. De viktigste ertsområdene er Moskogaisa og Bratfjeld. |
| Vokes, F.M. , 1954 |
| Birtavarreundersøkelsen 1954. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2641;6 sider |
| Abstrakt: | |
| Med hensyn til hele sommerens boringer kan man si at av ni hull som ble boret til den mineraliserte sonen innen en geofysisk anomali, var det bare ett som viste tilfredsstillende tykkelse og koppergehalt. Resultatene er oversensstemmende med de tidligere inntrykk av ekstrem uregelmessighet i sulfidbånden ved Moskogaissa etter moderne målestokk vil finnes i fortsettelse av den gamle gruven ved Moskogaissa 115. |
| Thesen, G. , 1937 |
| Utdrag av rapporter over Birtavarre Kobberverk i Lyngen. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 559;14 sider |
| Abstrakt: | |
| Malmen som er en magnetkis med kobberkis, opptrer i forbindelse med en finkornig til litt hornblende førende eruptiv med ca. 52 % kiselsyrer. Følgende gruver er omtalt: Moskogaisa 111, Moskogaisa 115, Moskogaisa 117, Sabetjok grube, Skaide grube. Monte Carlo. Birtavarre høifjell, Borsejok, Skjærp i Skarvdalen. Skjærp i Manddalen og forekomst på Reisetunderen. |
| Sætermoen, G.; Hunger, C.; Aronson, J. , 1919 |
| Birtavarre grufvor och kopparverk. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 1255;21 sider |
| Abstrakt: | |
| Rapporten har to hoveddeler. Den første hoveddel er forfattet av G. Sætermoen og omhandler en kraftutbygging av Gaulasjok og Rantasjok vassdragene. Det er utført beregninger over vannføring, fallhøyder, dambygg, reguleringshøyder, kraftproduksjon og omkostninger ved bygging av kraftstasjoner. Den andre hoveddelen forfattet av C. Hunger og J. Aronson og omhandler Bitavarre gruber og kobberverk. Denne del inneholder følgende kapitler: Topografi, Klima, Historikk, Geologi, Malmer, Bearbeidede forekomster, Sabetjok, Bitavarre høyfjell, Monte Carlo Skaide, Gruberettigheter og konsesjoner, Vannkraft, Vannkraftrettigheter Eiendommer og kalkfelt, Arverkningsverk og reparasjonsverksted, Bosteder, Produksjon og produksjonskostnader 1915 - 1918 Smeltekostnader og Konklusjon. Den rapporten beskriver nærmere følgende grube: Moskugaisa 115, Sabetjok, Birtavarre,Monte Carlo og Skaide. Den gir en beskrivelse av malmens opptreden og dimensjoner, produksjonstall og kobbergehalter. |
| Thesen, G. , 1905 |
| Report on the Birtavarre copper mines. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TEKNISK RAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2580;7 sider |
| Abstrakt: | |
| The report descusses the location of the mines, the geology, the workings, the quality and quantity of ore in the mines, the costs of labor, the climate, power supply telephone line, and production costs and potential. The mine has the same geological character as at Røros and Sulitjelma. Produetion could be as large as 50 000 tons of ran ore per year. |
| Singsaas, P.; Brækken, H. , 1954 |
| Geofysisk undersøkelse Birtavarre Grubefelt, Moskogaissa Grube. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.113;23 sider |
| Abstrakt: | |
| Feltet ble anvist av NGU som har foretatt geologiske undersøkelser i Birta- varre. Malmforekomstene i Birtavarre er knyttet til utstrakte og stort sett flattliggende rustsoner som forekommer i flere nivåer. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra 4 forskjellige kabelanlegg. Det målte område, som har en utstrekning på ca. 11 km2, er på grunn av terrengforholdene meget uregelmessig avgrenset. Det ble påvist en rekke mineraliserte soner i to nivåer, øvre og nedre rustsone. Forekomstene Moskogaissa gr. nr. 111, 115 og 117 ligger i øvre sone. M. 115 er avgjort den betydeligste av disse. Den har utpreget linealform og meget betydelig lengde, minst 5 000 meter. I partiet ved gruben er den ca. 200 meter bred. De påviste ledere i nedre rustsone er også meget lange. På grunn av at de ligger i større dyp og stikker inn under øvre rustsone er deres utstrekning ikke nøyere klarlagt. Det anbefales videre undersøkelser på de indikerte ledere, i første rekke orienterende boringer, men det kan også være riktig å foreta visse videre målinger. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
| M111-1 | Tipprøve |
|
||||
| M111-2 | Tipprøve |
|
||||
| TR0126.01 | Fastfjell |
|
||||
| TR0126.02 | Fastfjell |
|
||||
| TR0126.03 | Fastfjell |
|
||||
| TR0126.04 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
| fra |
| Forekomstområde 5540 - 018 Moskogaissa 111 |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
| Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
| M111-1 | Tipprøve | 97690 | 967 | 13 | 87 | 25 | 9.0 | 37.0 |
| M111-2 | Tipprøve | 108950 | 12550 | 60 | 72 | 18 | 24.3 | 37.0 |
| TR0126.01 | Fastfjell | 5681 | 256 | 3 | 219 | 81 | -.3 | 7.0 |
| TR0126.02 | Fastfjell | 9786 | 306 | -3 | 277 | 70 | 2.7 | -2.0 |
| TR0126.03 | Fastfjell | 4263 | 179 | 7 | 9 | 11 | .4 | 2.0 |
| TR0126.04 | Fastfjell | 99999 | 2108 | -3 | 314 | 87 | 4.7 | 20.0 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Pt# | Pd# | Rh# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sn* | Sb* |
| M111-1 | -5.0 | 1.0 | 1 | 5.1 | 10 | 7.00 | 2 | -1 | |
| M111-2 | -5.0 | -1.0 | 2 | 46.7 | 10 | 19.00 | 3 | -1 | |
| TR0126.01 | -3.0 | 3.0 | -5.0 | -2 | .8 | 2 | 8.00 | -2 | |
| TR0126.02 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 3 | 1.6 | 4 | 10.00 | -2 | |
| TR0126.03 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 3 | 1.3 | 3 | 8.00 | -2 | |
| TR0126.04 | -3.0 | -3.0 | -5.0 | 2 | 11.4 | 2 | 5.00 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Bi* | Se* | Ga* | Ge* | In* | S% | V* | Cr* | Mn* |
| M111-1 | 15 | 61.00 | 16.00 | -1.00 | -1.00 | 103 | 73 | 775 | |
| M111-2 | 24 | 73.00 | 14.00 | -1.00 | 2.00 | 55 | 35 | 609 | |
| TR0126.01 | 6 | 8.04 | 6 | 4 | 24 | ||||
| TR0126.02 | 7 | 10.85 | 41 | 40 | 42 | ||||
| TR0126.03 | 4 | .48 | 14 | 20 | 80 | ||||
| TR0126.04 | 12 | 22.62 | -1 | 5 | -2 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | Nb* | Ta* | Cs* | La* |
| M111-1 | 20.90 | 5.00 | 1.00 | -1 | 2.00 | -1.00 | -1.00 | ||
| M111-2 | 22.10 | 4.00 | 1.00 | -1 | -1.00 | -1.00 | -1.00 | ||
| TR0126.01 | 49.14 | 2.00 | -5.00 | -2 | -1.0 | 6.00 | |||
| TR0126.02 | 21.28 | 5.00 | -5.00 | -2 | 1.0 | 8.00 | |||
| TR0126.03 | 2.79 | 5.00 | -5.00 | -2 | 1.0 | 17.00 | |||
| TR0126.04 | 34.69 | 2.00 | -5.00 | -2 | -1.0 | 4.00 |
| ------------------ |
| Prøvenr. | B* | Li* | Be* | P* | Sc* | Ti* | Te* | Hf* | |
| M111-1 | 8 | -1 | 470 | 16.00 | 1790 | 3.00 | 2.00 | ||
| M111-2 | 6 | -1 | 310 | 8.00 | 230 | 14.00 | 1.00 | ||
| TR0126.01 | 3 | ||||||||
| TR0126.02 | -3 | ||||||||
| TR0126.03 | -3 | ||||||||
| TR0126.04 | 4 |
| Faktaarket ble generert 19.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |