English version
	MALMDATABASEN
	Registrering 5524 - 015 Rubben II
	(Objekt Id: 1203) (Sist oppdatert: 18.02.2005)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1903 - 1903	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Chr. Anker
	1938 - 1938	Geologi	Selskap/Institusjon:NGU (A.O.Poulsen)
	1949 - 1949	Geofysikk	Selskap/Institusjon:Geofysisk Malmleting
	1959 - 1959	Røsking
	1995 - 1995	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:NGU-malmreg.

Mineralisering

	Genese:	Sedimentær avsetning	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Båndet	Min. fordeling:	Massiv

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	130 / 20	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Kvarts	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Sideritt	Hovedmineral (>10%)
	Malmmineral	Magnetitt	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Glimmerskifer	Sedimentær Opprinnelig bergart :Gråvakke
	Vertsbergart	Amfibolitt	Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff
	Vertsbergart	Kalkstein	Sedimentær Opprinnelig bergart :Kalkstein

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Vertsbergart	Foliasjon	Strøk/Fall :130 / 20	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer
	Vertsbergart	Foldeakse	Strøk/Fall :310 / 15	Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Forekomsten av manganholdig jernmalm i Rubben er kjent fra århundreskiftet, og rettighetshaver var i flere år Chr. Anker. De eldste mutinger skriver seg fra 1902 og 1905. Det foregikk skjerping rundt 1936-37 og i 1938 ble forekomstene befart av flere, bl.a. Poulsen (1939), og det ble prøvetatt for analyse. Samme år ble det gjenfunnet malmleier (sannsynligvis Midtfeltet) fra Ankers tid. I 1949 ble feltet undersøkt av direktør Landmark som oppdaget at malmen var en karbonatmalm og ikke en oksydmalm som tidligere antatt. Samme år ble forekomsten kartlagt magnetometrisk og elektromagnetisk av Geofysisk Malmleting (Sakshaug & Brækken 1950) for Interessentselskap Rubben under den forutsetning at malmen var en ferromagnetisk oksydmalm. Resultatat ble derfor ikke særlig tilfredsstillende. Etterat målingene var fullført ble det oppdaget mineralisering i Asplyfeltet. Dette feltet ble dekket av magnetiske målinger av Geofysisk Malmleting (Sakshaug & Brækken 1951) i 1950. I 1952 publiserte Landmark (1952) resultatene av sitt arbeid. I 1959 foretok NGU ved Gustavson (1960) geologiske undersøkelser av forekomstene i forbindelse med regional kartlegging. Samme år ble det igangsatt røskingsarbeider for midler som sto til rådighet for eierne av forekomstene. Dette arbeidet ble utført av 7-8 mann fra stedet under ledelse av Gustavson. Gustavson (1960) skriver: "Malmens sidebergarter er glimmerskifer, amfibolitt og kalkstein. Et 2-3 dm tykt kalklag finnes i liggen av malmen de fleste steder den er blottet. Tynne lag, fra cm-tykkelse og oppover, av en grønn amfibolitt finnes hyppig i glimmerskiferne og delvis også inne i malmlagene. Selve malmen er som nevnt en manganholdig siderittmalm av grå farve og vanligvis finkornet struktur. I overflaten er malmen dekket av et 0.5-2 cm tykt oksydlag med blåsort farve. Dette oksydlaget var årsaken til at det gikk så lang tid før det ble oppdaget at malmen var karbonatisk. Tektonisk er feltet preget av en sterk sammenfolding etter akser som faller 10-20° mot NV. Skyvninger er derimot ikke observert. Malmen er blottet flere steder over et område som i lengdeutstrekning er 2-2.5 km i NNV-lig retning. De sydligste forekomster ligger inne på fjellet i ca. 800 meters høyde, mens den nordligste forekomst, Asply, ligger på ca. 600 m. Malmen, som opprinnelig må ha utgjort sedimentære lag, er av tektoniske årsaker stykket opp i en rekke små malmlegemer som i overflatesnittet ofte har en uregelmessig linseform. Mektigheten av malmen varierer fra et par dm til 5 m. De kjente blotninger kan naturlig deles inn i 3 felter, regnet fra syd mot nord: Hovedområdet, midtfeltet og Asplyfeltet. Malmens hovedmineral er sideritt. I enkelte prøver er det ganske meget magnetitt, anslagsvis 5-8 %. Dessuten finnes litt granat og kvarts. Både magnetitt, granat og kvarts har en tilbøyelighet til å opptre i striper og gir malmen en antydning til planstruktur. Det har tidligere vært gjort analyser av malmen (Poulsen og Landmark). Disse har gitt 5-8 % Mn og 30-40 % Fe. De malmprøver som er høyest i jerninnhold er lavest i mangan, og omvendt." Poulsen (1939) oppgir gehaltene til 46-50 % Fe og 5-7 % Mn. Hovedområdet: Her er det skjerpet og gravd grunne avrøskningsgrøfter oppover en rygg fra 760 m.o.h. (UTM 421620 7639950) til 820 m.o.h. (UTM 421450 7639970) for å undersøke 5 mineraliserte linser. De er 1-2 m mektige og 10-20 m lange. Den største er 4-5 m mektig og ca. 60 m lang. Den massive siderittmineraliseringen er dominerende finkornet (prøve 01 og 02), med partier av middelskornet, plateformig sideritt i blanding med finkornet sideritt (04). Enkelte bånd inneholder noe magnetitt (03). Midtfeltet: 740 m.o.h., fra bekken og 200 m sørover, er det spor etter røsking, og også ei gjenrast grøft like nord for bekken. Mineralisering sees ikke i de gjenraste grøftene. Selv om mineralisering ikke ble funnet i Midtfeltet under befaringen i 1995, kan det være at de opptrer lenger ned mot øst, for Gustavson (1960) skriver: "Dette ligger ca. 1/2 km nord for de fornnevnte forekomster i en bekkesenkning, høyde over havet 670-700 m. I området fra bekken og ca. 200 m sydover mot hovedområdet ble det avdekket en rekke små malmlegemer med mektigheter fra 2-2.5 m og ned til det helt ubetydelige. Ingen av malmlegemene kunne følges mer enn 10-12 m, som regel mindre. Det er et vanlig trekk at disse malmpartiene ligger i ombøyningen av en fold. Malmen er tykkest i selve ombøyningen og kiler raskt ut til sidene. Ofte er malmlegemet asymmetrisk formet, idet malmen gjerne kiler raskere ut på den ene siden enn på den andre."

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Poulsen, A.O. , 1939

	Forekomster i Kirkesdalen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 89;15 sider

Abstrakt:

Rapporten beskriver adkomsten til feltet og de topografiske forhold med hensyn til drift og transport. Geologisk tilhører feltet fjellkjedens metamorfe bergarter og er et ledd i marmor-glimmerskifer-gruppen. Strøk vest-nord-vest, fallet varieres. Ved Rubben er glimmerskifer erstatter av amfibolottskifer i hengen. I tillegg opptrer sericitt og dolomitt med granat. Prøve tatt tvers over malmsonen viser 48,1% Fe og 6,05 % Mn. Som konklusjon uttales at en her kan regne med relativt store malmreserver og at diamantboringer anbefales.

Gustavson, M. , 1960

	Den manganholdige siderittmalm i Rubben, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;AVHANDLING;Bergarkivet; No.BA 4703;8 sider

Abstrakt:

Publikasjonen er en geologisk beskrivelse av manganholdig siderittmalm i Rubben (og Aspely), Kukhusdalen, Målselv, Troms. Sidebergarten til malmen er glimmerskifer, amfibolitt og kalksten. Tynne amfibolittlag antas å være basiske truffer og truffibber. Tynne kalksteinslag finnes ofte ved basis av siderittmalmen. Utstrekningen av det malmførende område er 2,5 km. Her er malmen blottet flere steder. Hovedmineralet i malmen er manganholdig sideritt. Små mengder magnetitt ( 5-8 %), kvarts og granat opptrer. Malmen er finkornig og grå av farge. i overflaten er den omvendt til oksydmineraler med en brun til sort farge. Malmen antas å være metamorfe sedimentære lag. Disse lag er p.g.a. sterk folding blitt kuttet opp i mindre enheter med linseliknende form. Malmkroppene er tykkes i antiklinalen og synklinalen og tynnest ut i foldenes sider. Mektigheten varierer mellom noen dm og 5 m. Den største horisontale utbredelse av en linse er 60 m (mektghet 4 - 5 m). Dannelse av granat er begrenset av Al2O3-innholdet. Med høyere leirinnhold i sedimentene, ville jern og mangansilikater blitt dannet på samme måte som hos malmene i Salangen og Ofoten-distriktet.

Gustavson, Magne , 1960

	Rubben grube. Plansje 1, 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2091

Gustavson, Magne , 1960

	Rubben grube. Plansje 3, 1:2 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2092

Landmark, K. , 1958

	Manganmalm i Kirkesdal.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 7419;2 sider

Abstrakt:

Rapporten er et svarbrev fra konservator K. Landmark, Tromsø til bergmester J. Wennberg, Mo i Rana. Brevet diskuterer den mest hensiktmessige form for undersøkelser av Rubben (og Aspely) forekomstene i Kirkesdal, Målselv, Troms. Forfatteren er skeptisk til Aspelyforekomsten, men mener den bør undersøkes nærmere. Det er enighet om at enten boring eller prøvedrift kan komme på tale for undersøkelse av forekomsten. Forfatteren mener at bare røskingsarbeider vil gi for lite opplysninger om forekomsten. Han vil støtte an anbefaling for boring eller prøvedrift oppad begrenset til 100 000. Ved å gå i stoll under malmen (ved Aspely), kan en risikere å ikke støte på malmen fordi lagene kan stige i høyden innover fjellet. En kunne da eventuellt avskjære malmen ved stigorten. Ved boring avbefales skråhull for å være sikker på å gjennomskjære malmen. Det kan muligens være vanskelig å tolke resultatene av boringene; uvisst om en borer på langs eller tvers av lagene.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1951

	Geofysisk undersøkelse Rubben

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.78;3 sider

Abstrakt:

Etter målingenes avslutning høsten 1949 over de tidligere kjente jern- manganforekomster i Rubben - se GM rapport nr. 71 - ble det funnet manganmalm i blotninger i fjellskråningene nord for det før undersøkte område. Det ble besluttet å forsøke om man ved en magnetometrisk undersøkelse kunne kartlegge utstrekningen i malmdannelsene som er synlige i blotningene. De topografiske forhold er meget vanskelige i området. Målingene har vist at det foreligger to adskilte magnetiske drag som gir anomalier av betydelig styrke. Dragene er fulgt over en lengde på tilsammen ca. 300 meter.

Sakshaug, G.F.; Brækken, H. , 1950

	Geofysisk undersøkelse Rubben Jern - Manganforekomst

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.71;18 sider

Abstrakt:

Det var stilt som oppgave, ved egnete geofysiske metoder å undersøke ut- strekningen av de kjente jern - manganforekomstene. Videre skulle man, så langt de foreliggende midler tillot det, foreta undersøkelser i nærliggende områder mot nord og vest for å fastslå om det finnes andre forekomster av betydning. Forekomstene er beskrevet av statsgeolog Arth. O. Paulsen i rapport av februar 1939. Ved foreliggende undersøkelse ble det foretatt magnetiske målinger i et område av utstrekning ca. 3,5 km2. Dessuten ble det gjort et forsøk med elektro- magnetiske målinger (Turam). Turammålingene viste kun svake anomalier og ga ikke opplysninger ut over det som fremkom ved magnetiske målinger. Turam- målingene ble derfor innskrenket til et antall linjer over kjente malmleier. De magnetiske målingene viste at det i det undersøkte område opptrer et antall adskilte magnetiske drag av noe større styrke og utstrekning. Målingene kan tyde på at de kjente malmleier ikke går nevneverdig ut over det som er fastslått tidligere. Foruten de kjente ble det påvist tre andre større magnetiske drag i det undersøkte område.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	TR0230.01	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet siderittmineralisering. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0230.02	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet siderittmineralisering. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0230.03	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet sideritt-magnetitt-mineralisering. Antall registrerte elementanalyser = 1
	TR0230.04	Fastfjell	Prøvetaker: Wilberg, R./...Lager: Løkken Kommentar: Finkornet sideritt-hematitt-mineralisering. Antall registrerte elementanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Hovedområdet

(Objekt Id: 1657 15,01,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Målselv (5524)

Kart 1:50000:

Kirkesdalen (1532-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

421395 m.

Nord:

7639772 m.

Lengdegrad:

19.0469190

Breddegrad:

68.8579440

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Mangan
			Element(er):	Fe Mn

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Hovedområdet: Her er det skjerpet og gravd grunne avrøskningsgrøfter oppover en rygg fra 760 m.o.h. (UTM 421620 7639950) til 820 m.o.h. (UTM 421450 7639970) for å undersøke 5 mineraliserte linser. De er 1-2 m mektige og 10-20 m lange. Den største er 4-5 m mektig og ca. 60 m lang. Den massive siderittmineraliseringen er dominerende finkornet (prøve 01 og 02), med partier av middelskornet, plateformig sideritt i blanding med finkornet sideritt (04). Enkelte bånd inneholder noe magnetitt (03).

Navn på lokalitet: Midtfeltet

(Objekt Id: 1658 15,02,00)

Lokalisering

Fylke:

Troms

Kommune:

Målselv (5524)

Kart 1:50000:

Kirkesdalen (1532-4)

Kart 1:250000:

Narvik

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 34

Øst:

421295 m.

Nord:

7640252 m.

Lengdegrad:

19.0440570

Breddegrad:

68.8622180

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Jernmetaller (Fe, Mn, Ti)	Ressursundertype:	Mangan
			Element(er):	Fe Mn

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Røsking	Reserver:
	Driftsmetode:		Historisk produksjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Midtfeltet: 740 m.o.h., fra bekken og 200 m sørover, er det spor etter røsking, og også ei gjenrast grøft like nord for bekken. Mineralisering sees ikke i de gjenraste grøftene. Selv om mineralisering ikke ble funnet i Midtfeltet under befaringen i 1995, kan det være at de opptrer lenger ned mot øst, for Gustavson (1960) skriver: "Dette ligger ca. 1/2 km nord for de fornnevnte forekomster i en bekkesenkning, høyde over havet 670-700 m. I området fra bekken og ca. 200 m sydover mot hovedområdet ble det avdekket en rekke små malmlegemer med mektigheter fra 2-2.5 m og ned til det helt ubetydelige. Ingen av malmlegemene kunne følges mer enn 10-12 m, som regel mindre. Det er et vanlig trekk at disse malmpartiene ligger i ombøyningen av en fold. Malmen er tykkest i selve ombøyningen og kiler raskt ut til sidene. Ofte er malmlegemet asymmetrisk formet, idet malmen gjerne kiler raskere ut på den ene siden enn på den andre."

---

Analyseresultater

fra

Forekomstområde 5524 - 015 Rubben II

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)

Prøvenr.	Prøvetype	Cu*	Zn*	Pb*	Co*	Ni*	Ag*	Au#
TR0230.01	Fastfjell	24	162	19	9	9	-.3	10.0
TR0230.02	Fastfjell	50	162	34	13	11	-.3	3.0
TR0230.03	Fastfjell	23	103	16	14	13	-.3	5.0
TR0230.04	Fastfjell	7	199	16	9	6	-.3	135.0

------------------

Prøvenr.	Pt#	Pd#	Rh#	As*	Cd*	Ba*	Mo*	Sb*	Bi*
TR0230.01	-3.0	-3.0	-5.0	37	4.6	4	2.00	67	19
TR0230.02	-3.0	-3.0	-5.0	45	5.6	3	3.00	83	25
TR0230.03	-3.0	-3.0	-5.0	37	5.0	16	4.00	61	73
TR0230.04	-3.0	-3.0	-5.0	35	3.6	11	2.00	50	26

------------------

Prøvenr.	S%	V*	Cr*	Mn*	Fe%	Th*	U*	W*	Sr*
TR0230.01	.18	3	-1	67337	47.80	4.00	-5.00	4	4.0
TR0230.02	.14	5	-1	78213	47.30	9.00	-5.00	8	6.0
TR0230.03	1.18	3	-1	68303	56.12	4.00	-5.00	7	24.0
TR0230.04	.15	2	-1	67154	48.89	2.00	-5.00	3	30.0

------------------

Prøvenr.	La*	B*
TR0230.01	6.00	9
TR0230.02	8.00	12
TR0230.03	9.00	7
TR0230.04	17.00	7

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse