English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Forekomst 1824 - 326 Granåsen
(Objekt Id: 12373)
(Sist oppdatert: 08.07.2021)
Borkjerner: Granåsen

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418479 m. Nord: 7313583 m.
Lengdegrad: 13.2083780 Breddegrad: 65.9328020
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Betydning
Råstoffbetydning: Nasjonal betydning (reg. 20.02.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver: 80000 tusen tonn
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Jordbrukskalk 08.12.2000
Fyllstoff 08.12.2000
Fluxmiddel 08.12.2000
Glass råmateriale 08.12.2000
Isolasjonsmateriale 08.12.2000
Metallurgisk 08.12.2000
Pigment 08.12.2000
Slaggdanner 08.12.2000

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU / Vefsn Utbyggingsselskap A/S
1972 - 1985 Kjerneboring Selskap/Institusjon:NGU / Vefsn Utbyggingsselskap A/S
1972 - 1985 Detaljkartlegging Selskap/Institusjon:NGU/Vefsn Utbyggingsselskap A/S
1972 - 1985 Prøvetaking Selskap/Institusjon:NGU / Vefsn Utbyggingsselskap A/S
1985 - 1987 Oppredningsforsøk Selskap/Institusjon:NGU / Vefsn Utbyggingsselskap A/S
Beneficiation is a key factor regarding beneficiation of brucitt from the dolomite. Selective flocalation was found to be one of the most effective methods.
2000 Prøvedrift

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Strukturløs Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Dolomitt Hovedmineral (>90%)
Brusitt Hovedmineral (10-50%)
Kalkspat Underordnet mineral (1-10%)
Kvarts Underordnet mineral (1-10%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)
Apatitt Aksessorisk mineral (<1%)
Magnetitt Aksessorisk mineral (<1%)
Svovelkis Aksessorisk mineral (<1%)
Feltspat Aksessorisk mineral (<1%)
Glimmer Aksessorisk mineral (<1%)
Olivin Aksessorisk mineral (<1%)
Diopsid Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Sammendrag
I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskap A/S, Mosjøen. Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsentrat (dolomitt/kalkspat) Geologisk kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:5000. (Ca. 1300 mål). Diamantboring: Totalt er det boret 5.225 m fordelt på 47 hull. I undersøkelsesperioden er det utført en rekke testforsøk for å belyse mulighetene for fremstilling av økonomisk interessante produkter av ressursene i Granåsen feltet. Flere norske og utenlandske forskningsinstitusjoner og bedrifter har vært involvert i dette arbeidet. Tonnasje: Ren dolomittmarmor : 80 -100 mill. tonn (sentrale partier av feltet). Per dato er det firma Normin Mine som har rettighetene til deler av forekomsten. Det arbeides med å kunne starte drift på forekomsten både som dolomitt og som brucitt råstoff.
Beskrivelse
Råstoff. Dolomittmarmor. Feltundersøkelsene har i hovedsak vært begrenset til de sentrale områdene av forekomsten hvor dolomittmarmoren har største utgående. Hele feltet er kartlagt geologisk i målestokk 1:5000. Området er kraftig overdekket og det har derfor vært nødvendig med betydelig innsats for lokalisere og kartlegge utbredelsen av uønskede bergartstyper inne i dolomittmarmormassivet. I dette arbeidet har geofysikk vært et nyttig hjelpemiddel. De geofysiske målingene indikerte at det store gabbromassivet i vest (Mosjøengabbroen)som danner den vestlige begrensningen av feltet strekker seg østover inn under dolomitten. De geofysiske tolkningskartene viser også at de sentrale partiene av dolomittmarmor er relativt lite forurenset av uønskede bergartssoner. Kjemiske analyser av av et stort antall prøver (fra kjerneboringene) viser at store partier av dolomittmarmoren i de sentrale områdene av feltet må karakteriseres som meget ren. Gjennom omfattende diamantborprogrammer (totalt 5.225 m fordelt på 47 hull) er den totale tonnasje av ren dolomittmarmor røft anslått til å være av størrelsesorden: 80 - 100 mill.tonn. Brucitt-førende dolomittmarmor. De innledende råstoffundersøkelsen viste at det i kontaktsonen mot gabbromassivet i vest var partier med høye konsentrasjoner av mineralet brucitt [Mg(OH)2. Dannelsen av brucitt er et resultat av prosesser som fant sted da gabbromassivets intruderte dolomittmarmoren. I denne prosessen blir mineralet dolomitt dissosiert med dannelse av to nye mineraler nemlig brucitt og kalkspat. Mineralparagenesene(kjemiske sammensetningen) i disse partiene er den samme som i de brucittfrie partiene av dolomittmarmoren. Ettersom brucitten er dannet ved dissosiering av dolomitt med dannelse av kalkspat vil malmens gehalter av dolomitt og kalkspat variere med brucittgehalten. Brucittmalm kan være et alternativt råstoff for fremstilling av Mg-metall og Mg-oksid. Vefsn Utbyggingsselskap A/S valgte ut to adskilte områder i kontaktsonen mot Mosjøengabbroen, for mer inngående studier av brucitt-potensialet. Områdene ble også valgt ut med tanke på en eventuell fremtidig åpning av dagbrudd. Tilsammen ble det i de to potensielle bruddområdene boret opp et malmvolum på 8,6 mill. tonn med en gjennomsnittelig brucittgehalt på 15 vekt%. Prosessutvikling. Fremstilling av brucittkonsentrat. Ved knusing og maling av brucitt-førende dolomitt fra Granåsen-forekomsten dannes det en større mengde slam (partikler mindre enn 30-50mm). Undersøkelsene har dessuten vist at brucitt males lettere enn de øvrige mineralene. Det fører til at brucitten til en viss grad konsentreres i slamfraksjonen. For å oppnå tilstrekkelig friknusing av brucitt må malmen males ned til 30-40% - 44mm. Når slammet må fjernes som avfall før en eventuell mekanisk oppredning, vil dette representerer et brucitt-tap på over 50%. Mekaniske skillemetoder m/oppnådde resultater. For mekanisk anrikning av brucitt er følgende skillemetoder testet: - Selektiv flokkulering. Brucittkonsentrat med 87 vekt% brucitt m/utbytte på 76 %. - Gravitativ separering Brucittkonsentrat med 85 vekt% brucitt m/utbytte på 80 %. - Flotasjon. Brucittkonsentrat med 50 vekt% brucitt m/utbytte på 40 %. Metodene er nevnt i den rekkefølge de har vært ansett lovende. Andre metoder er vurdert slik som magnetseparering og elektrostatisk separasjon, men disse er bare vurdert på generell basis og med negativt resultat. Metoden med bruk av selektiv flokkulering er utviklet som et forskningsprosjekt ved Purdue University, USA. Ingen av de etablerte/konvensjonelle skillemetodene har gitt akseptable resultater. Anrikning av brucitt ved hjelp av teknikkene selektiv flokkulering og tunge væsker ga lovende resultater, men disse metodene representerer ikke etablert industriell teknologi. Ved alle mekaniske skillemetoder bortsett fra selektiv flokkulering representerer slamfraksjonen et tap. Når utvinningen i de separatbare fraksjonene (+30-50mm) er anslått til maksimalt 75%, blir det totale vektutbytte i et brucitt-konsentrat på bare ca. 6% når rågodset inneholder 15 vekt% brucitt. Kjemiske skillemetoder. Av kjemiske anrikningsmetoder er to metoder vurdert: - Kalsinering/utluting: Brucittkonsentrat med 94 vekt% MgO og m/utbytte på 64 Ved de foresøksbetingelsene som metoden ble testet under ved Basic Refractories, tok man ikke hensyn til den lave disossieringstemperaturen til brucitt (350oC). En benyttet temperaturer som også førte til disossiering av magnesiumleddet i dolomitten. Resultatet ble en totalutvinning av magnesium fra både dolomitt og brucitt. En ville følgelig ha oppnådde de samme resultater som med ren dolomitt, (Jepsen,1981). - Utluting (Sulmag-prosessen). 150 kg brucitt pr. tonn malm. Her utnyttes bare brucitten i råmalmen. En prosess som består av utluting av magnesium i brucitten etterfulgt av felling. Resultatene fra arbeidene med anrikningsmetoden: selektiv flokkulering er vurdert av K. Sandvik (NTH) som anbefalte Vefsn Utbyggingsselskap A/S å videreføre/oppskalere metoden selektiv flokkulering som ble utviklet ved Purdue University, USA. En slik videreutvikling/oppskalering av metoden er ikke gjennomført da en ikke klarte å fremskaffe de nødvendige midler. Produktutvikling. Arbeidene har vært knyttet til: - fremstilling av basisk ildfast stein - fremstilling av brucitt-/Mg-konsentrater - fyllstoffer Ildfast stein. Undersøkelsene har vist at dolomittmarmoren har akseptable sintringsegenskaper for direktebrenning til ildfast stein. Her vil den rene dolomittmarmoren være råstoffet ettersom en ved bruk av brucitt-førende dolomittmarmor ikke oppnår tilstrekkelig lave verdier for porøsiteten. Fyllstoffer: Resultatene fra reflektivitetsmålinger (hvithetsmålinger) på materiale fra de "rene" partiene av dolomitt og brucitt-førende dolomitt har vært positive. Tappi-verdier på råmalmen på over 95% Produkter. I det følgende er det satt opp oversikter over mulige anvendelsesområder for Granåsen dolomittmarmoren og produkter avledet av denne: Dolomittmarmor. Anvendelsesområder for dolomittmarmoren kan være: - fremstilling av magnesiummetall - fremstilling av ildfaste materialer - tilsetting i glassproduksjon - tilsetting i råjernprosessen - kjemisk industri - fyllstoff ("filler") i plast/ unstfiber- og i en lang rekke av andre produkter som maling, lakk, sparkel o.s.v. - fremstilling av mineralull - bygningsmaterialer - spesial sement - jordforbedringsmiddel - motvirke forsuring av avgass fra industrien - motvirke forsuring av vann og vassdrag - spesialsement Brucittkonsentrat. Anvendelsesområder for brucittkonsentratene kan være: - Ildfastmateriale (spesialkvaliteter) - MgO (magnesiumoksid). - Mg-metall. - Fyllstoffer (eks. i plastikk og bygningsplater på grunn av varmebestandige egenskaper). - Porselen. - Handelsgjødsel.
Historikk
Siden begynnelsen av 70-tallet har Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) i forbindelse med "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge", undersøkt et stort antall "forekomster" av industrimineraler. Dette som et bidrag til å styrke grunnlaget for utbygging og utvikling av bergindustrien i landsdelen. Under de innledende undersøkelser ble en klar over et større dolomittmassiv i området like nord for Mosjøen, Vefsn kommune. Feltet går under navnet Granåsen dolomittfelt. De første sporadiske undersøkelse ga klare indikasjoner på at en her hadde et dolomittpotensiale som kunne tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Sommeren 1974 ble de sentrale områder av dolomittfeltet kartlagt i målestokk 1:5 000. Samme året ble det diamantboret noen få korte hull for å belyse dolomittkvaliteten. Boringene ble bekostet av Norcem A/S I den forbindelse inngikk Norcem A/S håndgivelsesavtale med noen av grunneierne. I 1975 ble det innledet et samarbeid mellom NGU og SINTEF`s NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen var å få vurdert de tekniske muligheter for bruk av norsk dolomitt til produksjon av basisk ildfastmateriale. I den forbindelse ble prøvemateriale fra en rekke nordnorske dolomittforekomster testet med tanke på dette spesielle anvendelsesområdet. Resultatene viser at dolomitten i Granåsen og Seljeli (begge Vefsn kommune) pekte seg ut når det gjelder de fysikalske egenskaper som er avgjørende for fremstilling av ildfast stein ved direkte brenning. Prøvemateriale fra disse to forekomstene ble også testet ved en av Europas ledende produsenter av ildfast stein, Dolomittwerke Gmbh Wülfrath, Tyskland. Testresultatene herfra var en bekreftelse på de positive resultatene som ble oppnådd ved SINTEF. Norsk Jernverk A/S videreførte undersøkelsene av dolomitten i Seljelifeltet. I 1977 ble så de resterende områder av Granåsen dolomittfelt kartlagt i målestokk 1:5 000. Med bakgrunn i de positive resultatene fra brennforsøk med Granåsendolomitt gjennomførte NGU sommeren 1978 supplerende diamantboringer i det sentrale området av feltet. Resultatene fra denne undersøkelsene var en bekreftelse på at deler av feltet kvalitetsmessig burde være interessant for produsenter av ildfast stein. Under bearbeidelsen av dette materialet ble en klar over at visse partier av Mosjøendolomitten er brucittførende. Brucitt [Mg(OH)2] er et mineral med støkiometrisk sammensetning på 69,1 % MgO og 30,9 % H2O. Denne type mineraliseringer er meget interessant fordi mineralet brucitt med sitt høye innhold av magnesium (Mg) er et alternativt råstoff for fremstilling av Mg-metall og Mg-oksid. I 1979 fikk NGU bevilget tilskuddsmidler fra staten (Kap. 573 post 70) til et diamantborprogram som hadde til hensikt å belyse de mineralogiske og geologiske forhold for opptreden av brucitt. Boringene bekreftet antagelsen om at brucittdannelsen er knyttet til opptreden av de gabbroide bergartene som forekommer i feltet. De geofysiske undersøkelsene som ble gjennomført i forkant av det ovenfornevnte programmet indikerte at det store gabbromassivet som danner den vestlige begrensning av feltet strekker seg østover og inn under dolomittmassivet. Dette skulle følgelig tilsi et betydelig kontaktareal (flere km2) mellom dolomitt og gabbroide bergarter. For å få en bekreftelse på om de geofysiske indikasjonene var korrekte ble det diamantboret ialt ca. 3000 m i de sentrale områder av dolomittfeltet. I 1980 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskap A/S om videreføring av undersøkelsene i Granåsen dolomittfelt. Vefsn Utbyggingsselskap A/S, ble stiftet den 10.7.80 med følgende interessenter: - Vefsn kommune - Elkem A/S - Norsk Jernverk A/S - Norcem A/S Utbyggingsselskapet inngikk rettighetsavtaler med de berørte grunneierne i Granåsenfeltet. Rettighetene er gått tilbake til grunneierne og samtlige akjer er overdratt til Mosjøen og omegn næringsselskap A/S, Mosjøen. Ettersom målsettingen for dette samarbeidet var å finne fram til en økonomisk utnyttelse av ressursen, ble arbeidsoppgavene i perioden fra 1980 til 1989 i hovedsak knyttet til produktutvikling. En rekke produktmuligheter er vurdert. Store ressurser er lagt ned i arbeidet med å utvikle anrikningsmetode(er) for brucitten. I tillegg er det utført omfattende studier av markedspotensialet for mulige produkter fra dolomittfelt i nord Europa og på østkysten av USA,(Kåsa og Øvereng 1988). Evalueringen av Granåsenfeltet ble fra Vefsn Utbyggingsselskap A/S sin side avsluttet i 1989 etter at en ikke klarte å finne finansiering til en videreutvikling/oppskalering av oppredningsprosessen selektiv flokkulering.
Referanser
Dalsegg, E., 1981: IP-og magnetiske målinger i Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland. NGU - rapport nr.1822, 9s. + bilag. Dybdahl, B.A., 1980: Orienterende oppredningsforsøk med brucitt fra Granåsen. Oppredningslaboratoriet NTH, rapport nr. 02/80, 6s. + bilag. Eidsvik, P., 1979: IP-og magnetiske målinger i Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland. NGU - rapport nr.1822, 9s. + bilag. Faye, G.Chr., Øvereng, O.,1979: Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland fylke. Funn av brucitt. NGU-rapport nr. 1712, 9s. + bilag. Grønlie, A., 1979: En anvendt undersøkelse av brucitt mineralisering ved Granåsen nær Mosjøen, Vefsn kommune, Nordland fylke. Diplomoppgave NTH, Bergavdelingen. Gustavson, M. 1982: Mosjøen. Beskrivelse til bergrunnsgeologisk kart M 1:250 000. NGU`s skrifter nr.87. Jepsen, T.L.B.,1981: Brucitic Dolomite- Granaasen Orebody. Oppdragsrapport til Vefsn Ubyggingsselskap A/S. (Rapporten finne som vedlegg i NGU-rapport nr.1780, Øvereng 1981). Kåsa, S.R., Øvereng, O. 1988 : Markedspotensialer for produkter fra Granåsen dolomittfelt. Oppdragsrapport til Vefsn Utbyggingsselskap A/S Kåsa, S.R., Øvereng, O. 1988 : Markedspotensialer for produkter fra Granåsen dolomittfelt. Oppdragsrapport (sammendrag av ovenfornevnte rapport) til Vefsn Utbyggingsselskap A/S. Malvik, T., 1980: Undersøkelse av frimalingsegenskapene til brucitt fra Granåsen.Oppdragsrapport Geologisk institutt NTH, jan/feb 1980. 8s. + bilag.(Rapporten er vedlegg i NGU-rapp. nr. 1780, Øvereng 1981). Malvik, T., 1982: Granåsen, brucitt-mineralisert dolomitt-bergart. Maleforsøk.Oppdragsrapport 3s. + bilag. Meisfjord, N., 1980: Granåsen dolomittforekomst. Vefsn, Nordland. Teknisk rapport diamantboringer (internrapport). NGU-rapport nr. 1628, 5s.+ bilag Meisfjord, N., 1981: Granåsen dolomittforekomst. Vefsn, Nordland. Teknisk rapport diamantboringer (internrapport). NGU-rapport nr. 1754, 5s.+ bilag. Monsen, B., Seltveit, A., 1984: Innledende forsøk med utluting av brucitt fra "Granåsen dolomitt". SINTEF-rapport, prosjekt nr. 341356. Ryssdal, K., 1984: Diamantboring i Granåsen. Resultater. Rapport til Vefsn Utbyggingsselskap A/S. Seltveit, A., Steinmo, M., Viken K. 1977: Ildfaste dolomittmaterialer (testing av nordnorske dolomitter). SINTEF-rapport nr. STF34.A77049. (Rapport for NTNF, kjemisk komite). Seltveit, A., Viken, K. 1977: Ildfaste dolomittmaterialer (testing av nordnorske dolomitter). SINTEF-rapport nr. STF34.A79049. (Sluttrapport for NTNF, kjemisk komite). Øvereng, O., 1972: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Kalkstein-og dolomittundersøkelser Nordland fylke, delrapport 1118/9F. Kalkstein og dolomitt i Vefsn kommune. NGU-rapport nr.1118/9, s.53-60 + bilag Øvereng, O., 1974: Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland. Geologi,geologisk beskrivelse av borkjerner,uttak og analysering av borkjerneprøver. NGU-rapport nr. 1242 C, 7s. + bilag. Øvereng, O., 1977: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Granåsen dolomittfelt, Vefsn kommune, Nordland. NGU-rapport nr. 1556/4A, 32s. + bilag. Øvereng, O., 1978: Råstoffundersøkelser i Nord-Norge. Granåsen dolomittfelt, Vefsn kommune, Nordland fylke. NGU-rapport nr. 1625/5A, 34s. + bilag. Øvereng, O., 1981: Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland. NGU-rapport nr.1780 bd.1, 2 og 3 ,38s. + bilag. Øvereng, O., 1987: Granåsen-prosjektet. Utvikling av metode (selektiv flokulering) for fremstilling av brucitt-konsentrater. Rapport til Vefsn Utbyggingsselskap A/S, 45s + bilag. Øvereng, O., 1987: Granåsen-prosjektet. Fremstilling av brucitt-konsentrater ved bruk av tunge væsker. Rapport til Vefsn Utbyggingsselskap A/S, 4s. Øvereng, O., 1995: Granåsen dolomittfelt. Vefsn kommune, Nordland. Sluttrapport. NGU-rapport 95.029. Øvereng, O., 2000: Granåsen, a dolomite-brucite deposite with potential for industrial development. NGU-Bull 436,2000.
Beliggenhet
Granåsen dolomittfelt ligger nord for Mosjøen i området mellom Fustvatnet og Drevja. Feltet har en lengdeutstrekning på ca. 6,5 km med en gjennomsnitlig bredde på ca. 200 m. I utgående dekker dolomittfeltet et areal på ca. 1300 mål. Feltet har sitt navn etter et nedlagt småbruk som ligger sentralt i feltet. Avstanden fra Mosjøen og inn til de sentrale områder av feltet (det nedlagte småbruket Granåsen) er ca. 18 km langs vei. Fra fylkesveien mellom Fustvatnet og Drevja (rv.810) går det en skogsbilvei innover i feltet. Avstanden i luftlinje fra de sentrale deler av feltet og ned til Vefsnfjorden med vei og jernbane er ca. 3,5 km

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "general overview"
Foto nr. 2 viser "overview of the northern test quarry"
Foto nr. 3 viser "overview of the southern test quarry"
Foto nr. 4 viser "overview of area around the southenr quarry"
Foto nr. 5 viser "Northern quarry"
Foto nr. 6 viser "close up northen quarry"
Foto nr. 7 viser "XY-plott: CaO-(Fe+Mn) og CaO-MgO"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Øvereng, Odd , 1978
Granåsen dolomittfelt i Vefsn, Nordland fylke.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1556/4A;32 sider
Abstrakt:
I 1976 ble det innledet et samarbeid mellom NGU's Nord-Norge-prosjekt og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomittmaterialer", hvor målsettingen er å kartlegge tekniske muligheter for bruk av norsk dolomitt som råstoff for basisk ildfast stein. Resultatene fra de innledende undersøkelser med prøvemateriale fra Gran- åsen viser at kvaliteten er fullt på høyde med de dolomittkvaliteter som i dag brukes i fremstilling av basisk ildfast stein. Med utgangspunkt i dette ble detaljkartleggingen av dolomittfeltet utvidet til å omfatte hele feltet. Kartleggingen ble supplert med omfattende over- flateprøvetaking. Analyseresultatene viser at kvaliteten er noe ujevn, men jevnt over meget god. Det er planlagt sonderende diamantboring i dolomittfeltet sommeren 1978.

Øvereng, Odd , 2000
Råstoffundersøkelser i dolomittfeltene: Granåsen, Ertenvågdalen og Finneidfjord, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.023;31 sider
Abstrakt:
I mars 1999 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S (NT) og Norges geologiske undersøkelse(NGU) hvor målsettingen var å lokalisere dolomittforekomster av en slik størrelse og kvalitet at NT og samarbeidende selskaper ville vurdere mulighetene for fremstilling av interessante fyllstoff produkter av ressursen(e). Prosjektet er delt opp i to faser. Fase 1: Utvelg- else av forekomster/områder basert på tilgjengelig informasjon med utvelgelse av forekomster/områder for oppfølgende undersøkelser i fase 2. (NGU Rapport 99.071). Følgende områder ble valgt ut for oppfølgende undersøkelser: Granåsen/Vefsn kommune) Ertenvågdalen (Gildeskål kommune) og Finneidfjord (Hemnes kommune). Denne rapporten gir resultatene fra de oppfølgende undersøkelsene som ble anbefalt i fase 1. De utførte arbeidene er i hovedsak begrenset til prøvetaking og analysering av innsamlet prøvemateriale samt vurdering basert på de oppnådde resultatene. Rapporten inneholder også forslag til oppfølgende undersøkelser.

Øvereng, Odd , 1995
Granåsen dolomittfelt. Sluttrapport
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.029;33 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en kort oppsummering med konklusjoner på de arbeider som er utført i prosjektet i perioden 1972 - 95. I perioden 1972 til 1981 ble feltet evaluert av NGU. Fra 1981 til 1989 ble feltet evaluert som et samarbeids- prosjekt mellom NGU og Vefsn Utbyggingsselskp A/S, Mosjøen Råstoff: - dolomittmarmor - brucitt-førende dolomittmarmor - avgang fra fremstilt brucittkonsent (dolomitt/kalkspat) Geologiske kart: Hele feltet er kartlagt i målestokk 1:50 000 (ca. 1300 mål). Diamantboring: Totalt er det boret 5.225 m fordelt på 47 hull. I undersøkelsesperioden er det utført en rekke testforsøk for å belyse mulighetene for fremstilling av økonomisk interessante produkter av ressursene i Granåsen feltet. En rekke skillemetoder er forsøkt utnyttet for fremstilling av brucittkonsentrater.

Øvereng, Odd , 2000
Råstoffundersøkelser i dolomittfeltene: Granåsen, Ertenvågdalen og Finneidfjord, Nordland fylke
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.023;31 sider
Abstrakt:
I mars 1999 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S (NT) og Norges geologiske undersøkelse(NGU) hvor målsettingen var å lokalisere dolomittforekomster av en slik størrelse og kvalitet at NT og samarbeidende selskaper ville vurdere mulighetene for fremstilling av interessante fyllstoff produkter av ressursen(e). Prosjektet er delt opp i to faser. Fase 1: Utvelg- else av forekomster/områder basert på tilgjengelig informasjon med utvelgelse av forekomster/områder for oppfølgende undersøkelser i fase 2. (NGU Rapport 99.071). Følgende områder ble valgt ut for oppfølgende undersøkelser: Granåsen/Vefsn kommune) Ertenvågdalen (Gildeskål kommune) og Finneidfjord (Hemnes kommune). Denne rapporten gir resultatene fra de oppfølgende undersøkelsene som ble anbefalt i fase 1. De utførte arbeidene er i hovedsak begrenset til prøvetaking og analysering av innsamlet prøvemateriale samt vurdering basert på de oppnådde resultatene. Rapporten inneholder også forslag til oppfølgende undersøkelser.

Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.

Øvereng, Odd , 2000
Granåsen, a dolomite-brucite deposit with potential for industrial development.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;75-84 sider
Abstrakt:
Granåsen, situated close to Mosjøen in northern Norway, is a deposit containing several million tonnes of dolomite and brucite. The deposit has been investigated and characterised in preparation for future development and exploitation. The ore consists of dolomite and brucite. Brucite has formed as a result of hydrothermal alteration associated with intrusion of gabbro. Tests have been carried out to evaluate the commercial value of the dolomite resources. A variety of different benefication methods were investigated to achieve commercial concentrates of brucite. The most successful result was obrained by selective flocculation, which up-grades the ore to a maximum grade of 95.5% brucite, with a revovery of 80%. As an alternative, or by-product of brucite concentrate production, the deposit could also be worked for dolomite.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO0193.1 Borkjerne
Prøvetaker: O.Øvereng/...Lager: Løkken
Kommentar: Bh 2/1.Utsplitt av borkjerne fra 2.8 til 4m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.10 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/10.Utsplitt av borkjerne fra 20 til 22m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.11 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/11.Utsplitt av borkjerne fra 22 til 24m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.12 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/12.Utsplitt av borkjerne fra 24 til 26.2m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
NO0193.13 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/13.Utsplitt av borkjerne fra 26.2 til 28m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.14 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/14.Utsplitt av borkjerne fra 28 til 30m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.15 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/15.Utsplitt av borkjerne fra 30 til 32m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.16 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/16.Utsplitt av borkjerne fra 32 til 34m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.17 Borkjerne
Kommentar: Bh 2/17.Utsplitt av borkjerne fra 34 til 36m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.18 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/18.Utsplitt av borkjerne fra 36 til 38m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.19 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/19.Utsplitt av borkjerne fra 38 til 39.1m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.2 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/2.Utsplitt av borkjerne fra 4 til 6m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.20 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/1.Utsplitt av borkjerne fra 0 til 2m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.21 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/2.Utsplitt av borkjerne fra 2 til 4m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.22 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/3.Utsplitt av borkjerne fra 4 til 6m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.23 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/4.Utsplitt av borkjerne fra 6 til 8m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.24 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/5.Utsplitt av borkjerne fra 8 til 10m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.25 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/6.Utsplitt av borkjerne fra 10 til 12m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.26 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/7.Utsplitt av borkjerne fra 12 til 14m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.27 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/8.Utsplitt av borkjerne fra 14 til 16m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.28 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/9.Utsplitt av borkjerne fra 16 til 18m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.29 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/10.Utsplitt av borkjerne fra 18 til 20m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.3 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/3.Utsplitt av borkjerne fra 6 til 8m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.30 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/11.Utsplitt av borkjerne fra 20 til 22m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.31 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/12.Utsplitt av borkjerne fra 22 til 24m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.32 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/13.Utsplitt av borkjerne fra 24til 26m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.33 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/14.Utsplitt av borkjerne fra 26 til 28m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.34 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/15.Utsplitt av borkjerne fra 28 til 30m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.35 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/16.Utsplitt av borkjerne fra 30 til 32m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.36 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/17.Utsplitt av borkjerne fra 32 til 34m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.37 Fastfjell
Kommentar: Bh 3/18.Utsplitt av borkjerne fra 34 til 35m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.38 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/1.Utsplitt av borkjerne fra 0 til 2m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.39 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/2.Utsplitt av borkjerne fra 2 til 4m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.4 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/4.Utsplitt av borkjerne fra 8 til 10m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.40 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/3.Utsplitt av borkjerne fra 4 til 6m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.41 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/4.Utsplitt av borkjerne fra 6 til 8m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.42 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/5.Utsplitt av borkjerne fra 8 til 10m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.43 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/6.Utsplitt av borkjerne fra 10 til 12m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.44 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/7.Utsplitt av borkjerne fra 12 til 14m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.45 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/8.Utsplitt av borkjerne fra 14 til 16m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.46 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/9.Utsplitt av borkjerne fra 16 til 18m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.47 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/10.Utsplitt av borkjerne fra 18 til 20m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.48 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/11.Utsplitt av borkjerne fra 20 til 22m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.49 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/12.Utsplitt av borkjerne fra 22 til 24m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.5 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/5.Utsplitt av borkjerne fra 10 til 12m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.50 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/13.Utsplitt av borkjerne fra 24 til 26m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.51 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/14.Utsplitt av borkjerne fra 26 til 28m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.52 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/15.Utsplitt av borkjerne fra 28 til 30m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.53 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/16.Utsplitt av borkjerne fra 30 til 32m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.54 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/17.Utsplitt av borkjerne fra 32 til 34m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.55 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/18.Utsplitt av borkjerne fra 34 til 36m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.56 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/19.Utsplitt av borkjerne fra 36 til 38m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.57 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/20.Utsplitt av borkjerne fra 38 til 40m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.58 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/21.Utsplitt av borkjerne fra 40 til 42m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.59 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/22.Utsplitt av borkjerne fra 42 til 44m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.6 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/6.Utsplitt av borkjerne fra 12 til 14m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.60 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/23.Utsplitt av borkjerne fra 44 til 46m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.61 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/24.Utsplitt av borkjerne fra 46 til 48m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.62 Fastfjell
Kommentar: Bh 4/25.Utsplitt av borkjerne fra 48 til 50m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.7 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/7.Utsplitt av borkjerne fra 14 til 16m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.8 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/8.Utsplitt av borkjerne fra 16 til 18m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NO0193.9 Fastfjell
Kommentar: Bh 2/9.Utsplitt av borkjerne fra 18 til 20m
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: IL46
(Objekt Id: 18291 326,00,01)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418489 m. Nord: 7313517 m.
Lengdegrad: 13.2086530 Breddegrad: 65.9322050
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er et prøvepunkt for prøve innsamlet av I. Lindahl

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL46 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: IL47
(Objekt Id: 18292 326,00,02)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418471 m. Nord: 7313560 m.
Lengdegrad: 13.2082090 Breddegrad: 65.9325860
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er et prøvepunkt for prøve innsamlet av I. Lindahl

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL47 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: IL48
(Objekt Id: 18293 326,00,03)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418576 m. Nord: 7313050 m.
Lengdegrad: 13.2108340 Breddegrad: 65.9280480
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er et prøvepunkt for prøve innsamlet av I. Lindahl

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL48 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: IL45
(Objekt Id: 18294 326,00,04)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418321 m. Nord: 7313439 m.
Lengdegrad: 13.2050020 Breddegrad: 65.9314630
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er et prøvepunkt for prøve innsamlet av I. Lindahl

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
IL45 Håndstykke
Prøvetaker: Ingvar Lindahl
Kommentar: dolomitt
Antall registrerte CaOMgO analyser = 1
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: amr11_10
(Objekt Id: 22275 326,00,05)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418473 m. Nord: 7313576 m.
Lengdegrad: 13.2082430 Breddegrad: 65.9327300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
AMR11_10 Fastfjell
Prøvetaker: Agnes Raanes
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på -0.5% og et MgO innhold på 21%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: amr12_10
(Objekt Id: 22276 326,00,06)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418473 m. Nord: 7313576 m.
Lengdegrad: 13.2082430 Breddegrad: 65.9327300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
AMR12_10 Fastfjell
Prøvetaker: Agnes Raanes
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 1.36% og et MgO innhold på 21.4%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: amr9_10
(Objekt Id: 22277 326,00,07)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418474 m. Nord: 7313576 m.
Lengdegrad: 13.2082680 Breddegrad: 65.9327300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
AMR9_10 Fastfjell
Prøvetaker: Agnes Raanes
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på -0.5% og et MgO innhold på 19.2%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: amr10_10
(Objekt Id: 22278 326,00,08)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418473 m. Nord: 7313576 m.
Lengdegrad: 13.2082430 Breddegrad: 65.9327300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
AMR9_10_2 Fastfjell
Prøvetaker: Agnes Raanes
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 3.62% og et MgO innhold på 21.2%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg10_10
(Objekt Id: 22279 326,00,09)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418590 m. Nord: 7313031 m.
Lengdegrad: 13.2111540 Breddegrad: 65.9278730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg10_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på -0.5% og et MgO innhold på 20.5%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg11_10
(Objekt Id: 22280 326,00,10)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418589 m. Nord: 7313032 m.
Lengdegrad: 13.2111530 Breddegrad: 65.9278820
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg11_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på -0.5% og et MgO innhold på 20.4%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg5_10
(Objekt Id: 22281 326,00,11)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418593 m. Nord: 7313030 m.
Lengdegrad: 13.2112200 Breddegrad: 65.9278730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg5_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 0.85% og et MgO innhold på 20.5%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg6_10
(Objekt Id: 22282 326,00,12)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418590 m. Nord: 7313031 m.
Lengdegrad: 13.2111540 Breddegrad: 65.9278730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg6_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 1.52% og et MgO innhold på 20.8%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg7_10
(Objekt Id: 22283 326,00,13)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418590 m. Nord: 7313031 m.
Lengdegrad: 13.2111540 Breddegrad: 65.9278730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg7_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 1.29% og et MgO innhold på 20.7%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg8_10
(Objekt Id: 22284 326,00,14)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418590 m. Nord: 7313031 m.
Lengdegrad: 13.2111540 Breddegrad: 65.9278730
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg8_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på 1.06% og et MgO innhold på 20.9%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på prøvepunkt: hg9_10
(Objekt Id: 22285 326,00,15)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418595 m. Nord: 7313034 m.
Lengdegrad: 13.2112620 Breddegrad: 65.9279010
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
hg9_10 Fastfjell
Prøvetaker: Håvard Gautneb
Kommentar: Bergarten er en dolomitt som er ganske ren med et SiO2 innhold på -0.5% og et MgO innhold på 20.2%
Antall registrerte elementanalyser = 1
Antall registrerte oksydanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Drill hole 1 1978
(Objekt Id: 19023 326,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418285 m. Nord: 7313626 m.
Lengdegrad: 13.2040900 Breddegrad: 65.9331300
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
this is the location of drill hole 1 from 1978. 30 meter long, vertical

Navn på lokalitet: Drill hole 2 1978
(Objekt Id: 19024 326,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418464 m. Nord: 7313608 m.
Lengdegrad: 13.2080380 Breddegrad: 65.9330200
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
This is the location of Drill hole 2 from 1978 30 meter long vertical

Navn på lokalitet: Drill holle 3 1978
(Objekt Id: 19025 326,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418350 m. Nord: 7313441 m.
Lengdegrad: 13.2056330 Breddegrad: 65.9314950
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
This is the location of drill hole 3 from 1978, 100 m vertical

Navn på lokalitet: Drill hole 4 1978
(Objekt Id: 19026 326,04,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418517 m. Nord: 7313432 m.
Lengdegrad: 13.2093000 Breddegrad: 65.9314550
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
This is the location of drill hole 4 from 1978 40 meter long

Navn på lokalitet: Drill hole 5 1978
(Objekt Id: 19027 326,05,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418346 m. Nord: 7313214 m.
Lengdegrad: 13.2056890 Breddegrad: 65.9294530
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
this is the location of drill hole 5 30 meter long

Navn på lokalitet: Drill hole 6 1978
(Objekt Id: 19028 326,06,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418528 m. Nord: 7313202 m.
Lengdegrad: 13.2097060 Breddegrad: 65.9293930
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
this is the location of drill hole 6 1978

Navn på lokalitet: Søndre brudd
(Objekt Id: 21353 326,07,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418586 m. Nord: 7313037 m.
Lengdegrad: 13.2110790 Breddegrad: 65.9279330
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er lokaliteten til søndre forsøksbrudd i 2010. DEt har vært sprengt en grop på ca. 10x10 meter

Navn på lokalitet: Nordre brudd
(Objekt Id: 21354 326,08,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vefsn (1824)
Kart 1:50000: Mosjøen (1826-1) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 418468 m. Nord: 7313518 m.
Lengdegrad: 13.2081880 Breddegrad: 65.9322110
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Dolomitt


Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Dette er lokaliteten til nordre test brudd slik det er i 2010. Bruddet er 40x40m meter og er drevet på en hvit og homogen dolomitt som er svakt båndet med mørkere materiale.


Faktaarket ble generert 20.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse