English version
	???? DATABASEN
	Forekomst 0 - 000 FEIL
	(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 15.03.2024)

Produkt

	Element/produkt	Gehalt/Kvalitet	Reg. dato
	Ti	1.8 %	15.03.2024
	TiO2	3 %	28.09.2001

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1975 - 1975	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Elkem A/S

Mineralisering

	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Devon
	Genese:	Metamorfogen	Form:	Linse
	Hovedtekstur:	Foliert	Min. fordeling:	Disseminert

Kornstørrelse:

Finkornet (<1 mm)

Hovedomvandling:

Amfibolisering

	Strøk/Fall:	260 / 70	Retning:
			Feltstupning:

Ti-forekomst type(r)

	Hovedtype:	Metamorfisk	Ilm/Mt-forhold:
	Subtype:	Rutil i eklogitt	%TiO(Malm):
	Titan provins:	Sunnfjord	%P2O5(Malm):
	Vertsbergart:	Eklogitt	%MgO(Ilm):
	Hoved Ti mineral:	Rutil	%V2O3(Mt):
			ppm U (Rutil):

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Proterozoikum

Periode:

Mesoproterosoikum

	Provins:	Kaledonske grunnfjellsprovins
	Geotek.enhet:	Vestre gneisregionen
	Tektonisk complex:	Helle Complex
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Mineralogi

	Relasjon	Mineral	Mengde
	Gangmineral	Pyroksen	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Amfibol	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Granat	Hovedmineral (>10%)
	Gangmineral	Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Rutil	Underordnet mineral (1-10%)
	Malmmineral	Svovelkis	Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:

	Relasjon	Bergart	Opprinnelse
	Vertsbergart	Eklogitt	Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro
			Metamorf fase :Eklogitt
	Sidebergart	Granittisk gneis	Intrusiv Opprinnelig bergart :Granitt
			Metamorf fase :Amfibolitt

Opplysning(er) i fritekstformat

Fri tekst

Naustdal rutil/eklogitt-forekomst består av en 2.5 km lang åsrygg som strekker seg østover over elven (Nausta) like nord for Naustdal sentrum. Forekomsten kiler ut ca 500 m vest for Nausta, mens den har sin største mektighet mot øst. Den østlige delen av forekomsten er nesten i sin helhet dekket av et boligfelt. Forekomsten er relativt sett mer motstandsdyktig mot erosjon enn de omkringliggende gneisbergarter, og står derfor opp som en rygg i terrenget. På grunn av denne motstandsdyktigheten danner den en market terskel i elven på det stedet hvor det er anlagt en bro fra hovedveien over mot boligfeltet. Eklogittbergarten ble første gang beskrevet av Eskola (1921), deretter av Binns (1967) og Krogh (1980). Som rutilresurs betraktet ble forekomsten første gang undersøkt av Hans-Peter Geis fra Elkem A/S i 1973 (jfr. Tegning 5 i Korneliussen 1978). Geis ble oppmerksom på Naustdalseklogitten fordi Eskola (1921) sier at den inneholder mye rutil. På samme tid som Geis undersøkte Naustdalsforekomsten foretok han rekognoserende undersøkelser i de omkringliggende områder, og han ble da klar over at den da nylig ferdige veitunnellen gjennom Engebøfjellet gikk igjennom en eklogittbergart som også inneholdt rutil. Geis vurderte Naustdalsforekomsten som svært interessant på rutil og opprettholdt i flere år bergrettigheter (muting). Den gang var ikke forekomsten dekket av boliger i samme grad som i dag. I de undersøkelser som ble utført av rutil/eklogitt-forekomster i Sunnfjord på 1990-tallet ble ikke Naustdalsforekomsten vurdert som interessant på grunn av nærheten til Naustdal sentrum og den betydelige bebyggelsen på selve forekomsten. Geologisk/mineralogisk er forekomsten svært lik Engebøfjellet. Forekomstens areal er omtrent som for Engebøfjellet. Når en tar hensyn til at den gravimetriske tolkningen av Naustdalsforekomsten (Dalsegg m.fl. 1999, Elvebakk m. fl. 1999) viser en betydelig mengde eklogitt mot dypet, kan en anse forekomsten som "betydelig" og den inneholder sannsynligvis over 100 millioner tonn med eklogitt med over 3 % rutil.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Korneliussen, Are , 1980

	Jern- og titan-forekomster tilknyttet gabbroide, amfibolittiske og eklogittiske bergarter i Sunnfjord, Sogn og Fjordane.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1717/3;39 sider

Abstrakt:

I forbindelse med gabbroide, granat-amfibolittiske og eklogitt-amfibolittiske bergarter innen prekambriske kvarts-feltspatiske gneiser i Sunnfjord, opptrer forekomster av magnetitt/ilmenitt og rutil/ilmenitt. Magnetitt (V-holdig)/ilmenitt opptrer som disseminasjon i gabbro, og som disseminasjon og massivmalm i klorittiserte partier i granat- og eklogitt- amfibolitt. De respektive forekomster er enten små eller lavgehaltige og vurderes som mindre lovende. Rutil opptrer som disseminasjon sammen med ilmenitt i granat- og eklogitt- amfibolitt og er et økonomisk sett adskillig mer attraktivt mineral. Det er påvist forekomster av betydelig størrelse, men med forholdsvis lave gjennom- snittsgehalter (2-3% TiO2, hovedsakelig som rutil). Enkelte partier innen disse forekomster inneholder imidlertid rutilgehalter av økonomisk interessant størrelsesorden (minst 4-5% rutil), men de korresponderende forekomststørr- elser og gjennomsnittsgehalter er ukjent. Det gjenstår å foreta en detaljert prøvetaking og vurdering av de mest interessante mineraliseringer.

Korneliussen, Are , 1978

	Rutil i eklogitter, Sunnfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1717/1;24 sider

Abstrakt:

Som ledd i et samarbeide mellom NGU og Elkem Spigerverket om undersøkelser av jern- og titan-forekomster på Vestlandet ble det sommeren 1978 utført endel rekognoserende undersøkelser med henblikk på rutilforekomster i Sunn- fjord. De aktuelle områder består av prekambriske gneiser med innslag av gabbroide, amfibolittiske, eklogittiske, ultramafiske og granittiske berg- arter. Rutilforekomstene er tilknyttet eklogitt og granat-amfibolitt. Enkelte av de rutilførende bergartskropper og -soner er i km-størrelse. Analyser viser at økonomisk interessante titangehalter forekommer (over 5% TiO2) og forekomst-typen vurderes av den grunn som lovende.

Korneliussen, Are , 1980

	Tunge bergarter, Sunnfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1717/2;7 sider

Abstrakt:

Forholdsvis tunge eklogitt-amfibolittiske og granat-amfibolittiske bergarter (sp.v. 3.2-3.6) i Sunnfjord kan tenkes anvendt til formål hvor det kreves høy egenvekt for råstoffmaterialet, f.eks. som ballastmateriale og til havnebyggingsformål. Denne rapport gir en generell oversikt over enkelte forekomster av slike bergarter ved Førdefjorden og Dalsfjorden. Egenvekt i forhold til bergartstype og forekomstlokalitet framgår. Vurder- inger av homogenitet og brytningstekniske forhold er ikke utført.

Korneliussen, Are , 1982

	Rutil i eklogittiske bergarter i Sunnfjord.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1717/5;32 sider

Abstrakt:

Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere. Det er utført orienterende oppredningsforsøk på prøvemateriale fra Engebø- fjellet uten at det har lyktes å framstille et rutilkonsentrat. Sunnfjords eklogitter representerer betydelige rutilreserver men er i dagens situasjon for lavgehaltige til at videre prospekterings- og opprednings- undersøkelser bør utføres.

Korneliussen, Are ; McLimans, Roger ; Braathen, Alvar ; Erambert, Muriel ; Lutro, Ole ; Ragnhildstveit, Jomar , 2000

	Rutile in eclogites as a mineral resource in the Sunnfjord Region, Western Norway.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;39-47 sider

Abstrakt:

The world's resources of the primary titanium raw materials ilmenite and rutile are very large. However, there is a lack of high-grade, high-quality ilmenite deposits as well as good rutile deposits. Particular focus has been given to rutilebearing eclogites in the Sunnfjord region of western Norway, due to a combination of factors such as high rutile content over significant volumes of rock and favourable rutile grainsize. Eclogites in the Sunnfjord region are found in a number of elongated lenses up to 3-4 km long, surrounded by gneisses of amphibolitic to granite composition, as well as numerous smaller eclogite bodies and eclogitised mafic layers in gneisses. The eclogites originated by high-pressure and temperature alteration of Proterozoic, Fe-Ti rich, gabbroic rocks, and were strongly deformed under eclogite-facies netamorphism and thereafter variably affected by retrograde processes. Eclogites in which conversation of ilmenite to rutle was complete and in which this mineral assemblage was negligibly affected by subsequent retrograde processes, are those of greatest economic potential. An example of such an eclogite is the Engebøfjellet eclogite on the north side of Førdefjord, Naustdal commune.

Krogh, Erling J. , 1980

	Geochemistry and petrology of glaucophane-bearing eclogites and associated rocks from Sunnfjord, Western Norway.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Lithos; No.13;355-380 sider

Abstrakt:

Country-rock eclogites and amphibolites in the Sunnfjord area occur as pods, lenses and layers within gneisses of granitic to tonalic compostition. The contacts towards the enclosing gneisses are mostly tectonic, although apparent primary intrusive contacts occur. Geochemical data show that central parts of eclogitic bodies represent fairly undisturbed magmatic compositions, while the margins of such bodies show varying degrees of contamination. Exchange of components with the enclosing gneisses occurred at both a pre-eclogitic and a post-eclogitic stage. Petrographical and petrological data show that the eclogites developed from garnet amphibolites to eclogites during a prograde stage, and that a subsequent uplift/decompression period took place at fairly constant temperatures. The data presented here are compatible with an in situ model for genesis of Norwegian country-rock eclogites.

Krogh, Erling J.; Brunfelt, Arild O. , 1981

	REE, Cs, Rb, Sr and Ba in glaucophane-bearing eclogites and associated rocks, Sunnfjord, Western Norway.

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Chemical geology; No.33;295-305 sider

Abstrakt:

A study of REE (La, Ce, Nd, Sm, Eu, Tb, Yb and Lu), Cs, Rb, Sr and Ba in eclogites, amphibolites and enclosing granitic gneissees in the Sunnfjord area, western Norway, shows that the central parts of the larger eclogitic bodies, having a thickness of ~10 m, appear to have a fairly undistributed igneous composition, while smaller bodies, having a thickness of ~< 5 m, and the margins of the larger ones were enriched in REE, Cs, Rb and Ba at a pre- or early-metamorphic stage. Post-eclogite retrograde processes were accompanied by metasomatic introduction of alkalies, and Sr and Ba into the metabasites. The geochemical data are obtained by means of radiochemical neutron-activation analysis.

Dalsegg, Einar; Elvebakk, Harald; Gellein, Jomar; Kihle, Ola , 1999

	Gravity measurements in eclogite mapping, Naustdal, Sogn og Fjordane, 1999.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.124;30 sider

Abstrakt:

The gravity measurements in the region between Naustdal and Engebø have been supplemented with 6 profiles. The objective of the measurements was to confirm the anomalies and the size of the indicated bodies from the 1998 investigations. Two profiles east of Naustdal eclogite deposit have shown that the deposit have a limited extension to the east. In the area east of Bygdahaugen, four profiles have confirmed the anomalies from 1998, and have better mapped the extension of the eclogites bodies. All profiles in this area indicates eclogite bodies, and the result from the modelling support the conclusions from 1998. The size of the possible eclogite body seems to be in order of 400 mill. tons.

Elvebakk, Harald ; Gellein, Jomar ; Furuhaug, Leif , 1999

	Gravity measurements in eclogite mapping, Naustdal, Sogn og Fjordane.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.046;52 sider

Abstrakt:

Gravity measurements have been carried out along 10 profiles in the region in between Naustdal and Engebø. The objective of the measurements was to detect new heavy bodies of eclogite and to map the extension to the depth of the known eclogite at Bygdahaugen. To confirm the ability of the gravity method, two profiles were measured across the known eclogite deposit in Naustdal. The size (depth) of this deposit should be estimated. The results show that the gravity method is well suited for such investigations and the Naustdal deposit was clearly indicated bye a strong anomaly. To the east of Bygdahaugen a new body with a possible density of around 3400 kg/m3 (eclogite) was indicated body. The depth extent is estimated to 600 m in the model. The size of the body is probably in the same range as the Engbø deposit, approximately 400 mill. tons. More detailed investigations, both geophysical and geological, have to be carried out before drilling can start. At least four gravity profiles should be measured which will confirm the anomalies and lead to an improved estimate of the size of the indicated deposits.

Eskola, Pentti , 1920

	The mineral facies of rocks

;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.6 (1-2);143-194 sider

Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.:

Binns, R.A. 1967: Barroisite-bearing eclogite from Naustdal, Sogn og Fjordane, Norway. J. Petrol. 8, 349-379.

Eskola, P. (1921): On the eclogites of Norway. Skr. Norske Vidensk. Akad. Oslo, Mat.-Nat. Kl. I, 8, 1-118.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	KB11E.91	Fastfjell	Prøvetaker: Are Korneliussen/...Lager: Løkken Kommentar: Eklogitt Antall registrerte oksydanalyser = 1

NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

---

Faktaarket ble generert 26.04.2024

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse