(Sist oppdatert: 16.03.2017)
|
|
English version | ||||
| MALMDATABASEN | |||||
| Forekomst 4637 - 006 Orkheia | |||||
| (Objekt Id: 12380) (Sist oppdatert: 16.03.2017) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Vestland | Kommune: | Hyllestad (4637) |
| Kart 1:50000: | Dale (1117-1) | Kart 1:250000: | Florø |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 293028 m. | Nord: | 6798173 m. |
| Lengdegrad: | 5.1397810 | Breddegrad: | 61.2627760 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Titan | |
| Element(er): | Ti Rutile |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 03.06.2015) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | 30000 tusen tonn | |
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
| TiO2 | 3 % | 16.12.2008 |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1994 - 1995 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
| Sampled by NGU in a collaboration project between NGU and DuPont/Conoco. |
Mineralisering |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | Devon | |
| Genese: | Metamorfogen | Form: | Plate | |
| Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Disseminert |
| Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Amfibolisering |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Ti-forekomst type(r) |
| Hovedtype: | Metamorfisk | Ilm/Mt-forhold: | ||
| Subtype: | Rutil i eklogitt | %TiO(Malm): | ||
| Titan provins: | Sunnfjord | %P2O5(Malm): | ||
| Vertsbergart: | Eklogitt | %MgO(Ilm): | ||
| Hoved Ti mineral: | Rutil | %V2O3(Mt): | ||
| ppm U (Rutil): |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
| Provins: | Kaledonske grunnfjellsprovins | |
| Geotek.enhet: | Vestre gneisregionen | |
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
| Relasjon | Mineral | Mengde | |
| Gangmineral | Granat | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Amfibol | Hovedmineral (>10%) | |
| Gangmineral | Pyroksen | Hovedmineral (>10%) | |
| Malmmineral | Rutil | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
| Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
| Vertsbergart | Eklogitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
| Metamorf fase :Eklogitt | |||
| Sidebergart | Gneis |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Fri tekst |
| Orkheia eklogitt består av en foldet "plateformet" kropp som går "opp i luften" mot øst og vest, og har sannsynligvis en begrenset utstrekning mot dypet, jfr. Korneliussen og Furuhaug (2000). Forekomsten er mineralogisk helt tilsvarende Ramsgrønova. Forekomsten ble spredt prøvetatt i overflaten i 1993 og 1994, blant annet borkaks prøvetaking med en liten boremaskin i profiler. I tillegg ble det i 1994 i regi av selskapet Stokke Industri (som samarbeidet med NGU og DuPont/Conoco) kjerneboret et ca. 200 m langt hull nær den østlige enden av forekomsten for å undersøke kontinuiteten mot dypet. Borehullet påviste ikke interessante mengder av rutilrik eklogitt, og antydet at geologien er relativt komplisert strukturgeologisk, men uten at dette ble videre undersøkt. Borkjernen er lagret ved NGUs borkjernelager på Løkken. Titaninnholdet i borkaksprøvene viser en kontinuerlig variasjon opp mot 6-7 % TiO2. Over 90 % av titanet er bundet som rutil. Det virker som om Orkheia er gjennomgående noe rutilrikere enn Ramsgrønova, og omtrent 1/3 av det sørlige eklogittområdet (se Fig 10 i Korneliussen og Furuhaug 2000) er antatt å inneholde minst 3 % rutil. Et ressursoverslag blir omtrent som følger: 1200 m (lengde av den sørlige eklogittkroppen) x 200 m (gjennomsnittlig bredde) x 100m (antatt gjennomsnittlig tykkelse) x 3.2 tonn/m3 (egenvekt) tilsvarer ca. 80 millioner tonn hvorav ca 1/3, altså 25-30 millioner tonn, har minst 3 % rutil i gjennomsnitt. Orkheia er i likhet med Ramsgrønova sannsynligvis for liten til å kunne være drivbar på rutil alene basert på estimatet for mengde eklogitt med minst 3 % rutil. Forekomsten har imidlertid god mineralogisk kvalitet og har en noe større kornstørrelse enn hva som er tilfelle for eklogittene ved Førdefjorden, som er en fordel fra et mineralprosesseringssynspunkt. Gjølanger-Ramsgrønova-Orkheia området er som helhet svært interessant i rutilsammenheng hvis en kan definere flere forekomster som samlet sett kan gi et stort nok ressursgrunnlag (flere hundre millioner tonn med rutilrik eklogitt) for storskala produksjon av rutil og granat (se nedenfor). Mineralprosesseringen vil være spesielt viktig, og krevende. Kanskje det kan bli mulig å utvinne rutil ned i gehalter på i størrelsesorden 2 % noe som vil øke ressursgrunnlaget vesentlig sammenlignet med en marginalgehalt på 3 %. Samtidig er det en utfordring å lage markedsattraktive produkter av mineralet granat som utgjør 25-30 % av bergarten. |
| Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Korneliussen, Are; Furuhaug, Leif , 2000 |
| On the rutile deposit Ramsgrønova, Orkheia, Ødegården and Lindvik- kollen, S. Norway |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.123;35 sider |
| Korneliussen, Are ; McLimans, Roger ; Braathen, Alvar ; Erambert, Muriel ; Lutro, Ole ; Ragnhildstveit, Jomar , 2000 |
| Rutile in eclogites as a mineral resource in the Sunnfjord Region, Western Norway. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;39-47 sider |
| Abstrakt: | |
| The world's resources of the primary titanium raw materials ilmenite and rutile are very large. However, there is a lack of high-grade, high-quality ilmenite deposits as well as good rutile deposits. Particular focus has been given to rutilebearing eclogites in the Sunnfjord region of western Norway, due to a combination of factors such as high rutile content over significant volumes of rock and favourable rutile grainsize. Eclogites in the Sunnfjord region are found in a number of elongated lenses up to 3-4 km long, surrounded by gneisses of amphibolitic to granite composition, as well as numerous smaller eclogite bodies and eclogitised mafic layers in gneisses. The eclogites originated by high-pressure and temperature alteration of Proterozoic, Fe-Ti rich, gabbroic rocks, and were strongly deformed under eclogite-facies netamorphism and thereafter variably affected by retrograde processes. Eclogites in which conversation of ilmenite to rutle was complete and in which this mineral assemblage was negligibly affected by subsequent retrograde processes, are those of greatest economic potential. An example of such an eclogite is the Engebøfjellet eclogite on the north side of Førdefjord, Naustdal commune. |
Feltprøver |
| Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||||
| K146A.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K153A.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K153B.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K153C.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K153E.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K153F.93 | Fastfjell |
|
|||||
| K255.94 | Fastfjell |
|
| NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
| Faktaarket ble generert 18.09.2021 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse |