English version | |||||
???? DATABASEN | |||||
Forekomst 0 - 000 FEIL | |||||
(Objekt Id: ) (Sist oppdatert: 13.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Kommune: | Mangler () |
Kart 1:50000: | Kragerø (1712-4) | Kart 1:250000: | Arendal |
Koordinatsystem: | UTM-Zone 33 - EUREF89/WGS84 |
Øst: | 532050 m. | Nord: | 6535850 m. |
Lengdegrad: | 9.5572290 | Breddegrad: | 58.9610640 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Jernmetaller (Fe, Mn, Ti) | Ressursundertype: | Titan | |
Element(er): | Ti Rutile |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Nasjonal betydning (reg. 26.05.2015) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | 100000 tusen tonn | |
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ti | 1,8 % | 13.03.2024 | |
TiO2 | 2-4 % | 26.05.2015 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1991 - 1991 | Prøvetaking | Selskap/Institusjon:NGU | |
Drill-dust sampling, see Korneliussen & Furuhaug (1992) | |||
1991 - 1991 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:NGU | |
Two boreholes, see Korneliussen & Furuhaug (1992) |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Devon | |
Genese: | Fortrengningsmalm | Form: | Uregelmessig | |
Hovedtekstur: | Massiv | Min. fordeling: | Disseminert |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Ti-forekomst type(r) |
Hovedtype: | Metasomatisk | Ilm/Mt-forhold: | ||
Subtype: | Rutil i scapolittisk bergart | %TiO(Malm): | ||
Titan provins: | Arendal - Bamble | %P2O5(Malm): | ||
Vertsbergart: | %MgO(Ilm): | |||
Hoved Ti mineral: | Rutil | %V2O3(Mt): | ||
ppm U (Rutil): |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: | Mesoproterosoikum |
Provins: | Sørnorske grunnfjellsprovins | |
Geotek.enhet: | Bamblekomplekset | |
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Skapolitt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Hornblende | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Albitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Enstatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Flogopitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Gangmineral | Apatitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Rutil | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Ilmenitt | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Vertsbergart | Ødegårditt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Amfibolitt | |||
Sidebergart | Amfibolitt | Intrusiv Opprinnelig bergart :Gabbro |
|
Metamorf fase :Amfibolitt |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Ødegårdens Verk rutilforekomst er en mer enn 1200 m lang relativt steilstående sone med metasomatisk omvandlet metagabbro/amfibolitt. Den dominerende bergart er en rutilførende skapolitt-hornblende bergart som av Brøgger (1934) ble kalt Ødegårditt. Et karakteristisk innslag i ødegårdittområdet er et sort antall dm-1m mektige soner med en apatittrik flogopitt-enstatitt bergart. Denne bergarten var i perioden 1872-1945 gjenstand for gruvedrift på apatitt. Dannelsen av forekomsten er spesiell. Skapolittiseringsprosessen er assosiert med en metasomatisk omvandling av gabbro/amfibolitt. Hydrotermale løsninger forårsaket en dekomponering av de fleste mineraler i utgangsbergarten samtidig som det meste av jernet ble ført bort i løsning, sannsynligvis i form av jernklorid. Denne prosessen førte også til en dekomponering av ilmenitt til rutil. Ødegårdittbergarten består i hovedsak av to mineraler - skapolitt som er et omvandlingsprodukt fra plagioklas, og en jernfattig hornblende som er omvandlingsprodukt etter mafiske silikatmineraler, samt 2-4 % rutil. Kontaktrelasjonene mellom ødegårdittsonen og den omkringliggende gabbro/amfibolitt er komplekse. Rester av ufullstendig skapolittomvandlet metagabbro/amfibolitt er vanlige innenfor ødegårdittsonen. Når det gjelder gruvedrift og geologiske undersøkelser av forekomsten oppsummeres følgende hovedpunkter: (1) Apatittdriften startet i 1872 i regi av et fransk selskap. Driften ble videreført med varierende omfang og med forskjellige eiere, og ble til slutt innstilt i 1945. Se detaljert informasjon i boken om Ødegårdens Verk utarbeidet av Bamble Historielag (Sem 1987). (2) Mineralene skapolitt og apatitt fra Ødegårdens Verk er detaljert beskrevet av Liefting m.fl. (1993) og Liefting & Nijland (1992); se også Engvik m.fl. (2009, 2011). (3) NGU fattet interesse for forekomsten som mineralressurs betraktet omkring 1990, i første omgang som ledd i et studium av skapolittførende bergarter i Bamble-regionen (Hysingjord 1990). En vurderte flere produktmuligheter for skapolitt, blant annet bruk av "ekspandert skapolitt" til byggeformål (Poulsen 1993). (4) Samtidig ble en klar over at ødegårditten har et såpass høyt innhold av rutil at den kan være av økonomisk interesse av den grunn, og det ble utført diverse prøvetaking inkludert kjerneboring av to korte hull for å undersøke bergartenes karakter i større detalj (Korneliussen & Furuhaug 1993). Det ble også utført bakkemagnetiske målinger med henblikk på kartlegging av forekomstens arealmessige utstrekning (Lauritzen 1992). (5) Overgangssonen mellom gabbro/amfibolitt og ødegårditt ble studert i detalj av Sandøy (1995), med utgangspunkt i de to borhullene. Ressurs: Ødegårdittsonen er steiltstående og minst 1200 m lang. Fortsettelsen mot NV under jordbruksland er ikke undersøkt. Forekomstens areal er omtrent 120.000 m2. Når en beregner til en dybde på 300m og benytter en spesifikk vekt på 2.8 (tonn/m3), får en et tonnasjeanslag på i størrelsesorden 100 millioner tonn. Sonen er imidlertid betydelig overdekket og det vil være nødvendig med en omfattende kjerneboring for å komme fram til presise tall for forekomst størrelsen og gehalter. Eksisterende prøvetaking viser imidlertid gehalter mellom 1.5 og 4.0 % rutil, med de høyeste gehalter (3-4 % rutil) i de nordøstre deler av forekomsten. Uheldige omstendigheter: (1) Forekomsten er stedvis svakt retrogradert omvandlet, noe som for rutilets vedkommende gir seg utslag i omvandling mot titanitt (se for eksempel Fig. 19 i Korneliussen m. fl. (2012). Fordi titanitt er et kalsiumholdig mineral som er sammenvokset med rutil så vil en kunne forvente problemer med høyt kalsiuminnhold i et eventuelt rutilkonsentrat, noe som er uheldig. (2) Rutilet har relativt høyt uraninnhold, i størrelsesorden 50 ppm U (se for eksempel Tabell 3 i Korneliussen m.fl. 2000), som også er uheldig. Alt i alt medfører disse to omstendighetene at rutil fra denne forekomsten neppe vil være attraktiv i dagens marked, og forekomsten vil derfor mest sannsynlig ha liten interesse som rutilforekomst betraktet. En vil imidlertid kunne anta at markedsforhold og kvalitetskrav for rutil vil endre seg i framtiden, noe som kan slå ut positivt eller negativt. I dette perspektivet vurderes forekomsten å ha nasjonal betydning. |
Beliggenhet |
See also Ødegård apatite deposit |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Bugge, Arne , 1924 |
Om Ødegårdens apatitgruber |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL; FOREDRAG;Norsk geologisk tidsskrift; No.7 (3-4);393-396 sider |
Bugge, Arne , 1922 |
Ødegården gruve. Gruvekart 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2612 |
Griffin, W.L.; Åmli, R.; Heier, K.S. , 1972 |
Whitlockite and apatite from lunar rock 14310 and from Ødegården, Norway. |
;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Earth and planetary science letters; No.15;53-58 sider |
Abstrakt: | |
Microprobe analyses show that whitlockite from lunar rocks is enriched in REE relative to the associated apatite, whereas a terrestrial whitlockite is severely depleted in REE relative to the associated apatite. After considering other possibilities, we suggest that the lunar whitlockite originally crystallized as the high-T polymorph, which is capable of taking up excess CaO (and REE?). Inversion to the low-T form has been inhibited by the non-stoichiometry, so that the present "whitlockite" phase is poorly crystalline. Similar relations may exist in terrestrial basalts of low water content, but would be easily overlooked in petrographic studies. |
Korneliussen, A.; Furuhaug, L. , 1993 |
Ødegården rutilforekomst: En rutilførende skapolittomvandlet gabbro ved Ødegårdens Verk, Bamble |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.078;46 sider |
Abstrakt: | |
Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil). Den var ved begynnelsen av dette århundret gjenstand for en relativt betydelig gruvedrift på apatitt. Forekomsten er dannet ved metasomatisk omvandling av en gabbrobergart i en periode i områdets geologiske utvikling som var karakterisert av omfattende hydrotermalomvandling, anslagsvis for 1100 millioner år siden. Gjennomstrøm- ming av Cl-rike løsninger har forårsaket en omfattende skapolittomvandling av plagioklas i den opprinnelige gabbroide bergarten. De fleste elementer har under denne prosessen vært mobile, og bergartens kjemiske sammensetning er betydelig forandret. Under denne hydrotermale prosessen er jern utlutet fra ilmenitt og transportert ut av bergarten av de hydrotermale løsninger, mens titan sitter tilbake i form av rutil. De påviste rutilgehalter er sannsynligvis for lave til å kunne gi grunnlag for økonomisk utnyttelse i dagens situasjon. De langsiktige markesutsiktene for rutil er imidlertid gode, og forekomsten er avgjort en ressurs som kan få økon- omisk betydning i framtiden. Apatitt og flogopitt er aktuelle som biprodukter. |
Korneliussen, Are; Furuhaug, Leif , 2000 |
On the rutile deposit Ramsgrønova, Orkheia, Ødegården and Lindvik- kollen, S. Norway |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2000.123;35 sider |
Lauritsen, Torleif , 1992 |
Magnetiske bakkemålinger ved Ødegården Verk, Bamble, Telemark |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.92.218;15 sider |
Abstrakt: | |
Denne rapporten presenterer resultatene av magnetiske bakkemålinger utført ved Ødegården Verk, og resultatene fra susceptibilitetsmålinger på ulike prøver fra området. Målingene var ment som et hjelpemiddel ved kartlegging av skapolitt-/rutilførende ødegårditt. Målinger på borkaksprøver har gitt indikasjoner på en positiv korrelasjon mellom høyt rutilinnhold og lav sus- ceptibilitet. Susceptibilitetsmålinger på borkjerner og håndstykker viser at ødegårditt gir jevnt over lave verdier, mens metagabbro og amfibolitt gir høy magnetisk susceptibilitet. Et lavmagnetisk område med bredde ca. 200 m og lengde ca. 1200 m i strøkretning er detektert sentralt i området. |
Lieftink, Dick J.; Nijland, Timo G.; Maijer, Cees , 1993 |
Cl-rich scapolite from Ødegårdens Verk, Bamble, Norway |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.73 (1);55-57 sider |
Abstrakt: | |
Scapolites from a rutile-phlogopite-scapolite rock associated with the apatite-phlogopite-enstatite veins at the old Ødegårdens Verk, Bamble, South Norway appear to be the most Cl-rich variety hitherto reported. Besides Cl(3.74-3.91 wt%, 0.92-0.94 atoms per formula unit), So3 (0.57-0.81 wt%) and Br (328 ppm) are present. Together the scapolites indicate a revision of the solid solution line between approximately Si7.2Al4.8Cl0 and Si8.3Al3.7Cl1. This is explained by coupling the scapolite substitution CaAl·CaCo3=NaSi·NaCl to the Al=Si substitution. |
Lieftink, Dick J.; Nijland, Timo G.; Maijer, Cees , 1994 |
The behaviour of rare-earth elements in high-temperature CI-bearing aqueous fluids: results from the Ødegården Verk natural laboratory. |
;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Canadian mineralogist; No.32;149-158 sider |
Abstrakt: | |
The apatite from the ancient mines at Ødegården, northeast of Kragerø, South Norway, is known to be chlorapatite. Alteration during metamorphism involved the replacement of chlorapatite by hydroxyapatite and rare-earth phosphates, while hornblende developed elsewhere in the veins and in the country rocks. Ti-in-hornblende thermometry indicates ca. 700 dgrs C Cl-bearing aqueous solutions. La, Ce, Dy, Y, Na and Fe are leached from apatite, together with Cl. Coleaching of REE and Na indicates their coupled substitution in apatite. A different behavior is indicated for heavy and light REE, the latter being less depleted in Cl-poor apatite. Relatively more LREE precipitated as monaznite than HREE as xenotime. The HREE-bearing complexes with Cl seem to have been more stable under the conditions described. |
Morton, R.D.; Catanzaro, E.J. , 1964 |
Stable chlorine isotope abundances in apatites from Ødegårdens Verk, Norway. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.44 (3);307-313 sider |
Abstrakt: | |
35Cl/37Cl ratios have been determined in five Pre-Cambrian apatites from Ødegårdens Verk in South Norway. The apatites selected for analysis were of two principal varieties, namely chlorapatites with wt. % Cl 6.02-6.24 and apatites containing only 1.67 wt. % Cl. The chlorine-poor apatites have obviously been derived by metasomatism of the former group. Three chemical analyses of the apatites are presented. In none of the samples studied was any variation in the stable chlorine isotope abundances detected; the average 35Cl/37Cl ratio in the samples being 3.129 ± 0.002, compared with a reference isotope standard ratio of 3.128 ± 0.002. These results compare favourably with those of previous workers and serve to support the thesis that isotopic fractionation of the stable chlorine isotopes is rarely, if ever, effected during normal processes of mineral formation. |
Morton, Roger D. , 1961 |
Contributions to the mineralogy of Norway. No. 9. On the occurrence of two rare phosphates in the Ødegården Apatite Mines, Bamble, South Norway 1. A variety of Woodhouseite. 2. Whitelockite. |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.41 (2/4);233-246 sider |
Abstrakt: | |
A description is given of varieties of woodhouseite and whitlockite found in specimens from the apatite-rich veins cutting the Precambrian rocks at Ødegårdens verk, Bamble, S.Norway. The minerals occur, together with quartz, in pockets within a matrix of chlor-hydroxy-oxyapatite. Physical and optical data are given for both minerals, together with x-ray powder diffraction data. A semi-quantitative spectrographic analysis of the whitlockite is included. |
Morton, Roger D. , 1960 |
The Ødegården phosphate deposits. |
;Norges geologiske undersøkelse;EKSKURSJONSGUIDE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.212o;13-16 sider |
Oftedal, Ivar , 1939 |
Vanadium in dem Apatitvorkommen von Ødegården in Bamble |
;Norsk geologisk forening;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Norsk geologisk tidsskrift; No.19 (4);340-341 sider |
Abstrakt: | |
Frie emneord: Vanadium |
Sandøy, Roar , 1995 |
A description of the mineralogical and geochemical alteration from gabbro to scapolitized rock (Ødegårditt) from Ødegaarden in Bamble, Telemark. |
;NTNU Bergavd.;AVHANDLING |
Smith, H. H. , 1928 |
Rapport over apatittforekomstene ved Ødegaarden Verk, Bamble |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 6066;16 sider |
Abstrakt: | |
Befaringen ble foretatt etter anmodning av driftsbestyrer Erland Eide ved Ødegaarden Verk. Hensikten med befaringen har vært å gi en geologisk-økon- omisk vurdering av apatittforekomstene ved Ødegaarden Verk.med tanke på videre drift. Apatitten forekommer i en skapolitthornblendeskifer-bergart som stryker SV-NØ og som er omgitt av gabbro, amfibolitt, granitt og kvart- sitt. Feltet gjennomsettes av en rekke pegmatitter og hovedtyngden av gruve- driften har hittil vært på grensen til to av disse. Malmen forekommer i en lengde på 1600 m, og bredden på feltet er 135-150 m. Et område på 48400 m2 kan med sikkerhet sies å være lovende. Malmprosenten antas å ligge mellom 25-45% og det kan gi en produksjon på 6000 tonn/år. Samlede brytningsutgifter er beregnet til kr. 9,05 pr. tonn. For levering f.o.b. Valla vil ett tonn høyprosentlig (70%) apatitt koste kr. 23,44 med den brytnings- og oppførings- plan som er satt opp. Ved å gå bort fra håndvasking og anskaffe nytt maskin- anlegg vil man kunne levere for kr. 27,50 f.o.b. Valla. |
Bamble gruber. Ødegården. Geologisk kart |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 280 |
Ødegården gruve. Geologisk kart med gruver og daganlegg 1:4 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2610 |
Ødegården gruve. Geologisk kart med gruver og daganlegg 1:400 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2611 |
Ødegården gruve. Vertikalprofil av gruva 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2613 |
, 1961 |
Ødegårdens apatittgruver, Bamble, Telemark fylke. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5625;1 sider |
Abstrakt: | |
Drift på apatitt ble opptatt i 1872 på en del av feltet av et fransk sel- skap. Ødegarden var en tid et av de større bergverksanlegg i landet, i 1880 var ansatt 350 arbeidere. Driften avtok imidlertid i omfang, i 1885 var antallet av arbeidere 86, og driften ble innstilt i begynnelsen av 1890- årene. På en annen del av feltet ble driften opprettholdt av firmaet Johan Dahll i Kragerø. I året 1910 ble Ødegården Apatittgruver overtatt av Håkon Mathiesen. I 1915 fikk bedriften navnet Bamble Apatitt A/S. Drift fant sted til og med 1926. I 1941 ble driften gjenopptatt av ny eier, direktør Adam Petterson. Driften ble innstilt i 1945. |
Ødegården gruve. Vertikalprofil av gruva 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2613 |
Ødegården gruve. Geologisk kart med gruver og daganlegg 1:4 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 2610 |
Bamble gruber. Ødegården. Vertikalprofil 1:1 000 |
;Norges geologiske undersøkelse;KART;Bergarkivet; No.K 279 |
Sandøy, Roar , 1995 |
A description of the mineralogical and geochemical alteration from gabbro to scapolitized rock (Ødegårditt) from Ødegaarden in Bamble, Telemark. |
;NTNU Bergavd.;AVHANDLING |
Korneliussen, Are; McEnroe, Suzanne A.; Nilsson, Lars-Petter; Schiellerup, Henrik; Gautneb, Håvard; Meyer, Gurli B.; Størseth, Leif Roger , 2000 |
An overview of titanium deposits in Norway |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU Bulletin; No.436;27-38 sider |
Abstrakt: | |
Titanium deposits in Norway are of three major types: igneous, metasomatic and metamorphic. The igneous deposits are compared of ilmenite, magnetite and apatite in various proportions and occur in geological provinces of different ages. and some have a metamorphic overprint. The other majord Ti ore-types is the rutile-bearing eclogites in western Norway that formed during the Caledonian high-pressure metamorphism of predominantly Proterozoic basic igneous rocks. The third Ti ore-Type is the Proterozoic rutile-bearing, scapolitised and albitised rocks in the Bamble region of South Norway. |
Referanser som ikke finnes i NGU's Referansearkiv.: |
Bugge, J.A.W. 1978: In Mineral deposits of Europe; vol. 1, Northwest Europe Bowie, S.H.U., Kvalheim, A., Haslam, H.W., Notholt, A.J.G., Jones, M.J. (eds.), Norway. Inst. Min. and Metall., London, 199-249. |
Paulsen, O. (1993): Smelting av skapolitt. SINTEF Avd. for Metallurgi, report STF34 F90194, available at NGUs library, 11 p. |
Sem, G. 1987: Ødegårdens Verk. Bamble historielag. Alf Jacobsens Boktrykkeri, Brevik. 180 s. |
Engvik A.K., Golla-Schindler U., Berndt J., Austrheim H., Putnis A. (2009): Intragranular replacement of chlorapatite by hydroxy-fluor-apatite during metasomatism. Lithos 112, 236-246. |
Engvik A.K., Mezger K., Wortelkamp S., Bast R., Corfu F., Korneliussen A., Ihlen P., Bingen B., Austrheim H. (2011): Metasomatism of gabbro – mineral replacement and element mobilization during the Sveconorwegian metamorphic event. Journal of Metmorphic Geology, 29, 399-423. |
Korneliussen, A., Bjerkgård, T. & Often, M. (2012): N005 Bamble Ni-Cu, Fe-Ti. In Eilu, P. (ed.) Mineral deposits and metallogeny of Fennoscandia. Geological Survey of Finland Special Paper 53, p. 50-52. |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |