|
I. L.: Dolomitten er fortsettelsen av Hekkelstrand dolomitten som drives av Franzefoss.. På Kvitbergan synes dolomitten ren, homogen og har svært lite inklusjoner av skifer etc. som på Hekkelstrand, er et stort problem.
Ugunstig faktor er lengre fra avstand fra havet og høyere til fjells. Avstanden er imidlertid ikke så stor til Kjeldebotn ned gjennom Skårnesdalen med et kort stykke ny vei fra gårdene i Skårnesdalen. Det er også et alternativ å bruke vei til Hekkelstrand gjennom eksiterende brudd. Her vil det bli vei etter hvert som brytingen følger forekomsten langs strøket mot Kvitbergan. Kaianlegg for store båter er etablert på Hekkelstrand.
Det går an å lage en fornuftig bryting. Underjordsdrift vil kunne pågå etter et elegant opplegg med fordring av dolomitten ved hjelp av tyngdekraften.
Franzefoss har boret på dolomittforekomsten på Nilsheimen like nedenfor (mot ØNØ). Det kan kanskje være aktuelt med et samarbeid mellom SSF og Franzefoss.
Befaring 3.7.00: Ovenfor skoggrensen har dolomitten en mektighet på i størrelsesorden 50 m hvor den er ren og uten innblanding av skifer eller andre forurensninger. Kun et par klyser med kvarts er observert.
Som ligg for den tykke og rene dolomitten er det funnet en metertykk skifer og under (litologisk) denne er det også en dolomittbenk på minst 10 m. Under dette finnes det igjen en grågul kalk før en kommer inn i glimmerskifer og granatglimmerskifer.
Lenger opp mot det høyeste punktet for utgående på Håfjellet er det imidlertid igjen mer innblanding av glimmerskiferlag og lag med grafittførende skifer i dolomitten. Den svakt grålige varianten og den mer finlaminerte grålige båndete varianten er på snaufjellet SV for Kvitbergan mindre mektig enn i eksisterende brudd på Hekkelstrand.
Når det gjelder motstandsdyktighet mot forvitring er det tydelig at dolomitten er bedre enn kalkene i området. I tykke grå kalksteiner noen hundre meter i ligg av dolomitten er det ofte utviklet karst og vannet drenerer på sprekker og hulrom nede i kalken. I dolomittsonen renner derimot vannet på overflaten og gir utmerkede renvaskede bekkeprofiler. Det samme gjelder langs hele den undersøkte strøklengden av dolomitten, også NØ over mot Hekkelstrand.
Det ble samlet inn tre prøver over mektigheten fra heng til ligg (1 - 3) av den hvite dolomitten. GPSen ga følgende avlesning på prøvelokalitetene:
1: N 68.22.309, Ø 16.43.541 - mot heng
2: N 68.22.298, Ø 16.43.553 - midt i sonen
3: N 68.22.291, Ø 16.43.566 - mot ligg
Analyser fra Hammerfall Dolomitt:
uløst Fe3O3 Al2O3 CaO MgO Rx Ry Rz R457 Gulverdi
1. 0.30 0.09 0.01 31.2 21.1 94.4 94.3 93.3 93.3 1.2
2. 0.37 0.06 0.02 30.7 21.1 92.6 92.4 91.7 91.7 1.0
3. 0.67 0.09 0.03 30.6 21.5
Konklusjon: Kvitbergan bør registreres som interessant forekomst på Statsgrunn
NGU rapp. 1254. |
