English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1840 - 607 Dverset | |||||
(Objekt Id: 12409) (Sist oppdatert: 07.03.2013) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Saltdal (1840) |
Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 517665 m. | Nord: | 7450099 m. |
Lengdegrad: | 15.4079700 | Breddegrad: | 67.1674040 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | Y |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 31.mar.2001 av Idunn Kjølle) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Klassifikasjon: blokker | Farge: Rosa | ||
Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
Litologi: Kalkspatmarmor | Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) |
Mineralogi: |
Kalkspat | Hovedmineral (>10%) |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1994 - 1994 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kalkspatmarmor | Forvitringsfarge: | Gul-brun farget | |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet |
Kornstørrelse: | Middelskornet (1-3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: | Rognanformasjonen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Dverset-marmoren ligger i den tykke marmorsekvensen som ligger på vestsiden av Saltdalen og strekker seg nordover mot Saltfjorden og Fauske. Marmoren i Dverset forekomsten er steiltstående med strøk omtrent N-S og ligger i ei bratt li. Fargene i marmoren går i varianter av rosa. Marmoren er dels rytmisk båndet som i Leivset, men den er til dels ganske inhomogen i struktur og i variasjon i fargenyansen. Det finnes flere lag med varierende mektighet i sekvensen som varierer i fargesammensetning. Lokaliteten er lite interessant for utnyttelse som blokkstein ut fra homogenitet, volum og bratt lende. Det er imidlertid mulig at noe av den også vil kunne brukes som murestein som platemarmor. Mineralogi Marmoren har kalkspatt som dominerende mineral. I tillegg har den kloritt og glimmer i de mørke båndene og ellers litt kvarts og dolomitt. |
Historikk |
Ankerske sikret rettigheter på denne forekomsten allerede i 1889 (Jaros 1969). Helland (1908) nevner at det er et lite brudd her, som Rekstad (1917b) sier ble forsøkt drevet på slutten av 1800-tallet. Lokaliteten er befart og vurdert av NGU i 1994. Den ses i dag best i veiskjæring på den eksisterende bygdeveien mot Kvanndal. Et småkraftverk er bygd de siste årene med friske skjæringer ellers i marmorsekvensen. |
Beliggenhet |
Lokaliteten ligger ved veien fra Rognan sentrum mot Kvanndal på vestsiden av den innerste delen av Saltfjorden. Den ligger på østsiden av Dversetåsen og ved veien opp fra fjorden fra gården Dverset i en høyde av ca. 150 moh. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
Abstrakt: | |
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
Rekstad, J. , 1917 |
IV. Fjeldstrøket Fauske-Junkerdalen |
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.81;70 sider |
Abstrakt: | |
The region here described is situated in Northern Norway between the inner parts of the Saltenfjord and the Swedish frontier. The land is filled with high mountains of which a great many rise above the snow line. This is here about 1100-1200 m above sea level. The igneous rocks of the region are granite, gabbro, amphibolite, peridotite and serpentine. Of these the granite occupies the largest area. It is a greyish white to faintly reddish rock, which for the most part is schistose and shows cataclastic structures. The mountains of Sulitjelma consist of olivine-gabbro and of amphibole-rocks. more to the south many injections of gabbro and of schistose amphibolite occur in the stratified rocks. The greater part of these are of minor extent. In Raufjeld and at Valnesfjordvatn there are small occurrences of serpentine. Of the stratified rocks mica-schist, limestone and marble cover a large part of the area. The mica-schist contains commonly brown garnets, and in some places it also contains brown staurolite. Much of the mica-schist contains limecarbonate and passes partially into calcareous schist and limestone. Great masses of crystalline limestone and marble occur in Fauske, at Salten- fjord and in Saltdalen. |
Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995 |
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |