English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 5516 - 604 Dudalselva
(Objekt Id: 12411)
(Sist oppdatert: 17.02.2012)

Lokalisering
Fylke: Troms Kommune: Gratangen (5516)
Kart 1:50000: Astafjorden (1332-2) Kart 1:250000: Narvik
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 597799 m. Nord: 7618699 m.
Lengdegrad: 17.4090430 Breddegrad: 68.6629880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Serpentinitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 17.feb.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Ultramafitten er ikke tidligere registrert som forekomst i den nasjonale database ved NGU. I Mineralutviklings register (Andreassen 1994b) har den fått nummer 19.1901. I hovedsak er denne beskrivelsen referert fra Hultin (1970). Forekomsten er ikke besøkt i forbindelse med vurderingen av ultramafittene i Troms de siste årene. Adkomst til forekomsten er fra Rv. 825 gjennom Foldvika på sørsiden av Gratangen og ca. 3 km innover Dudalen som er en hengende dal med dalbunnen på ca. 300 moh. der den går ut mot Gratangen. Det er flere stier innover dalen og det lønner seg å følge en av de som går opp på vestsiden av Dudalselva. Ultramafitten i Dudalen er markert i terrenget med høyeste punkt på drøyt 400 moh. Den er formet som en peanøtt og nærmest avsnørt midt i hvorigjennom Dudalselva renner. Kroppen er en serpentinisert dunitt som i randsonen og langs sprekker og skjærsoner er omvandlet til kleber. Den minst omvandlede dunitten finnes sentralt i kroppen. Den beste kleberen ble funnet i kontakten sør for den vestligste delen av kroppen, hvor det kan være noen meter med kleber. Nøyaktig bestemmelse kan ikke gjøres på grunn av at kontakten mot omgivende bergarter er overdekket. På samme måte er det talkrik kleber på vestsiden av Dudalselva, sannsynlig i forbindelse med avsnøringen på kroppen. God kleber ble også funnet i kontakten sør for den østlige delen av kroppen, og langs sprekker i den samme delen av kroppen. Kvaliteten på kleberen er god. Den er lys silkekleber, talkrik, finkornet, relativt homogen med lite strukturmønster, men likevel noe skifrig. Det er ikke makroskopisk sett nålformede mineraler. Vurdering Kvaliteten på kleberen i ultramafittens randsone er god, men kvantiteten er ikke meget stor. Mektigheten på kleber i randsonen til ultramafitten kan være opptil 5 meter.
Beliggenhet
Ultramafitten i Dudalen ligger sør for fjorden Gratangen på kartblad Astafjorden, 1332.2. Senterkoordinaten til ultramafitten er UTM 597800/7618700.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
En vurdering av kleberpotensialet i Troms
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.077;93 sider
Abstrakt:
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Hultin, Ivar , 1970
Undersøkelse av mineralske råstoffer i Nord-Norge. Befaring av industrimineralforekomster i Troms og Nordland fylker.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.939 G;61 sider
Abstrakt:
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970. 1891 Lilleng (Harstad kommune, Troms, 33 5628 76128): Forekomsten er en dolomitt/marmor-forekomst. Dolomitten er av middels kvalitet, og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Derimot bør marmoren undersøkes nøyere, spesielt med hensyn på brytningstekniske forhold. Positive uttalelser bør etterfølges av en detaljkartlegging av marmorbenken. For de øvrige forekomsters vedkommende konkluderes det med at ingen videre undersøkelser er nødvendige.

Gustavson, Magne , 1966
The Caledonian mountain chain of the Southern Troms and Ofoten areas. Part I. Basement rocks and Caledonain meta-sediments.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.239;1-162 + ka sider
Abstrakt:
The geology of the present area will be treated in a series of three publications. In the first paper the petrography and general features of the Precambrian rocks and the so-called "basal gneisses" are described and the interrelations of these rocks are discussed. In addition, description and comments on the stratigraphy, petrography and metamorphism of the Caledonian meta-sediments are presented. It is shown that chemical, mineralogical and general structural relations point to a close relationship between the Precambrian Rombak window and the basal massif of Tysfjord. Thrust sheets of Precambrian granite in the Caledonian schist within the Rombak profile and the Hinnøy area are described. These observations support the hypothesis of Kautsky that gneiss-granite layers in schists of the Tysfjord area as well as the border gneiss of the Tysfjord granite are thrust sheets of Caledonized Precambrian rocks. The presence of thrust planes at several levels within the Caledonian metasediments renders the original stratigraphy uncertain. The sequence is divided into the following groups, in ascending order: Hyolithes Zone, Storfjell Group, Rombak Group, Narvik Group, Salangen Group Niingen Group (Table III).

Gustavson, Magne , 1969
The Caledonian Mountain Chain of the Southern Troms and Ofoten areas. Part II. Caledonian rocks of igneous origin.
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.261;1-110 + pl sider
Abstrakt:
Metamorphosed rocks of igneous origin are described from Caledonian part of the Southern Troms and Ofoten areas. Based on megascopic and microscopic appearance, on chemistry and on field relations they can be divided into two separate groups whose age and geologic history differ from each other: The first group comprises serpentinites, amphibolites, meta-trondhjemites and metamorphozed quartz keratophyres. It is suggested that these rocks represent early peridotite intrusions, basalts, gabbros, basalt tuffs and tuffites, trondhjemite intrusives, and quartz keratophyre pytoclastics and lavas, respectively, all rocks having been metamorphosed by progressive regional metamorphism occurring during the Caledonian orogeny. Their mineral assemblages are generallly in good accordance with the distribution of metamorphic facies as this is revealed by the writer's previous investigations in adjoining metasediments. This first group represent the initial Caledonian magmatism in the area, largely belonging to the geosynclinal stage. The second group of igneous rocks includes ultrabasics (peridotites and troctolites), norites, gabbros, diorites, granodioritic and granitic rock types (to a smaller extent also trondhjemites). These rocks were only to a small degree altered by metamorphic processes.

Karlsen, Tor Arne , 1988
Strukturelle og petrologiske undersøkelser av de tektonostratigrafiske øverste alloktone enheter i Ofoten-synformen Gratangshalvøya, Sør-Troms.
;UiTø Inst. for bio/geologi;AVHANDLING

Andreassen, Tor Otto , 1994
Kleber i Troms
;Mineralutvikling AS;RAPPORT;14 bl. sider

Gustavson, M. , 1974
Narvik. Berggrunnskart Narvik M 1:250 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider


Faktaarket ble generert 25.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse