English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1840 - 609 Skard
(Objekt Id: 12412)
(Sist oppdatert: 07.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Saltdal (1840)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 511363 m. Nord: 7437088 m.
Lengdegrad: 15.2611750 Breddegrad: 67.0509970
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 31.mar.2001 av Idunn Kjølle)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Rosa
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge: Gul-brun farget
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet
Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Marmoren ved Skard er en del av den tykke enheten med marmorer på vestsiden av Saltdalen. Marmoren er en steiltstående sone som er knapt 20 m mektig, med strøk omtrent N-S. Kalkspattmarmoren er båndet er båndet med rosa, hvite og grå bånd, samt mørkere skikt med silikatmineraler. Marmoren er sterkt tektonisk påvirket, dels forskifret og inhomogen i tekstur og farge. Den konglomeratiske marmoren har samme struktur som Norwegian Rose i Løvgavlen, men har mørkere matriks og virker dermed mørkere. Fra lokaliteten og østover langs Rv. 812 er det en tykk enhet av off-white kalspattmarmor som kan ha interesse som bygningstein. Den er detaljkartlagt mhp. utnyttelse som industrimineral. Den er registrert som lokalitet ”Dugnadsveien” (Lindahl 2000a). Det er ikke kjent bruk av den konglomeratiske marmoren. Det kan være vanskelig å få ut store blokker av marmoren som er middelskornet. Forekomsten har sannsynligvis ikke noe potensial for utnyttelse, men ligger logistisk gunstig til, nær Rv. 812. Mineralogi Det dominerende mineral i marmoren er kalkspatt. I tillegg opptrer betydelige mengder glimmer, kvarts og kloritt i de mørke båndene. Lokalt finnes også amfibol. I konglomeratet er de mørke mineralene dominert av kloritt og litt amfibol. Bollene er av dolomitt.
Historikk
Registrert av NGU i 1994. Kun mindre prøver tatt.
Beliggenhet
Lokaliteten ligger langs Rv. 812 fra Saltdalen til Skjerstad (Dugnadsveien) med avkjøring som er skiltet til Beiarn fra E6 ved Medby like sør for Rognan. Lokaliteten med marmorsonen ligger 6 km fra kryss med E6.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bergflate"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999
Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider
Abstrakt:
Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse