English version
INDUSTRIMINERALDATABASEN
Registrering 1833 - 333 Storakersvatnet
(Objekt Id: 12424)
(Sist oppdatert: 07.06.2010)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Rana (1833)
Kart 1:50000: Store Akersvandet (2027-3) Kart 1:250000: Mo i Rana
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 475682 m. Nord: 7340497 m.
Lengdegrad: 14.4603260 Breddegrad: 66.1837620
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Karbonatmineraler Ressursundertype: Kalk

Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 07.12.2015)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralisering
Genese: Form:
Hovedtekstur: Min. fordeling:
Kornstørrelse:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Mineralogi
Mineral Mengde
Kalkspat Hovedmineral (>90%)
Dolomitt Hovedmineral (50-90%)
Grafitt Aksessorisk mineral (<1%)
Tremolitt Aksessorisk mineral (<1%)

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
I.L.: Ide fra I.L. 99. ut fra tanker i forbindelse med undersøkelser og geologisk oppbygging i regionen. Selv om området ligger langt til fjells er det likevel aktuelt ved at det ikke er langt fra kalkovnen på Mo. Dette dersom kalken eller dolomitten fra området er brennbar. Store kalkområder rundt vannet som bør vurderes fordi de ligger så nært Mo i Rana og kalkovnen der. Mye ny og riktig geologisk informasjon finnes fra området. Mer kan fås ut av NGU ved Mogens M. og Terje Bjerkgård. Fikk oversendt kartskisser over området samt analyser av kalken og dolomitten. Området ble befart 8.10.00 i et utmerket vær sammen med Ola Torstensen etter jubileumsmøtet i Berging. forening på Mo. Langtjørnlia på nordsiden av Storakersvatnet består av kalk og dolomitt. Lagene er nokså flattliggende. Mektigheten på de to enhetene er 100-200 m på hver. Kalken ligger nederst i karbonatsekvensen. Denne er blottet i veiskjæringer over en ca. 3 km lang strekning østover fra elva som kommer ned fra Fiskelausvatnet. Kalk-marmoren er grå-blå og båndet med noe mørkere bånd. De mørke båndene er små sorte mineralkorn som sannsynligvis er grafitt. Marmoren ser meget ren ut men er for eksempel litt mørkere i farge enn den som tidligere er kartlagt på vestsiden av Røssåga-dalføret. Det ble tatt tre prøver av kalk-marmoren. Analysene (3) antyder ca 1 % uløst. Den har ca. 0.1 % Al2O3 og like mye Fe2O3. MgO innholdet er meget lavt, under 1 %. Andre sporelementer viser lave verdier. Dolomitt-marmoren ligger over kalk-marmoren. Den er blottet langs veien på de ca. østligste 2 km langs Storakersvatnet. Dolomitten er ikke av den helt hvite typen. Den er svakt blålig grå. Den er til forskjell fra kalk-marmoren finkornet. Det finnes i flere av veiskjæringene hyppig hvite tremolittkrystaller fra mm til dm i størrelse. I noen sekvenser er dolomitten temmelig ren og med lavt innhold av silikater. Av denne ble det samlet inn en prøve for å teste den med brenning (UTM 47570/734045). Analysene (2) viser at innholdet av silikater ligger rundt 5 % i de tremolittførende delene. Fe og Al innholdet er meget lavt (Fe2O3 = 0.07, Al2O3 = 0.03) T. Bjerkgård har samlet inn prøver av kalk- og dolomitt-marmor i Rempbekklia på sørsiden av Storakersvatnet. Disse viser også den samme fine kvaliteten. Se SSF-arkiv. Konklusjon: Avstanden fra Industriparken på Mo til karbonatforekomstene er ca. 35 km. Om dolomitt-marmoren er brennbar er lokaliseringen gunstig transportmessig sett i relasjon til Seljeli og Ljøsenhammeren. Volumet på forekomsten er meget stort. Brenntesten gjennomføres. (Innsendt sammen med Nevernes) Forekomsten nyregistreres som forekomst i Statskogs database. Statskog bør sikre rettigheter på forekomsten!

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Korneliussen, Are ; Gautneb, Håvard ; Raaness, Agnes , 2008
Karakterisering av karbonatforekomster i Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2008.041;93 s. sider
Abstrakt:
Karbonatforekomster er bergarter som har høyt innhold av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Slike bergarter har i mange tilfeller gjennomgått en kompleks geologisk utvikling, noe som har resultert i forekomster med stor spennvidde i karakteristika og egnethet for forskjellige anvendelser. Karbonatbergarter i form av forskjellige varianter av kalkstein, kalkspatmarmor, dolomitt og dolomittmarmor er karakteristiske bergartstyper i visse deler av Norge. Ressursgrunnlaget i Nordland er betydelig og en kan forvente at gruvedrift på karbonatforekomster, særlig kalkstein og kalkspatmarmor, vil få stor betydning også i framtiden. Til sammen er det drift på 22 karbonatforekomster i Norge, hvorav 6 i Nordland. Formålet med rapporten er å belyse nye muligheter som kan stimulere til ny aktivitet og verdiskaping. Arbeidet er utført i form av et sammenliknende kjemisk og mineralogisk studium av karbonatprøver fra ulike deler av fylket. Prøveutvalget omfatter både forekomster som er ansett som viktige i dagens situasjon og forekomster som hittil ikke har vært særlig påaktet. Et felleskrav for bruk av karbonater til industrielle formål er lavt innhold av jern både i bergart og mineraler. Langt flere forekomster enn forventet inneholder kalkspat og/eller dolomitt med lavt jerninnhold. Det betyr at det ved oppredning kan være mulig å produsere kalk av høy kvalitet fra eventuelle "nye" forekomster som tidligere ikke har vært ansett som interessante til industrielle formål. Ut fra de data som foreligger er de mest interessante regionene for kalkspatmarmor i Nordland (1) Ytre Helgeland inkl. Brønnøyområdet hvor Brønnøy Kalk har drift på Akselbergforekomsten og (2) Ofoten/Evenes-regionen som strekker seg inn i Sør-Troms (også kalt Ofoten - Sør-Troms regionen). Disse regionene krever særskilt oppfølging i form av nye undersøkelser for å oppnå bedre oversikt over ressursgrunnlaget.


Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse