English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 5546 - 605 Sandnesdalen
	(Objekt Id: 12427) (Sist oppdatert: 01.03.2019)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Sølvskifer	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Dårlig
		Litologi: Glimmerskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Glimmer	Hovedmineral (>10%)
		Feltspat	Hovedmineral (>10%)
		Kvarts	Underordnet mineral (1-10%)
		Granat	Underordnet mineral (1-10%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
		Prøvedrift

Forekomstbergart

	Litologi:	Glimmerskifer	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:	Ordovicium
	Genese:		Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Skifrig

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	150 / 12	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :150 / 12

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Langs vestsiden av Sandnesdalen ligger en sone av granatglimmerskifer. Mektigheten er anslått til 15-20 m. Skiferen er ekstremt rik på glimmer, noe som gir spalteflatene et sølvglinsende utseende, herav navnet "Sølvskifer". Skiferen er forholdsvis tungtspaltende og oppsprukket. Platetykkelsen varierer fra 0.5-3 cm. Skiferen er bløt og egner seg ikke der hvor slitasjen er stor, men på grunn av sitt spesielle utseende egner den seg sikkert til visse formål som fasadekledning og utsmykking. Det er gode muligheter for funn av mer skifer innenfor sonen som strekker seg over mot Vaddas. Skiferen egner seg ikke til murestein. Det er utført prøvedrift på to ulike stratigrafike soner med 10 meters mellomrom. Den nederste sonen er foldet og oppsprukket med slirer av kvarts; den øverste sonen er noe bedre men denne er også av meget tvilsom kvalitet. Skiferen egner seg ikke til murestein.

Fri tekst

I. L.: Det er gjort forsøksdrift i Sandnesdalen og i Storsvingen på sølvskiferen som er samme sone som finnes i Lilleelvdalen ved Vaddas. Omtalt i Naturstein i Troms av T. O. Andreassen i oversikt over naturstein i Troms. Videre er forekomstene undersøkt av Nordskifer A/S i 1983, og av Gvein i ASPRO rapportert i rapp. no. 1775 internt i ASPRO. Nordskifer A/S var et interkommunalt selskap som ikke eksisterer lenger. Gvein (30.3.00) mener at sølvskiferen i Lilleelvdalen og Sandnesdalen er av interesse. Det største problemet er at den ikke er plan. En av oppgavene ved videre undersøkelse vil være og kartlegge områder med plan skifer som er rimelig lett tilgjengelig. Det er gjort betydelige arbeider med å kartlegge sølvskiferen i Sandnesdalen området. Det er et stort potensiale. Den ligger delvis langt fra vei. Den en ofte krummet som er et problem i store områder. Ved Storsvingen er skiferen undersøkt med boringer av Nordskifer som etter det som er rapportert viser god og lettspaltet skifer. Litteratur: Rapp. no. 1775 internt i ASPRO

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Hatling, Harald; Hultin, Ivar; Øvereng, Odd; Gvein, Øyvind; Fareth, Eigill , 1971

	Undersøkelser av skifer og bygningsstein i Nordland, Troms og Finnmark.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.968 E;82 sider

Abstrakt:

Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd. Forekomster av skifer i Kautokeino og Kvalsund var ikke interessante. Befaring ble også foretatt innen Alta-skiferen. Mer detaljerte undersøkelser er foreslått i Stillafeltet, Østerelvdalen og Skaidi. Rapporten foreslår skiferundersøkelser i 1971 i følgende områder; små regi- strerte lokaliteter, Nordreisa-området, Loppa-feltet, Alta, Repvåg. Det er også befart to klebersteinsforekomster; Nyeng i Sørreisa og Russelv i Lyngen. Ingen av dem er økonomisk interessante.

Hatling, Harald , 1974

	Skiferundersøkelser i Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1164/6;37 sider

Abstrakt:

I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk. Spildra; deler av øya har skiferførende kvarts- feltspatbergarter som er for sterkt foldet og oppsprukket til at skiferen kan brytes lønnsomt. Sørstrømmen; området har ikke drivverdig skifer. Straumfjorden; negativt resultat av leting etter drivverdig skifer. Lindo- vara; i et område ser skiferen bra ut, og det anbefales prøvedrift for bl.a. å teste skiferens spaltbarhet og oppsprekking. Holmevann; i dette området har firmaet Hansen & Søn, Sørkjosen, tatt ut en del skifer. Skifermengden er begrenset, men fortsatt drift anbefales. Alteidet; et område ble under- søkt for om mulig å finne drivverdig skifer. Resultatet ble negativt.

Lund, Bjørn ; Mikalsen, Trygve , 1979

	Oversikt over Norges skiferforekomster.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.1698; sider

	Abstrakt:
	Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Lund, Bjørn , 1984

	Geologisk kartlegging og vurdering av skiferressurser i området Storsvingen-Sandnesdalen, Kvænangenfjellet, Troms.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.84.022;8 sider

Abstrakt:

I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.

Gautier, A. M.; Zwaan, K. B.; Bakke, I.; Lindahl, I.; Ryghaug, P.; Vik, E. , 1987

	Kvænangen. Berggrunnskart; Kvænangen; 17341; 1:50 000; sort/hvitt;

;Norges geologiske undersøkelse;KART

---

Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse