English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1875 - 605 Ridoalggicohkka 1248
(Objekt Id: 12431)
(Sist oppdatert: 31.10.2012)
Tilhører provinsen: Linnajavri kleber

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Hamarøy (1875)
Kart 1:50000: Linnajavrre (2230-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 558770 m. Nord: 7495142 m.
Lengdegrad: 16.3801270 Breddegrad: 67.5660870
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Kleberstein og serpentinitt Ressursundertype: Kleberstein
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 11.mai.2006 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver: 10000 tusen tonn
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Kleberstein Klassifikasjon: Farge:
Fargespill: Homogenitet:
Litologi: Kornstørrelse:

Foto nr. 1 viser "Saget flate"
Foto nr. 2 viser "Saget flate"
Foto nr. 3 viser "Saget flate"

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Genese: Form:
Hovedtekstur:
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Periode:
Provins:
Geotek.enhet:
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
I ombøyningen av den åpne syn-formen på Ridoalggicohkka ligger flere kropper av ultramafiske bergarter, som i varierende grad er omvandlet til kleberstein. Lag av kleberstein binder sammen forekomstene Kleberbreen, Ridoalggicohkka 1248, Ridoalggicohkka 1192 V og 1192 Ø. Generelt er det svake fall på omgivende bergarter med SV-lig fall i forekomsten Kleberbreen, og østlig til NØ-lig fall for Ridoalggicohkka 1248 forekomsten, og svakt nordlige fall for de andre forekomstene. I ligg finner en konglomerat og kalkglimmerskifer og i en slags heng peridotitt og dunitt samt konglomerat og glimmerskifer (Lindahl et al. 2011). Forekomsten har sammenheng med forekomsten Kleberbreen med et lag av kleberstein omtrent 10 m tykt. Mot øst er det en ovegang og sammenheng med forekomsten Ridoalggicohkka 1192 V med flere titalls meter tykk klebersetin. Forekomsten Ridoalggicohkka 1248 er totalt omvandlet til kleberstein. Forekomsten ligger i et område svakt hellende mot øst og er del dekket av en isbre under avsmelting. Ved den vestlige enden er Raskleberen en del av forekomsten. Navnet skyldes at det har skjedd en utglidning av klebersteinen i et stort flak i et terreng som ikke heller mer enn 30 grader. Blokkene som har sklidd ut er store som hus. En utstikker mot NØ midt på klebersteinskroppen en det en tett og finkornet grønnlig kleberstein med mye kloritt som skiller seg helt fra hovedkroppen som har en kleberstein som er lys grå, over mot svakt gul, med et høyt karbonatinnhold. Klebersteinen i hovedkroppen er grovkornet og meget homogen. Vurdering Topografisk lokalt ligger forholdene meget gunstig til for bryting i dagbrudd, men det er den forekomsten i området som ligger høyest til fjells og er dels dekket av is. Ressursen er meget stor og ligger i sammenheng med naboforekomstene som også har store reserver. Reservene i forekomsten Ridoalggicohkka 1248 er estimert til ca. 10 mill. tonn i dagbrudd. I tillegg er det estimert en reserve på ca. 1 mill. tonn med finkornet grønnlig og klorittrik kleberstein. Mineralogi Klebersteinen i hovedkroppen har mer karbonat enn talk, og er grovkornet og homogen. I tillegg har den noen få prosent kloritt og et par prosent oksyder, vesentlig magnetitt. Sulfider er nærmest helt fraværende. Klebersteinen er lys på grunn av gullig karbonat og lys talk. Utstikkeren med klorittrik kleberstein er finkornet og grønnlig farget av kloritt. Denne har lite karbonat og lite talk.
Historikk
Ressursene av kleberstein i Linnajavriområdet er kartlagt i perioden 2001 til 2009. Gjennom prosjektsamarbeid har NGU har saget ut småblokk av klebersteinen. Prøvene finnes på NGU.
Beliggenhet
Linnajavri klebersteinsområde ligger mellom oppdemte Linnajavri og Svenskegrensa. Adkomst til området er fra E6 ved Kobbvatnet på merket bygdevei mot Kobbvassgrenda. Fra bygdeveien går det en anleggsvei (åpen etter teleløsningen) opp Gjerdalen til Reinoksvatnet. Herfra går det merket sti til fiskebu ved Linnajavri. En delvis merket sti i åpent fjellterreng fortsetter fra fiskebua mot øst innover dalgangen sentralt i forekomstområdet for kleberstein. Totalt er dette en strekning til fots på 10 – 12 km. Nordområdet og Sørområdet med forekomster ligger henholdvis nord og sør for dalgangen. Ridoalggicohkka 1248 er en av forekomstene av kleberstein i Linnajavri Sørområde. Forekomsten ligger ca. 13 km fra anleggsveien til Reinoksvatnet. Forekomsten ligger ca. 1200 moh.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Utgående av forekomsten"
Foto nr. 2 viser "Oversiktsbilde"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Brattli, B.; Prestvik, T. , 1987
Linnajavri. Berggrunnskart; Linnajavri; 22303; 1:50 000; sort/hvitt;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, S. , 1936
Linnajavrre Geologisk kart. Berggrunnskart; Linnajavrre; 1:100 000; trykt i farger; NGU Publikasjon nr.150
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Foslie, Steinar , 1942
Hellemobotn og Linnajavrre. Geologisk beskrivelse til kartbladene.
;Norges geologiske undersøkelse;KARTBESKRIVELSE; TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.150;1-119 + p sider
Abstrakt:
The situation of the maps is shown on p. 6. They form the southern continuation of the map Tysfjord, recently described by the author (NGU no. 149). The petrology and chemistry of the rocks are reserved for a special paper. The main part of the district is highland with an average elevation of 6-700 m above sea level, as shown on the hypsographic curves, fig. 13. It has been completely glaciated and almost deprived of dÅbris and glacial drift. The highland is cut abruptly by the fjords, which penetrate nearly to the watershed, leaving only a narrow strip of land draining westwards to the Atlantic. Norway has here its narrowest part, the distance from the head of Hellemofjord to the frontier amounting to only 6.3 km. The extreme westerly position of the watershed is a main geomorphological feature of the district. A consequence of this are also the numerous ice-dammed lakes, which have existed here in late glacial time. Their situation is shown on fig. 2. Several of them are smaller local lakes west of the watershed. The main ice lakes were dammed against the Scandinavian watershed, and only a small part of them have therefore covered Norwegian territory. From north to south they are: Suorke Lake, which drained through Tappa Korso (Rieppi) to Mannfjord, Store Lule Lake to Hellemofjord, and Salojaure Lake to Sørfolla.

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2001
Kartlegging av talk/klebersteins-forekomstene i Linnajavri-området i Hamarøy, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2001.112;91 sider

Lindahl, Ingvar; Nilsson, Lars Petter , 2002
Oppfølgende feltundersøkelser av talk- og klebersteinsforekomster i området Boarta-Gaskavarri (Linnajavri Nordområde), Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2002.090;53 sider
Abstrakt:
Mandatet for sommerens feltarbeid var å vurdere klebersteinens tonnasje og kvalitet i Nordområdet, som råstoff for nedmalt talk. Rapporten beskriver resultatene fra feltundersøkelsene med fokus på tonnasjebeskrivelse. En hel rekke nye små klebersteinslinser og tilknyttede bergarter ble kartlagt i detalj, men det ble ikke oppdaget noen store nye forekomster. Vi regner nå med å ha kartlagt i overflaten alle vesentlige klebersteinsforekomster innenfor det vi her benevner som Linnajavri Nordområde, dvs den 10 km lange strekningen fra fjellsletten Boarta i NV fram til riksgrensen på fjellryggen Gaskavarre i SØ. Vi regner videre med å ha kartlagt de aller fleste smålinsene av kleberstein i Nordområdet. Det er ingen klare geologiske eller geofysiske indikasjoner på at noen av disse kan ha et mulig økonomisk potensiale på dypet, men det er mulig at helikoptergeofysikken er for grovmasket og flylinjene ugunstig orientert når det gjelder å fange opp anomaliene som ultramafittene gir. Til sammen 10 av forekomstene ble målt opp ved hjelp av laser, kompass, barometer og GPS. Det er utarbeidet kart over disse forekomstene (horisontalprojeksjon) med utregnet areal samt struktur-observasjoner. Tonnasjeestimater er også beregnet. Til sammen 6 av de 10 oppmålte forekomstene er så store ( 1 mill. tonn ) at de kan være av interesse for industrien. Mange av tonnasjeestimatene er likevel så usikre at geofysiske bakkemålinger med påfølgende modellberegninger bør gjøres. Dette kan være gunstige grunnlagsdata fofør man starter planleggingen av diamantboringer. Det gjelder i særdeleshet den antatt største forekomsten, linsen Cohkul-1, som har et relativt lite utgående i dagen, men har en tilknyttet helikoptermålt magnetisk anomali som indikerer at kroppen er stor på dypet. Til sammen 12 helt friske prøver á ca. 100 kg ble tatt ut med motorsag for videre kvalitetstester (oppredningsforsøk) ved SI

Nilsson, Lars Petter; Lindahl, Ingvar; Gautneb, Håvard , 2003
Mineralkarakterisering av talk/kleberstein fra Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.027;17+193 sider
Abstrakt:
Rapporten gir en oppsummering av det arbeidet som er utført på mineralkarakterisering av talk/kleberstein innsamlet under feltarbeidet i 2000-2002. Resultatene er framstilt som en katalog for de fagfolkene som skal videreføre forsøk med oppredning av kleberstein fra Linnajavri-området. Rapporten gir en komplett oversikt over det prøvematerialet som er innsamlet, resultatene fra utførte hvithetsmålinger og kjemiske analyser av hoved- og sporelementer. Videre er det gjort semi-kvantitative mineralbestemmelser med XRD og mineralkjemiske analyser på SEM. Det er gjennomført en beregning av talkinnholdet i klebersteinern basert på kjemiske analyser og mineralogiske undersøkelser (SEM analyser og digital billedbehandling). Identifisering av mineralene og bestemmelse ac kornstørrelse er gjort med undersøkelser i gjennomfallende og reflektert lys. Det er gjort digital billedbehandling av slipbilder for å bestemme mengde opakmineraler (oksider) og deres kornstørrelsesfordeling.

Lindahl, Ingvar ; Nilsson, Lars Petter , 2005
Klebersteinsforekomstene i Linnajavri-området, Hamarøy kommune, Nordland. Statusrapport april 2005
;Norges geologiske undersøkelse;RAPPORT;NGU-rapport; No.2005.034;35 s. + 22 sider
Abstrakt:
NGU og Statskog har i felleskap påvist og kartlagt Norges største klebersteinsforekomster i Linnajavriområdet i Hamarøy kommune i perioden 2001-2004. Ressursene er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes er meget store med et tjuetalls forekomster på mer enn 1 mill. tonn hver. De totale ressursene som regnes som påvist er til sammen på ca. 100 mill. tonn kleberstein hvorav mer enn 80% i den sørlige delen av området (i teksten benevnt som Sør-området). Klebersteinen som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som i gjennomsnitt holder ca. 50% talk har et økonomisk potensiale både som råstoff til talkproduksjon og som naturstein. Forekomstene representerer utvilsomt en viktig nasjonal ressurs.


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse