English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 5601 - 643 Gamasbekken | |||||
(Objekt Id: 12466) (Sist oppdatert: 26.01.2005) |
Tilhører provinsen: Altaskifer |
|
Lokalisering |
Fylke: | Finnmark | Kommune: | Alta (5601) |
Kart 1:50000: | Gargia (1934-4) | Kart 1:250000: | Nordreisa |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 34 |
Øst: | 598874 m. | Nord: | 7754285 m. |
Lengdegrad: | 23.5758340 | Breddegrad: | 69.8773720 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Kvartsittskifer | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 21.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dagbrudd | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
Altaskifer | Klassifikasjon: Klyvde plater | Farge: Grålig | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: Kvartsskifer | Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1998 - 1999 | Prøvedrift | Selskap/Institusjon:Stensliperiet |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Æra: | Proterozoikum | Periode: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Skifrig |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | 240 / 20 | Retning: | ||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Proterozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Kalakdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Nalganasdekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Ikke definert | Skifrighet | Strøk/Fall :240 / 20 |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Det har ikke vært annen drift enn små prøveuttak i forekomstens nordøstlige del (ved koordinaten). Siste prøveuttak var i 1999. I dette området og sydvestover opptrer skifersonen i nærmere 80 meters mektighet. Den har gjennomsnittlig et rundt 20 graders fall mot nordvest. Kvaliteten kan være interessant, det er tilsynelatende potensiale for lite oppsprukket og foldet skifer i et stort område. Prøveuttak i 1999 ga imidlertid negativt resultat, først og fremst grunnet mye kvartsårer som bidrar til dårlige spalteegenskaper. Dette kan imidlertid være et lokalt fenomen (nærhet til en underliggende skjærsone), dvs. at kvaliteten kan bedres i sydvestlig retning. Forekomsten er i stor grad overdekket av et tynt lag løsmasser, noe som vanskeliggjør undersøkelser av skiferkvaliteten. Forekomsten kan representere betydelige fremtidige reserver. |
Beliggenhet |
Forekomsten utgjør en sone som strekker seg fra Gamasbekken ved Stilla og sydvestover mot Gamasvarre/Nalganas. Forekomsten er ikke tilgjengelig fra vei, men fra sti som er kjørbar med terrengående bil. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Heldal, T.; Zwaan, B.; Tegner, C.; Holst, B.; Karlstrøm, H. , 1997 |
Geologiske undersøkelser av Altaskiferen. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.97.064;111 sider |
Abstrakt: | |
Forekomstene av skifer i Alta ble kartlagt i 1995 og 1996. Resultatene av denne kartleggingen, samt tidligere upubliserte data fra NGUs undersøkelser i 1971/1972 er sammenstilt digitalt og presentert i ulike temakart. Prosjektet har resultert i: - Påvisning av nye forekomster av Altaskifer - Avgrensning av skifersonens utbredelse - Påvisning av viktige sammenhenger mellom skiferkvalitet og geologisk utvikling - Inndeling av skifersonen i ulike kategorier basert på produkttype og kvalitet Av spesiell betydning for skiferens kvalitet er horisontale variasjoner i deformasjonsgrad og strukturell utvikling av skifersonen. Dette gjelder kløvbarhet og platetykkelse som er relatert til tidligere deformasjonsstrukturer, og oppsprekning og skeive plater som er knyttet til seine strukturer. For større skala drift vil Peska og Langvann-Midterhaugene være viktige felt også i fremtiden. Videre finnes et interessant potensiale i Stilla, der bl.a. en ny forekomst mellom Stilla og Nalganas bidrar til at feltet totalt sett kan ha store muligheter. |
Faktaarket ble generert 20.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |