English version
MALMDATABASEN
Forekomst 5038 - 010 Åkervoll
(Objekt Id: 125)
(Sist oppdatert: 14.03.2024)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal (5038)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 647323 m. Nord: 7083982 m.
Lengdegrad: 11.9970000 Breddegrad: 63.8520030
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu Pb Ag Kis
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 20.03.2017)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Dag- og underjordsdrift Historisk produksjon: 25 tusen tonn


Produkt
Element/produkt Gehalt/Kvalitet Reg. dato
Ag 100 ppm 14.03.2024
Cu 1,15 % 14.03.2024
Pb 1,75 % 14.03.2024
Zn 20 % 14.03.2024

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1893 - 1908 Regulær drift Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk
1956 - 1956 Geofysikk Selskap/Institusjon:Fosdalen Bergverk
Slingram (kryssringmålinger)
1985 - 1985 Geofysikk Selskap/Institusjon:Orkla Industrier
VLF bakkemålinger
1993 - 1993 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
Helikoptermålinger (mag, EM, radiometri)
1994 - 1994 Kjerneboring Selskap/Institusjon:Nord-Trøndelag Fylkeskommune
To borhull
1994 - 1995 Geofysikk Selskap/Institusjon:NGU
CP, magnetometri og TFEM. Bakke- og borhullsmålinger.
1994 - 1996 Geologi Selskap/Institusjon:NGU
NGU og ASPRO (I. Rui)

Mineralisering
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Vulkeks Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet Min. fordeling: Massiv
Kornstørrelse: Finkornet (<1 mm) Hovedomvandling: Klorittisering
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Trondheimsdekkekomplekset
Tektonisk complex: Størendekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Støren Formasjon:

Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Kvarts Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Karbonat Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Blyglans Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Båndet keratofyr/grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :225 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Åkervollforekomsten ligger i nordvestre ende av Langmyra på SV-siden av Grensknoppen. Den nåes lett via merket sti fra enden av bilveg ved Grenslættet, ca. 1 km V for forekomsten. Forekomsten har vært gjenstand for forsøksdrift i korte perioder omkring slutten av 1800-tallet. Driften har vært konsentrert på to soner: Østre Kisgang og Rørosgruben eller Rørosgangen. I tillegg er det skjerpet ved Grensbekken, 150 m SV for Østre Kisgang, samt videre 350 m langs strøket mot SV (Lifjellgangen). Forekomsten er en stratabundet sulfidforekomst knyttet til en tuff- eller tuffitt-dominert enhet innenfor en tykk metavulkansk lagpakke som trolig kan korreleres med Størengruppen. Over og under tuffitt-enheten finnes hovedsakelig grønnsteiner (lokalt med putestrukturer) og massive keratofyrer som representerer henholdsvis tholeiittiske submarine basalter og rhyolittisk eller rhyodacittisk lava og/eller tuff. I nedre deler av lagpakken opptrer subvulkanske intrusivbergarter av mafisk og felsisk sammensetning. Det meste av forsøksdriften har foregått på Østre Kisgang, som er fulgt ca 100 m i N-S retning via en nedre stoll (ca.315 m.o.h.) drevet inn mot ØNØ og som ser ut til å være forbundet med en sjakt og en øvre stoll (ca.325 m.o.h.). I tillegg finnes en gjenrast lang skjæring i sydlige del av sonens utgående samt mindre røskegroper ovenfor øvre stoll. I størrelsesorden 5000 kubikkmeter malm ligger på tippene nedenfor gruveåpningene. Malmsonen er massiv til disseminert og består av hovedsakelig pyritt og sinkblende med varierende mengder kobberkis og blyglans. Malmen er vanligvis nokså massiv, men båndete typer (>1 cm bånd) opptrer også. I sistnevnte kan en stedvis se blyglansrike bånd. Massivmalmen på tippene er ofte svært sinkrik, med i størrelsesorden 10-30% Zn, 1,5-2% Pb, 1-2% Cu og 50-150 ppm Ag. Gullinnholdet er generelt <150ppb. Ovenfor øvre stoll sees en mektighet på ca. 1,5 m massivmalm med en >5 m tykk impregnasjonssone i ligg (NV-siden). Impregnasjonssonen består av pyritt-sinkblende samt noe kobberkis som disseminasjon og årenettverk i en sericitt-kloritt-rik omvandlingsbergart. Rørosgruben (eller "Rørosgrubens gang") ligger i en liten bergknatt 50 m V for Østre Kisgang, og er drevet fra en ort som går gjennom bergknatten fra NØ via en skråsynk og ned til myra på SV-siden. Her er betydelig mindre mengder tatt ut, med anslagsvis 100-200 kubikkmeter malm og sideberg på tippene. Rørosgruben er dominert av magnetkis-kobberkis med varierende mengder pyritt, som disseminasjon og nettverk av tynne årer i en kloritt-kvarts-sericitt-skifer. Sidebergarten er en mafisk-dominert båndet tuffittisk bergart med bare spredte tynne keratofyrbånd, og er således noe forskjellig fra de mer keratofyr-rike tuffittene som omgir Østre Kisgang. Den 1-3 m tykke malmsonen er oftest kraftig knadd og finnes stedvis som rikere, semimassiv til massiv, typisk «durchbewegt» magnetkis-kobberkis-malm med filler og fragmenter av den klorittrike vertsbergarten. Malmtypen har likhetstrekk med det en finner i Lifjellgangen 500 m mot SV. Malm og sidebergarter ved Åkervollen har gjennomgått minst to deformasjonsfaser med isoklinal til tett folding, og sammenhengen mellom de ulike malmlegemene er foreløpig uklar. Bergartene stryker generelt SV-NØ med steilt til moderat fall mot SØ, men lokal folding kompliserer dette mønsteret i guveområdet. Østre Kisgang stryker mer N-S og har et steilt østlig til vestlig fall. Geologisk kartlegging og bakkegeofysikk tyder på at sonen dreier til en SV-NØ-lig strøkretning videre sydover og fortsetter direkte mot skjerpet ved Grensbekken, hvor tilsvarende sink-rik malm finnes i en mer knadd («durchbewegt») utgave med magnetkis i stedet for pyritt. Rørosgrubens malmsone ser ut til å ligge i en relativt åpen synform struktur med aksestupning mot SV og varierende strøk/fall. Sonen gjenfinnes som svak mineralisering som dreier rundt på Ø-siden av bergknatten. Kartbildet og geofysikk kan videre tyde på at Lifjellgangen i syd ligger i strøkforlengelsen av vest-sjenkelen av Rørosgruben.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995
CP- og magnetiske målinger ved Malså og Åkervollen gruver, Verdal, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.003;14 sider
Abstrakt:
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca. 150 meters dyp kan derimot forklare måleresultatene. Ved Åkervollen gruve indikerer målingene at mineraliseringen i gruva har en utstrekning mot dypet på ca. 400 m. Dette angitte dyp kan representere en kombinasjon av kompaktmalmen det var jordet i, og nærliggende soner av impregnasjonstypen. Før videre boringer vurderes anbefales det utfyllende geofysiske målinger med Transient EM (dypgeofysikk) ved begge gruveområdene, og borhullsmålinger ved Åkervollen gruve.

Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996
Geofysiske målinger Åkervollen gruve, Verdal, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.004;52 sider
Abstrakt:
Det er gjort TFEM bakkemålinger, CP bakke- og borhullsmålinger og lednings- evnemålinger i borhull ved Åkervoll gruver i Verdal. Hensikten var å kart- legge en eventuell utbredelse av mineraliseringen i hovedskjerpet som også var påtruffet i borhull 200 m sør for utgående. En vil også se om målingene kunne klargjøre de strukturgeologiske forhold i området. CP-målingene i borhull viste at den påtrufne mineraliseringen i borhullene er den samme sonen som i utgående i hovedskjerpet. Det ble også indikert en leder som ligger på et høyere nivå og som ikke har kontakt med hovedskjerpet. CP bakkemålinger med jording i utgående og i den påtrufne mineraliseringen i borhull 200 m sør for utgående ga samme potensialbilde. Mineraliseringen drar seg sørvestover med økende dyp og fortsetter ut av måleområdet. TFEM-målingene med jording i hovedskjerpet indikerte en dyp, sterk strømkonsen- trasjon mot sør. Indikasjonen er fulgt til 700 m sør for utgående og antas å være østflanken av en observert antiklinal i utgående. Dypet varierer fra 75 - 250 m. Både TFEM-anomaliene og CP-anomaliene er interessante for oppfølging med nye boringer.

Horneman, H.H. , 1915
Kisfeltene ved Åkervollen og Malså.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2026;10 sider
Abstrakt:
Rapporten beskriver befaringer i feltet og gir en bred utredning av områdets malmgeologi. Forekomstene er knyttet til en fyllittskifer som ved Malså gruver har gått over til klorittskifer. Malmmineraliseringen opptrer som to typer: - Impregnasjon av kobber og svovelkis sammen med noe magnetkis. - Svovelkis med et lite innhold av kobber, mens sinkblende er vanlig enkelte steder. Forekomster av denne type opptrer som massiv malm og i stokkformede ganger som igjen ligger i svovelkisimpregnerte, opptil 20 m mektige soner.

Skilbrei, Jan R. , 1994
Helikoptermålinger i Vuku-området, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.104;18 sider
Abstrakt:
Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU ved Nord-Trøndelagsprogram- met i et område mellom Ogndalen og Helgådalen (Vukuområdet), Steinkjer kommune og Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor kartblad Vuku, men det ligger også litt innpå kartbladene Snåsavatnet, Snåsa og Vera (M711 serien). Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger. Data brukes til malmleting sammen med geologi og geokjemi. Rapporten beskriver innsamling, prosessering og presentasjon av data. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, resistivitet, VLF og radiometri (totalstråling). Kart i full målestokk (1:50000 og 1:20000) kan bestilles fra NGU.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-177 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Hovedstoll. Massiv finkornig prittmalm med noe rekrystallisert pyritt
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-178 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Hovedstoll. Massiv sinkblendemalm med tynne årer av kobberkis og inneslutninger av bergartsfragmenter
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-179 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Stoll NØ for hovedstoll. Massiv fin-middelskornig pyrittmalm.
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-180 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Stoll NØ for hovedstoll. Massiv finkornig pyrittmalm med Cu-Zn-rike bånd
Antall registrerte elementanalyser = 1
HK90-182S Tipprøve
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Samleprøve
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.07 Tipprøve
Kommentar: Finkornig massiv pyrittmalm med bånding i cm-skala. Kobberkis- og sinkblenderike bånd.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.08 Tipprøve
Kommentar: Massiv sinkblenderik pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.09 Tipprøve
Kommentar: Massiv sinkblenderik pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.10 Tipprøve
Kommentar: Massiv sinkblenderik pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.11 Tipprøve
Kommentar: Massiv sinkblende-kobberkisrik pyrittmalm
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.12 Tipprøve
Kommentar: Sulfidårer og disseminasjon i sericitt-klorittrik omvandlingsbergart fra hengen
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Rørosgruben
(Objekt Id: 426 10,01,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal (5038)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 647183 m. Nord: 7083992 m.
Lengdegrad: 11.9941660 Breddegrad: 63.8521510
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prøvedrift Reserver:
Driftsmetode: Underjordsdrift Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Gangmineral Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Underordnet mineral (1-10%)
Malmmineral Sinkblende Aksessorisk mineral (<1%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Båndet keratofyr/grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foldeakse Retn./Stupn. :225 / 30 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
Rørosgruben (eller Rørosgrubens gang) ligger i en liten bergknatt 50 m V for Østre Kisgang, og er drevet fra en ort som går gjennom bergknatten fra NØ via en skråsynk og ned til myra på SV-siden. Anslagsvis 100-200 kubikkmeter malm og sideberg finnes på tippene. Rørosgruben er dominert av magnetkis-kobberkis med varierende mengder pyritt, som disseminasjon og nettverk av tynne årer i en kloritt-kvarts-sericitt-skifer. Sidebergarten er en mafisk-dominert båndet tuffittisk bergart med bare spredte tynne keratofyrbånd, og er således noe forskjellig fra de mer keratofyr-rike tuffittene som omgir Østre Kisgang. Den 1-3 m tykke malmsonen er oftest kraftig knadd og finnes stedvis som rikere, semimassiv til massiv, typisk «durchbewegt» magnetkis-kobberkis-malm med filler og fragmenter av den klorittrike vertsbergarten. Rørosgrubens malmsone ser ut til å ligge i en relativt åpen synform struktur med aksestupning mot SV og varierende strøk/fall. Sonen gjenfinnes som svak mineralisering som dreier rundt på Ø-siden av bergknatten og ser ut til å stryke videre sydover i retning mot skjerpet ved Grensbekken. Kartbildet og geofysikk kan videre tyde på at Lifjellgangen i syd ligger i strøkforlengelsen av vest-sjenkelen av Rørosgruben.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-175 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Hovedstoll, vestligst. Kobberkis-magnetkismalm som innfyllinger i grønnskifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NT0127.TGV95.22 Tipprøve
Kommentar: Typisk prøve fra tippen. "Knadd" kobberkis-magnetkismalm med slirer av klorittskifer. Remobilisert kobberkis på kløv-plan som kutter foliasjonen.
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Grensbekken
(Objekt Id: 7012 10,02,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal (5038)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 647043 m. Nord: 7083792 m.
Lengdegrad: 11.9911330 Breddegrad: 63.8504180
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Zn Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Sinkblende Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Underordnet mineral (1-10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Båndet keratofyr/grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Sidebergart Foliasjon Strøk/Fall :50 / 75 Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
To små skjæringer med 20 m avstand, hver på ca.2x5 m med 1-2 m dybde er sprengt ut på sydsiden av Grensbekken, ca.150 m SV for sørenden av Østre Kisgang. Mineraliseringen består av "durchbewegt" magnetkis-malm med sinkblende og mindre mengder kobberkis, og med "filler" av klorittskifer. Malmsonen er omgitt av kloritt-sericittomvandlet grønnstein og tuffitt.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NT0127.TGV95.16 Tipprøve
Kommentar: "Knadd" sinkblende-kobberkis-magnetkismalm med slirer av klorittskifer
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:

Navn på lokalitet: Lifjellgangen
(Objekt Id: 10286 10,03,00)

Lokalisering
Fylke: Trøndelag Kommune: Verdal (5038)
Kart 1:50000: Vuku (1722-1) Kart 1:250000: Trondheim
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 32
Øst: 646653 m. Nord: 7083672 m.
Lengdegrad: 11.9830990 Breddegrad: 63.8495060
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) Ressursundertype: Sink
Element(er): Cu
Ressurser og produksjon
Aktivitet: Røsking Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Mineralogi
Relasjon Mineral Mengde
Gangmineral Kloritt Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Magnetkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Svovelkis Hovedmineral (>10%)
Malmmineral Kobberkis Hovedmineral (>10%)

Litologi:
Relasjon Bergart Opprinnelse
Sidebergart Båndet keratofyr/grønnskifer Ekstrusiv
Opprinnelig bergart :Tuff
Metamorf fase :Grønnskifer

Opplysning(er) i fritekstformat
Fri tekst
En 5 m lang, grunn skjæring er utsprengt parallellt med skrenten i SV-lig retning. Et ubetydelig røsk finnes langs strøket 80 m videre mot SV. Mineraliseringen består av tynne årer med pyritt, magnetkis og kobberkis i en finkornig, sterkt klorittomvandlet grønnstein. Båndet felsisk til mafisk tuffitt sees på begge sider av den mineraliserte sonen. Mineraliseringen ligger ca.500 m SV for Rørosgrubens vest-sjenkel, og ser ut til å være en direkte forsettelse av denne langs strøket.

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
HK90-181 Fastfjell
Prøvetaker: Karlstrøm, H.
Kommentar: Skjæring i skråning syd for Svartdalen. Tynne årer av pyritt og kobberkis i mørk blålig grønnskifer.
Antall registrerte elementanalyser = 1
TGV95.17 Tipprøve
Kommentar: Klorittomvandlet metabasalt med sulfid som tynne årer og impregnasjon
Antall registrerte elementanalyser = 1
TGV95.18 Tipprøve
Kommentar: Klorittomvandlet metabasalt med sulfid som tynne årer og impregnasjon
Antall registrerte elementanalyser = 1
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.:


Analyseresultater
fra
Forekomstområde 5038 - 010 Åkervoll

Elementanalyser

( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.)
Prøvenr. Prøvetype Cu* Zn* Pb* Co* Ni* Ag* Au#
HK90-175 Fastfjell 31613 1153 3 427 6 12.5 56.0
HK90-177 Fastfjell 11381 5818 261 75 14 7.9 226.0
HK90-178 Fastfjell 30605 91361 13213 32 12 122.2 413.0
HK90-179 Fastfjell 4437 43487 5060 2 3 38.4 135.0
HK90-180 Fastfjell 18126 61661 1179 1 6 42.7 190.0
HK90-181 Fastfjell 8364 1335 53 109 1 4.7 12.0
HK90-182S Tipprøve 14925 23015 1633 90 4 24.8 275.0
NT0127.TGV95.07 Tipprøve 15606 21571 454 253 -1 10.9 138.0
NT0127.TGV95.08 Tipprøve 5305 100000 18304 9 -1 147.3 146.0
NT0127.TGV95.09 Tipprøve 14841 100000 19367 -1 1 67.5 160.0
NT0127.TGV95.10 Tipprøve 15351 100000 17482 -1 -1 106.8 127.0
NT0127.TGV95.11 Tipprøve 22798 89303 1159 -1 -1 37.1 142.0
NT0127.TGV95.12 Tipprøve 8538 59827 1143 12 -1 22.7 41.0
NT0127.TGV95.16 Tipprøve 6168 60116 562 128 9 6.5 25.0
NT0127.TGV95.22 Tipprøve 30794 755 31 1012 8 12.7 86.0
TGV95.17 Tipprøve 8880 1273 27 242 -1 4.6 15.0
TGV95.18 Tipprøve 5149 430 11 73 -1 1.7 5.0
------------------
Prøvenr. Pt# Pd# As* Cd* Ba* Mo* Sb* Bi* S%
HK90-175 1.0 2.0 137 8.4 2 8.00 2 18 16.60
HK90-177 1.0 2.0 193 19.6 1 2.00 2 23 35.60
HK90-178 1.0 2.0 170 378.8 1 11.00 4 136 22.80
HK90-179 1.0 2.0 203 156.4 1 1.00 2 45 34.80
HK90-180 2.0 2.0 169 228.0 4 1.00 2 23 32.50
HK90-181 1.0 2.0 44 7.0 1 2.00 2 2 13.70
HK90-182S 1.0 2.0 217 80.0 1 2.00 6 38 36.61
NT0127.TGV95.07 -3.0 3.0 247 77.2 4 10 37
NT0127.TGV95.08 -3.0 -3.0 66 861.1 4 20 189
NT0127.TGV95.09 -3.0 -3.0 189 333.4 4 5 106
NT0127.TGV95.10 -3.0 -3.0 200 491.1 9 23 117
NT0127.TGV95.11 -3.0 -3.0 218 246.7 4 7 37
NT0127.TGV95.12 -3.0 -3.0 110 174.0 1 -2 14
NT0127.TGV95.16 -3.0 -3.0 14 213.0 1 -2 33
NT0127.TGV95.22 -3.0 -3.0 181 6.8 3 4 53
TGV95.17 -3.0 -3.0 5 3.5 -2 13
TGV95.18 -3.0 -3.0 12 2.6 -2 4
------------------
Prøvenr. V* Cr* Mn* Fe% Th* U* W* Sr* La*
HK90-175 3 4 131 20.49 3.00 5.00 1 3.0 2.00
HK90-177 7 8 176 19.62 3.00 5.00 1 1.0 2.00
HK90-178 33 3 857 15.44 2.00 5.00 3 17.0 2.00
HK90-179 2 3 272 19.50 3.00 5.00 2 3.0 2.00
HK90-180 3 1 448 22.80 3.00 5.00 2 14.0 2.00
HK90-181 2 2 497 17.69 4.00 5.00 1 1.0 5.00
HK90-182S 11 11 329 22.70 2.00 5.00 2 4.0 2.00
NT0127.TGV95.07 1 1 89 30.49 5.00 5.00 -1.00
NT0127.TGV95.08 4 1 503 20.03 3.00 -5.00 -1.00
NT0127.TGV95.09 1 1 216 21.10 2.00 -5.00 -1.00
NT0127.TGV95.10 8 1 1135 22.27 2.00 -5.00 -1.00
NT0127.TGV95.11 4 -1 356 21.40 2.00 5.00 -1.00
NT0127.TGV95.12 12 -1 563 13.81 -2.00 -5.00 -1.00
NT0127.TGV95.16 8 6 275 26.08 3.00 -5.00 -1.00
NT0127.TGV95.22 11 -1 128 31.79 3.00 -5.00 -1.00
TGV95.17 993 29.19 -5.00
TGV95.18 629 10.88 -5.00
------------------
Prøvenr. B*
HK90-175 2
HK90-177 2
HK90-178 2
HK90-179 2
HK90-180 2
HK90-181 2
HK90-182S 2
NT0127.TGV95.07 11
NT0127.TGV95.08 6
NT0127.TGV95.09 5
NT0127.TGV95.10 4
NT0127.TGV95.11 -3
NT0127.TGV95.12 4
NT0127.TGV95.16 -3
NT0127.TGV95.22 -3
TGV95.17
TGV95.18


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse