English version | |||||
MALMDATABASEN | |||||
Forekomst 5038 - 010 Åkervoll | |||||
(Objekt Id: 125) (Sist oppdatert: 14.03.2024) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 647323 m. | Nord: | 7083982 m. |
Lengdegrad: | 11.9970000 | Breddegrad: | 63.8520030 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu Pb Ag Kis |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Ikke vurdert (reg. 20.03.2017) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Dag- og underjordsdrift | Historisk produksjon: | 25 tusen tonn |
Produkt |
Element/produkt | Gehalt/Kvalitet | Reg. dato | |
Ag | 100 ppm | 14.03.2024 | |
Cu | 1,15 % | 14.03.2024 | |
Pb | 1,75 % | 14.03.2024 | |
Zn | 20 % | 14.03.2024 |
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1893 - 1908 | Regulær drift | Selskap/Institusjon:Røros Kobberverk | |
1956 - 1956 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Fosdalen Bergverk | |
Slingram (kryssringmålinger) | |||
1985 - 1985 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:Orkla Industrier | |
VLF bakkemålinger | |||
1993 - 1993 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
Helikoptermålinger (mag, EM, radiometri) | |||
1994 - 1994 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Nord-Trøndelag Fylkeskommune | |
To borhull | |||
1994 - 1995 | Geofysikk | Selskap/Institusjon:NGU | |
CP, magnetometri og TFEM. Bakke- og borhullsmålinger. | |||
1994 - 1996 | Geologi | Selskap/Institusjon:NGU | |
NGU og ASPRO (I. Rui) |
Mineralisering |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
Genese: | Vulkeks | Form: | Lag | |
Hovedtekstur: | Båndet | Min. fordeling: | Massiv |
Kornstørrelse: | Finkornet (<1 mm) | Hovedomvandling: | Klorittisering |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Trondheimsdekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Størendekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Støren | Formasjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Kvarts | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Karbonat | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Blyglans | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet keratofyr/grønnskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :225 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Åkervollforekomsten ligger i nordvestre ende av Langmyra på SV-siden av Grensknoppen. Den nåes lett via merket sti fra enden av bilveg ved Grenslættet, ca. 1 km V for forekomsten. Forekomsten har vært gjenstand for forsøksdrift i korte perioder omkring slutten av 1800-tallet. Driften har vært konsentrert på to soner: Østre Kisgang og Rørosgruben eller Rørosgangen. I tillegg er det skjerpet ved Grensbekken, 150 m SV for Østre Kisgang, samt videre 350 m langs strøket mot SV (Lifjellgangen). Forekomsten er en stratabundet sulfidforekomst knyttet til en tuff- eller tuffitt-dominert enhet innenfor en tykk metavulkansk lagpakke som trolig kan korreleres med Størengruppen. Over og under tuffitt-enheten finnes hovedsakelig grønnsteiner (lokalt med putestrukturer) og massive keratofyrer som representerer henholdsvis tholeiittiske submarine basalter og rhyolittisk eller rhyodacittisk lava og/eller tuff. I nedre deler av lagpakken opptrer subvulkanske intrusivbergarter av mafisk og felsisk sammensetning. Det meste av forsøksdriften har foregått på Østre Kisgang, som er fulgt ca 100 m i N-S retning via en nedre stoll (ca.315 m.o.h.) drevet inn mot ØNØ og som ser ut til å være forbundet med en sjakt og en øvre stoll (ca.325 m.o.h.). I tillegg finnes en gjenrast lang skjæring i sydlige del av sonens utgående samt mindre røskegroper ovenfor øvre stoll. I størrelsesorden 5000 kubikkmeter malm ligger på tippene nedenfor gruveåpningene. Malmsonen er massiv til disseminert og består av hovedsakelig pyritt og sinkblende med varierende mengder kobberkis og blyglans. Malmen er vanligvis nokså massiv, men båndete typer (>1 cm bånd) opptrer også. I sistnevnte kan en stedvis se blyglansrike bånd. Massivmalmen på tippene er ofte svært sinkrik, med i størrelsesorden 10-30% Zn, 1,5-2% Pb, 1-2% Cu og 50-150 ppm Ag. Gullinnholdet er generelt <150ppb. Ovenfor øvre stoll sees en mektighet på ca. 1,5 m massivmalm med en >5 m tykk impregnasjonssone i ligg (NV-siden). Impregnasjonssonen består av pyritt-sinkblende samt noe kobberkis som disseminasjon og årenettverk i en sericitt-kloritt-rik omvandlingsbergart. Rørosgruben (eller "Rørosgrubens gang") ligger i en liten bergknatt 50 m V for Østre Kisgang, og er drevet fra en ort som går gjennom bergknatten fra NØ via en skråsynk og ned til myra på SV-siden. Her er betydelig mindre mengder tatt ut, med anslagsvis 100-200 kubikkmeter malm og sideberg på tippene. Rørosgruben er dominert av magnetkis-kobberkis med varierende mengder pyritt, som disseminasjon og nettverk av tynne årer i en kloritt-kvarts-sericitt-skifer. Sidebergarten er en mafisk-dominert båndet tuffittisk bergart med bare spredte tynne keratofyrbånd, og er således noe forskjellig fra de mer keratofyr-rike tuffittene som omgir Østre Kisgang. Den 1-3 m tykke malmsonen er oftest kraftig knadd og finnes stedvis som rikere, semimassiv til massiv, typisk «durchbewegt» magnetkis-kobberkis-malm med filler og fragmenter av den klorittrike vertsbergarten. Malmtypen har likhetstrekk med det en finner i Lifjellgangen 500 m mot SV. Malm og sidebergarter ved Åkervollen har gjennomgått minst to deformasjonsfaser med isoklinal til tett folding, og sammenhengen mellom de ulike malmlegemene er foreløpig uklar. Bergartene stryker generelt SV-NØ med steilt til moderat fall mot SØ, men lokal folding kompliserer dette mønsteret i guveområdet. Østre Kisgang stryker mer N-S og har et steilt østlig til vestlig fall. Geologisk kartlegging og bakkegeofysikk tyder på at sonen dreier til en SV-NØ-lig strøkretning videre sydover og fortsetter direkte mot skjerpet ved Grensbekken, hvor tilsvarende sink-rik malm finnes i en mer knadd («durchbewegt») utgave med magnetkis i stedet for pyritt. Rørosgrubens malmsone ser ut til å ligge i en relativt åpen synform struktur med aksestupning mot SV og varierende strøk/fall. Sonen gjenfinnes som svak mineralisering som dreier rundt på Ø-siden av bergknatten. Kartbildet og geofysikk kan videre tyde på at Lifjellgangen i syd ligger i strøkforlengelsen av vest-sjenkelen av Rørosgruben. |
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Dalsegg, Einar; Lauritsen, Torleif , 1995 |
CP- og magnetiske målinger ved Malså og Åkervollen gruver, Verdal, Nord-Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.003;14 sider |
Abstrakt: | |
NGU har utført CP- og magnetiske målinger over Malså og Åkervollen gruver. Hensikten med målingene var å se om det kunne være gjenstående malm av betydning i de deler av gruvene hvor det hadde vært drift. Ved Malså har de geofysiske målingene vist at det i Crowes gruve ikke er gjenstående malm av betydning. I Archbolds gruve derimot lar ikke måleresultatene seg forklare ut fra det en kjenner av malmsonens utstrekning i dagen og i det ene borhullet. En større malm på ca. 150 meters dyp kan derimot forklare måleresultatene. Ved Åkervollen gruve indikerer målingene at mineraliseringen i gruva har en utstrekning mot dypet på ca. 400 m. Dette angitte dyp kan representere en kombinasjon av kompaktmalmen det var jordet i, og nærliggende soner av impregnasjonstypen. Før videre boringer vurderes anbefales det utfyllende geofysiske målinger med Transient EM (dypgeofysikk) ved begge gruveområdene, og borhullsmålinger ved Åkervollen gruve. |
Elvebakk, Harald; Dalsegg, Einar , 1996 |
Geofysiske målinger Åkervollen gruve, Verdal, Nord-Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.004;52 sider |
Abstrakt: | |
Det er gjort TFEM bakkemålinger, CP bakke- og borhullsmålinger og lednings- evnemålinger i borhull ved Åkervoll gruver i Verdal. Hensikten var å kart- legge en eventuell utbredelse av mineraliseringen i hovedskjerpet som også var påtruffet i borhull 200 m sør for utgående. En vil også se om målingene kunne klargjøre de strukturgeologiske forhold i området. CP-målingene i borhull viste at den påtrufne mineraliseringen i borhullene er den samme sonen som i utgående i hovedskjerpet. Det ble også indikert en leder som ligger på et høyere nivå og som ikke har kontakt med hovedskjerpet. CP bakkemålinger med jording i utgående og i den påtrufne mineraliseringen i borhull 200 m sør for utgående ga samme potensialbilde. Mineraliseringen drar seg sørvestover med økende dyp og fortsetter ut av måleområdet. TFEM-målingene med jording i hovedskjerpet indikerte en dyp, sterk strømkonsen- trasjon mot sør. Indikasjonen er fulgt til 700 m sør for utgående og antas å være østflanken av en observert antiklinal i utgående. Dypet varierer fra 75 - 250 m. Både TFEM-anomaliene og CP-anomaliene er interessante for oppfølging med nye boringer. |
Horneman, H.H. , 1915 |
Kisfeltene ved Åkervollen og Malså. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 2026;10 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten beskriver befaringer i feltet og gir en bred utredning av områdets malmgeologi. Forekomstene er knyttet til en fyllittskifer som ved Malså gruver har gått over til klorittskifer. Malmmineraliseringen opptrer som to typer: - Impregnasjon av kobber og svovelkis sammen med noe magnetkis. - Svovelkis med et lite innhold av kobber, mens sinkblende er vanlig enkelte steder. Forekomster av denne type opptrer som massiv malm og i stokkformede ganger som igjen ligger i svovelkisimpregnerte, opptil 20 m mektige soner. |
Skilbrei, Jan R. , 1994 |
Helikoptermålinger i Vuku-området, Steinkjer og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.93.104;18 sider |
Abstrakt: | |
Geofysiske målinger fra helikopter er utført av NGU ved Nord-Trøndelagsprogram- met i et område mellom Ogndalen og Helgådalen (Vukuområdet), Steinkjer kommune og Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Hoveddelen av måleområdet ligger innenfor kartblad Vuku, men det ligger også litt innpå kartbladene Snåsavatnet, Snåsa og Vera (M711 serien). Det er utført magnetiske, elektromagnetiske (EMEX-2 og VLF) og radiometriske målinger. Data brukes til malmleting sammen med geologi og geokjemi. Rapporten beskriver innsamling, prosessering og presentasjon av data. Vedlagt rapporten foreligger nedfotograferte fargekart av magnetisk totalfelt, resistivitet, VLF og radiometri (totalstråling). Kart i full målestokk (1:50000 og 1:20000) kan bestilles fra NGU. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HK90-177 | Fastfjell |
|
||||
HK90-178 | Fastfjell |
|
||||
HK90-179 | Fastfjell |
|
||||
HK90-180 | Fastfjell |
|
||||
HK90-182S | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.07 | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.08 | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.09 | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.10 | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.11 | Tipprøve |
|
||||
NT0127.TGV95.12 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Rørosgruben |
(Objekt Id: 426 10,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 647183 m. | Nord: | 7083992 m. |
Lengdegrad: | 11.9941660 | Breddegrad: | 63.8521510 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prøvedrift | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Gangmineral | Serisitt | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Underordnet mineral (1-10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Aksessorisk mineral (<1%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet keratofyr/grønnskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foldeakse | Retn./Stupn. :225 / 30 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
Rørosgruben (eller Rørosgrubens gang) ligger i en liten bergknatt 50 m V for Østre Kisgang, og er drevet fra en ort som går gjennom bergknatten fra NØ via en skråsynk og ned til myra på SV-siden. Anslagsvis 100-200 kubikkmeter malm og sideberg finnes på tippene. Rørosgruben er dominert av magnetkis-kobberkis med varierende mengder pyritt, som disseminasjon og nettverk av tynne årer i en kloritt-kvarts-sericitt-skifer. Sidebergarten er en mafisk-dominert båndet tuffittisk bergart med bare spredte tynne keratofyrbånd, og er således noe forskjellig fra de mer keratofyr-rike tuffittene som omgir Østre Kisgang. Den 1-3 m tykke malmsonen er oftest kraftig knadd og finnes stedvis som rikere, semimassiv til massiv, typisk «durchbewegt» magnetkis-kobberkis-malm med filler og fragmenter av den klorittrike vertsbergarten. Rørosgrubens malmsone ser ut til å ligge i en relativt åpen synform struktur med aksestupning mot SV og varierende strøk/fall. Sonen gjenfinnes som svak mineralisering som dreier rundt på Ø-siden av bergknatten og ser ut til å stryke videre sydover i retning mot skjerpet ved Grensbekken. Kartbildet og geofysikk kan videre tyde på at Lifjellgangen i syd ligger i strøkforlengelsen av vest-sjenkelen av Rørosgruben. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HK90-175 | Fastfjell |
|
||||
NT0127.TGV95.22 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Grensbekken |
(Objekt Id: 7012 10,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 647043 m. | Nord: | 7083792 m. |
Lengdegrad: | 11.9911330 | Breddegrad: | 63.8504180 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Zn Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Sinkblende | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Underordnet mineral (1-10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet keratofyr/grønnskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Strukturer |
Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
Sidebergart | Foliasjon | Strøk/Fall :50 / 75 | Post-mineralisering ;...Effekt :Modifiserer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
To små skjæringer med 20 m avstand, hver på ca.2x5 m med 1-2 m dybde er sprengt ut på sydsiden av Grensbekken, ca.150 m SV for sørenden av Østre Kisgang. Mineraliseringen består av "durchbewegt" magnetkis-malm med sinkblende og mindre mengder kobberkis, og med "filler" av klorittskifer. Malmsonen er omgitt av kloritt-sericittomvandlet grønnstein og tuffitt. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
NT0127.TGV95.16 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Navn på lokalitet: Lifjellgangen |
(Objekt Id: 10286 10,03,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Trøndelag | Kommune: | Verdal (5038) |
Kart 1:50000: | Vuku (1722-1) | Kart 1:250000: | Trondheim |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 646653 m. | Nord: | 7083672 m. |
Lengdegrad: | 11.9830990 | Breddegrad: | 63.8495060 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Basemetaller (Cu,Zn,Pb,Fe sulfider,As,Sb,Bi,Sn) | Ressursundertype: | Sink | |
Element(er): | Cu |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Røsking | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Mineralogi |
Relasjon | Mineral | Mengde | |
Gangmineral | Kloritt | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Magnetkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Svovelkis | Hovedmineral (>10%) | |
Malmmineral | Kobberkis | Hovedmineral (>10%) |
Litologi: |
Relasjon | Bergart | Opprinnelse | |
Sidebergart | Båndet keratofyr/grønnskifer | Ekstrusiv Opprinnelig bergart :Tuff |
|
Metamorf fase :Grønnskifer |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Fri tekst |
En 5 m lang, grunn skjæring er utsprengt parallellt med skrenten i SV-lig retning. Et ubetydelig røsk finnes langs strøket 80 m videre mot SV. Mineraliseringen består av tynne årer med pyritt, magnetkis og kobberkis i en finkornig, sterkt klorittomvandlet grønnstein. Båndet felsisk til mafisk tuffitt sees på begge sider av den mineraliserte sonen. Mineraliseringen ligger ca.500 m SV for Rørosgrubens vest-sjenkel, og ser ut til å være en direkte forsettelse av denne langs strøket. |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | ||||
HK90-181 | Fastfjell |
|
||||
TGV95.17 | Tipprøve |
|
||||
TGV95.18 | Tipprøve |
|
NB! Alle analyseverdier er vist i slutten av utskriften.: |
Analyseresultater |
fra |
Forekomstområde 5038 - 010 Åkervoll |
Elementanalyser |
( *=parts pr. million, #=parts pr.billion, Negative verdier betyr under deteksjonsgrensen.) |
Prøvenr. | Prøvetype | Cu* | Zn* | Pb* | Co* | Ni* | Ag* | Au# |
HK90-175 | Fastfjell | 31613 | 1153 | 3 | 427 | 6 | 12.5 | 56.0 |
HK90-177 | Fastfjell | 11381 | 5818 | 261 | 75 | 14 | 7.9 | 226.0 |
HK90-178 | Fastfjell | 30605 | 91361 | 13213 | 32 | 12 | 122.2 | 413.0 |
HK90-179 | Fastfjell | 4437 | 43487 | 5060 | 2 | 3 | 38.4 | 135.0 |
HK90-180 | Fastfjell | 18126 | 61661 | 1179 | 1 | 6 | 42.7 | 190.0 |
HK90-181 | Fastfjell | 8364 | 1335 | 53 | 109 | 1 | 4.7 | 12.0 |
HK90-182S | Tipprøve | 14925 | 23015 | 1633 | 90 | 4 | 24.8 | 275.0 |
NT0127.TGV95.07 | Tipprøve | 15606 | 21571 | 454 | 253 | -1 | 10.9 | 138.0 |
NT0127.TGV95.08 | Tipprøve | 5305 | 100000 | 18304 | 9 | -1 | 147.3 | 146.0 |
NT0127.TGV95.09 | Tipprøve | 14841 | 100000 | 19367 | -1 | 1 | 67.5 | 160.0 |
NT0127.TGV95.10 | Tipprøve | 15351 | 100000 | 17482 | -1 | -1 | 106.8 | 127.0 |
NT0127.TGV95.11 | Tipprøve | 22798 | 89303 | 1159 | -1 | -1 | 37.1 | 142.0 |
NT0127.TGV95.12 | Tipprøve | 8538 | 59827 | 1143 | 12 | -1 | 22.7 | 41.0 |
NT0127.TGV95.16 | Tipprøve | 6168 | 60116 | 562 | 128 | 9 | 6.5 | 25.0 |
NT0127.TGV95.22 | Tipprøve | 30794 | 755 | 31 | 1012 | 8 | 12.7 | 86.0 |
TGV95.17 | Tipprøve | 8880 | 1273 | 27 | 242 | -1 | 4.6 | 15.0 |
TGV95.18 | Tipprøve | 5149 | 430 | 11 | 73 | -1 | 1.7 | 5.0 |
------------------ |
Prøvenr. | Pt# | Pd# | As* | Cd* | Ba* | Mo* | Sb* | Bi* | S% |
HK90-175 | 1.0 | 2.0 | 137 | 8.4 | 2 | 8.00 | 2 | 18 | 16.60 |
HK90-177 | 1.0 | 2.0 | 193 | 19.6 | 1 | 2.00 | 2 | 23 | 35.60 |
HK90-178 | 1.0 | 2.0 | 170 | 378.8 | 1 | 11.00 | 4 | 136 | 22.80 |
HK90-179 | 1.0 | 2.0 | 203 | 156.4 | 1 | 1.00 | 2 | 45 | 34.80 |
HK90-180 | 2.0 | 2.0 | 169 | 228.0 | 4 | 1.00 | 2 | 23 | 32.50 |
HK90-181 | 1.0 | 2.0 | 44 | 7.0 | 1 | 2.00 | 2 | 2 | 13.70 |
HK90-182S | 1.0 | 2.0 | 217 | 80.0 | 1 | 2.00 | 6 | 38 | 36.61 |
NT0127.TGV95.07 | -3.0 | 3.0 | 247 | 77.2 | 4 | 10 | 37 | ||
NT0127.TGV95.08 | -3.0 | -3.0 | 66 | 861.1 | 4 | 20 | 189 | ||
NT0127.TGV95.09 | -3.0 | -3.0 | 189 | 333.4 | 4 | 5 | 106 | ||
NT0127.TGV95.10 | -3.0 | -3.0 | 200 | 491.1 | 9 | 23 | 117 | ||
NT0127.TGV95.11 | -3.0 | -3.0 | 218 | 246.7 | 4 | 7 | 37 | ||
NT0127.TGV95.12 | -3.0 | -3.0 | 110 | 174.0 | 1 | -2 | 14 | ||
NT0127.TGV95.16 | -3.0 | -3.0 | 14 | 213.0 | 1 | -2 | 33 | ||
NT0127.TGV95.22 | -3.0 | -3.0 | 181 | 6.8 | 3 | 4 | 53 | ||
TGV95.17 | -3.0 | -3.0 | 5 | 3.5 | -2 | 13 | |||
TGV95.18 | -3.0 | -3.0 | 12 | 2.6 | -2 | 4 |
------------------ |
Prøvenr. | V* | Cr* | Mn* | Fe% | Th* | U* | W* | Sr* | La* |
HK90-175 | 3 | 4 | 131 | 20.49 | 3.00 | 5.00 | 1 | 3.0 | 2.00 |
HK90-177 | 7 | 8 | 176 | 19.62 | 3.00 | 5.00 | 1 | 1.0 | 2.00 |
HK90-178 | 33 | 3 | 857 | 15.44 | 2.00 | 5.00 | 3 | 17.0 | 2.00 |
HK90-179 | 2 | 3 | 272 | 19.50 | 3.00 | 5.00 | 2 | 3.0 | 2.00 |
HK90-180 | 3 | 1 | 448 | 22.80 | 3.00 | 5.00 | 2 | 14.0 | 2.00 |
HK90-181 | 2 | 2 | 497 | 17.69 | 4.00 | 5.00 | 1 | 1.0 | 5.00 |
HK90-182S | 11 | 11 | 329 | 22.70 | 2.00 | 5.00 | 2 | 4.0 | 2.00 |
NT0127.TGV95.07 | 1 | 1 | 89 | 30.49 | 5.00 | 5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.08 | 4 | 1 | 503 | 20.03 | 3.00 | -5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.09 | 1 | 1 | 216 | 21.10 | 2.00 | -5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.10 | 8 | 1 | 1135 | 22.27 | 2.00 | -5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.11 | 4 | -1 | 356 | 21.40 | 2.00 | 5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.12 | 12 | -1 | 563 | 13.81 | -2.00 | -5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.16 | 8 | 6 | 275 | 26.08 | 3.00 | -5.00 | -1.00 | ||
NT0127.TGV95.22 | 11 | -1 | 128 | 31.79 | 3.00 | -5.00 | -1.00 | ||
TGV95.17 | 993 | 29.19 | -5.00 | ||||||
TGV95.18 | 629 | 10.88 | -5.00 |
------------------ |
Prøvenr. | B* | ||||||||
HK90-175 | 2 | ||||||||
HK90-177 | 2 | ||||||||
HK90-178 | 2 | ||||||||
HK90-179 | 2 | ||||||||
HK90-180 | 2 | ||||||||
HK90-181 | 2 | ||||||||
HK90-182S | 2 | ||||||||
NT0127.TGV95.07 | 11 | ||||||||
NT0127.TGV95.08 | 6 | ||||||||
NT0127.TGV95.09 | 5 | ||||||||
NT0127.TGV95.10 | 4 | ||||||||
NT0127.TGV95.11 | -3 | ||||||||
NT0127.TGV95.12 | 4 | ||||||||
NT0127.TGV95.16 | -3 | ||||||||
NT0127.TGV95.22 | -3 | ||||||||
TGV95.17 | |||||||||
TGV95.18 |
Faktaarket ble generert 29.03.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |