English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 603 Kjeldebotn
	(Objekt Id: 12512) (Sist oppdatert: 04.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Kjeldebotn marmor	Klassifikasjon: blokker	Farge: Rosa
		Fargespill:	Homogenitet: Dårlig
		Litologi: Kalkspatmarmor	Kornstørrelse: Middelskornet (1-3 mm)

Mineralogi:

		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Kloritt	Underordnet mineral (1-10%)
		Fuchsitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Muskovitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1990 - 1991	Prøvetaking	Selskap/Institusjon:Mineralutvikling AS
	1995 - 1996	Kjerneboring	Selskap/Institusjon:Ankerske AS

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:	220 / 35	Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Ofotendekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Salangendekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Foliasjon	Strøk/Fall :220 / 35

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Et lite uttak av ukjent alder finnes i forekomsten, muligens fra Ankerskes prospektering på begynnelsen av 1900-tallet. I 1991 ble prøveblokk tatt ut av Mineralutvikling AS, og i 1995/96 ble det utført noe mer detaljerte undersøkelser i regi av Ankerske AS. I den forbindelse ble det satt tre kjerneboringshull. Den fargebåndete marmoren utgjør selve ryggen av Høgåsen siden den er mer motstandsdyktig mot forvitring enn de omkringliggende, grå marmorene. Ved kjerneboring ble total mektighet konstatert til 30 meter, men det er grunn til å anta at denne mektigheten avtar i både nordlig og sydlig retning. Båndingen i marmoren heller rundt 35 grader mot sydøst, men interne foldinger og indikasjoner på varierende orientering på grensen til sideberget tyder på at forekomsten utgjør en del av en større foldelukning. Dette kan også forklare marmorens store tilsynelatende mektighet i dette området. Den fargebåndete marmoren er vekslende i karakter. Fargen er overveiende rosa, men med mer grønnlige eller grå partier innimellom. Variantene med sterkest rosa farge (mest markedsattraktiv) har ofte mest markert bånding, der marmorlag veksler med "ureine", silikatrike lag (kloritt, glimmer, kvarts). Det er en tendens til at silikatbåndene representerer svakhetssoner, slik at det er vanskelig å oppnå store blokker uten feil. De mest homogene og massive partiene (opp til 4-5 meters mektighet) er av en blassere, rosa farge som ikke er like markedsattraktiv. Vurderingen etter kjerneboringen var negativ hva gjelder blokkstørrelse og homogenitet. Følgelig ble det ikke gjort noen oppfølgende undersøkelser i forekomsten. Det finnes ikke estimater på reservegrunnlag for forekomsten, men at tilgjengelige reserver er mer enn 100000 kbm synes sannsynlig, dog av variabel kvalitet. Forekomsten er en av de største fargebåndete marmorforekomstene i Ofoten, og man skal ikke utelukke at drift i fremtiden kan være lønnsomt. Men i lys av dagens marked er kvaliteten ikke god nok til å forsvare blokksteinsdrift.

Historikk

Helland (1908) nevner forekomstene i Kjeldebotn og Vogt (1897) sier også at det var tatt ut marmor flere steder for testing, både hvit dolomittmarmor, gråbåndet og rosa fargebåndet marmor (se Høgåsen). Marmorene ble også undersøkt og vurdert av Ankerske. Foslie (1949) har på sitt kart over Håfjellsmulden merket av tre prøveuttak på grå marmor i Kjeldebotn. Det er små brudd drevet på 1880 og 1890-tallet. Marmoren ble sannsynligvis først vurdert som bygningsstein, men også brukt for brenning av kalkspattmarmor, da produksjon av teglstein i Kjeldebotn var avsluttet og ovnen bygd om til brenning av kalk. Ofoten og Lofoten Steinindustri AS hadde sitt steinhoggeri i Kjeldebotn på gården Rognan som ligger kun noen hundre meetr fra prøveuttaket. Det er meget sannsynlig at det ble hentet marmor i bruddene til gravstein i den perioden steinhoggeriet var i drift.

Beliggenhet

Uttakene av denne typen marmor ligger i området ca. 500 m vest for skolen i Kjeldebotn sentrum. Til Kjeldebotn kommer en enten langs Rv. 819 fra E6 i Ballangen (ca. 20 km) sentrum, eller ved å ta av fra E6 i Kalvåsen på skiltet vei mot Kjeldebotn (ca. 13 km).

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Fjelloverflate"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Vogt, Johan H.L. , 1897

	Norsk marmor

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider

Abstrakt:

Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

Kollung, Sigbjørn , 1962

	Rapport fra Rogmoen kalkforekomst, Ballangen, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5928;1 sider

Abstrakt:

Kalksonen som ble befart, tilhører en mektig sone, som mot V strekker seg over Tjelneset helt til Tjelelva. Sonens bredde ved Rogmoen er over 1000 m. Kalken er av god kvalitet. Den stryker S 30 grader V og har steil lagstilling. Den er grå,krystallinsk, forholdsvis finkornet og båndet. Det er tidligere tatt ut noe kalk. Bruddets dimensjoner er ca. 30x20 m. Bruddet ble prøvetatt i 7 prøver som seinere ble analysert på CaO, MgO og CO2.

Kollung, Sigbjørn , 1963

	Rapport fra Tjelneset marmorforekomst, Ballangen.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5897;2 sider

Abstrakt:

Forekomsten ligger innen en mektig marmorsone i den undre del av Håfjells- mulden. Ved Tjelneset er marmorens bredde vel 1000 m. Marmoren har innleiret en del glimmerskiferbånd, opptil 10 m brede. Strøket er S-SSV, fallet stort sett Ø, 50-60 grader. Selve marmoren er utpreget båndet, hvit og grå. Det er utført kjemisk analyse på CaO, MgO og CO2. Forekomsten har en gunstig beliggenhet like ved fjorden, men den utpregete båndete veksling av kalkspatmarmor og dolomittmarmor gjør forekomsten uegnet til utnyttelse.

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse