English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1806 - 604 Bødalen
	(Objekt Id: 12513) (Sist oppdatert: 04.04.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

	Bøkvartsitt	Klassifikasjon: Klyvde plater	Farge: Hvit
		Fargespill:	Homogenitet:
		Litologi: Kvartsskifer	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Foto nr. 1 viser "Håndstuff"

Forekomstbergart

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

Kornstørrelse:

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Periode:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Strukturer

	Lokalisering:	Type:	Orientring(360¤):	Relasjon til min.:
	Ikke definert	Skifrighet	Strøk/Fall :255 / 45

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Kvartsittskiferen er en del av Bøkvartsitten som er en geologisk ledehorisont i Håfjellsmulden og regionen Ofoten og Sør-Troms (Foslie 1949). Kvartsitten fortsetter fra Bødalen mot SV bøyer rundt Håfjellsmulden og har en vestlig sjenkel som fortsetter mot nord. Kvartsitten finnes igjen på nordsiden av Ofotfjorden i Sommervika vest for Evenes og fortsetter videre til Balteskard, og over til Rolla i Ibestad kommune hvor den forsvinner ut i havet ved Fugleberg på nordspissen av øya. Ved Fugleberg er den også vurdert som murestein og pukk. Ved Balteskard er den undersøkt som råstoff for ferrosilisium. Den østlige sjenkelen fortsetter på nordsiden av Ofotfjorden i Herjangen, og går videre til Øse og Gratangen til Salangen, hvor den også her er testet som kvartsitt for ferrosilisiumproduksjon ved Finnfjordbotn smelteverk. Kvartsitten langs Bødalen faller ca. 40 grader mot NV og det er hengdelen av enheten som har den mest skifrige kvartsitten (Foslie 1929), mens den laveste delen spalter til dm- og halvmeter tykke plater og har mindre glimmer. I fortsettelsen av Bøkvatsitten mot SV er det ved Langvatnet lokalt også litt sulfider som bånd i bergarten. Disse har litt arsenkis, og i tilknytning til denne også noe gull. Denne lokaliteten er registrert i malmdatabasen som gullforekomst, ”18 grams skjerpet”. Kvartsittskiferen er lokalt brukt som heller av private og på kirkegården i Ballangen og det er de siste årene bygd ei steinhytte på og av kvartsitten ved Langvatnet (Kartblad Evenes 1331.1, UTM: 571700/7583600). Vurdering Kvartsittskiferen har et potensial som heller. I tillegg er det et meget aktuelt råstoff for murestein. Det beste angrepspunktet for et slikt uttak ligger i dalføret fra sjøen til Bødalen, en strekning på ca. 2,5 km. Bøkvartsitten i hele regionen Ofoten og Sør-Troms har et potensial som murestein. Mineralogi Hovedmineralet av bergarten er kvarts, I tillegg er det litt feltspatt og muskovitt. Det gjør at bergarten er ganske lys. Det finnes noen korn med kis som gjør at det kan forekomme noen rustflekker, og at den eksponert for luft får en svak rustrød fargetone.

Historikk

Kvartsittskiferen har et langt utgående og det er valgt å sette koordinat på forekomsten ved Bødalen hvor den har vært undersøkt av Flood (1962a). I databasen for bygningsstein er kvartsittskiferen tidligere registrert under navnene Håfjellbruna (Langvatnet) og Håfjellkråa som bør slettes. Bødalen bør brukes. De nevnte stedene ligger langs kvartsitten SV for Bødalen men det er naturlig å markere forekomsten der det er gjort nøyere undersøkelser og hvor den ligger best til logistisk.

Beliggenhet

Adkomst til forekomsten er å ta av fra Rv. 819 mellom Ballangen og Kjeldebotn på Bøstrand i kryss 100 m forbi Bøstrand skole på en bygdevei opp Bødalen mot SV. Veien går ca. 2,5 km til de fraflyttede gårdene i Bødalen. Ca. 200 m ovenfor den øverste gården krysser Bøelva Bø-kvartsitten og lager et godt blottet geologisk profil gjennom enheten. Kvartsitten var tidligere registrert som forekomstene Håfjellkråa og Langvatnet som er mindre tilgjengelige områder for den samme bergarten.

Bilde(r) fra forekomstområdet:

Foto nr. 1 viser "Blotninger av skifrig kvartsitt" Foto nr. 2 viser "Blotning i Bøelva" Foto nr. 3 viser "Driftsbygningen i Bødalen" Foto nr. 4 viser "Steinbu ved Langvatnet" Foto nr. 5 viser "Brudd til fjøsmur" Foto nr. 6 viser "Helle ved hytte"

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Foslie, Steinar , 1949

	Håfjellsmulden i Ofoten og dens sedimentære jern-mangan-malmer. Søndre Ofotens malmforekomster II.

;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.174;1-129 + f sider

Abstrakt:

The sedimentary hematite-magnetite ores of marine origin, occurring within the crystalline mica schists of the caledonian mountain of Northern Norway, belong to a characteristic type of iron ore deposits, internationally known as the Dunderland ore type. Such deposits are known from latitude 65 degrees 20' to 69 degrees 40' N, thus covering a distance along the mountain chain of about 550 km. Transversely to this direction, they are known for at most 90 km, but generally much less. It is significant, that they do not occur farther southwards along the mountain chain, nor in its eastern part. The reason seems to be, taht they are connected with the so-called western development or the mountain chain formations, which disappear below the ocean in the Trondheim district. Compared with the eastern development, it is characterized by greater thickness of the sedimentary series, a far more considerable part of crystalline limestones and - so faar as now known - absence of the basic lavas (greenstone formation), which are important in the east and south. It belongs to a more central part of the geosyncline. The southern and greater part of the ore-bearing district is so strongly folded, that it has been difficult to establish the stratigraphic relation between the different deposits or their proper place within the formations.

Flood, Boye , 1962

	Rapport fra en undersøkelse av Bøelv kvartsittforekomst, Ballangen, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5652;3 sider

Abstrakt:

Kvartsitten strekker seg fra sjøen ved Bostranden innover i landet i retning VSV. Forekomsten ligger i den SØ-lige delen av Håfjellsmulden. Kvartsittens strøk er ca. VSV med fall ca. 50 gr. mot NNV. Det ble tatt to prøver fra kvartsitten. Den nordlige del av kvartsitten er markert uren, en kvartsittskifer. Det viser seg også at resten av kvartsitten er uren og skifrig bortsett fra en ca. 30 m mektig sone mot liggen. Heller ikke denne er av noen førsteklasses kvalitet, men kan muligens være av øko- nomisk betydning. Prøvene er tatt som knakkprøver, men er meget representative.

Flood, Boye , 1962

	Rapport fra en undersøkelse av Hekkelstrand marmorfelt i Ballangen, Nordland fylke.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;Bergarkivet; No.BA 5656;3 sider

Abstrakt:

Marmoren går ut i sjøen litt øst for midten av Haafjeldsmulden. Forekomsten ble tidligere drevet med henblikk på marmorblokker til bygningsstein. Berg- arten er en sterkt dolomittisert kalkmarmor, med økende grad av dolomitt- isering mot vest eller mot hengen. Undersøkelsene ble konsentrert til dette området, hvor også den tidligere drift har funnet sted. Dolomittens strøk er ca. 260 gr. SV og fall 75 gr. mot NV. Det ble tatt to prøver fra forekomsten. I det gamle bruddet ved sjøen som går inn i bakken ca. 3 m under veiplanet, ble prøve 1 tatt over en mektighet på ca. 4.5 m. Prøve 2 ble tatt over en mektighet på ca. 8 m i det gamle bruddet ovenfor Hekkelstrand gård. Prøve 1 Prøve 2 Prøve 1 Prøve 2 ---------------------------------------------------- CaO 33.14% 32.71% MgO 19.01% 19.27% CO2 47.06% 47.02% P2O5 0.02% 0.03% SiO2 0.55% 0.45% FeO 0.15% 0.14% Al2O3 - - Hvis sammensetningen er tilfredsstillende for industriell utnyttelse, kan det tas ut større representative prøver i og ved det øvre bruddet.

Feltprøver

	Prøvenr.	Prøvetype	Diverse
	1854604	Håndstykke	Prøvetaker: Rolv Dahl/...Lager: NGU/...Vekt(kg): 1

---

Faktaarket ble generert 24.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse