English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1804 - 614 Bufjell
(Objekt Id: 12522)
(Sist oppdatert: 07.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513298 m. Nord: 7452242 m.
Lengdegrad: 15.3073450 Breddegrad: 67.1868520
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 28.mar.2001 av Idunn Kjølle)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Grå
Fargespill: Homogenitet: God
Litologi: Kalkspatmarmor Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspatmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Båndet
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Strukturer
Lokalisering: Type: Orientring(360¤): Relasjon til min.:
Ikke definert Primær lagning
Ikke definert Primær lagning

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten består av en grå-hvit, båndet kalkspatmarmor som er fin-til middelskornet og veksler i farge fra mørk grå til lysere gråblå. Marmoren har i hovedsak plan bånding, med en viss veksling i meterskala mellom lys- til mellomgrå og mørke grå soner, samt tynne, sorte og hvite bånd. Mørkheten bestemmes av grafittinnholdet i de enkelte båndene. Båndingen har normalt 40-70 graders helning mot syd. Selv om området er tildels sterkt overdekket, antas at marmoren er massiv og homogen i større partier, basert på flere fremstikkende rygger i terrenget. Det synes å være muligheter for å ta ut storblokk. Topografien er slak og rent teknisk er området godt egnet til drift. Gråbåndet marmor er rent markedsmessig enda mer "hyllevare" enn hvit-grå marmor, og det kjennes ikke til eksempler på at slik marmor har vært drevet i noen særlig grad. Gråbåndet marmor er imidlertid kvalitetsmessig best av samtlige marmortyper i Nordland og kan med sine rolige fargetoner og livlige struktur rent estetisk være egnet til en rekke bruksområder, om ikke den er unik. Hvis markedet i fremtiden skulle etterspørre slik marmor, er det liten tvil om at den er meget godt egnet til naturstein.
Historikk
Bufjell eller Bufjellsetra omtales av Vogt (1897). Det ble tatt ut marmor i flere små brudd inne på den flate åsryggen kalt Bufjell. Rettighetene ble sikret av Ankerske på slutten av 1800-tallet, og de gjorde små uttak for å teste marmoren. I dag er sporene etter testingen for det meste gjengrodd. I dag er K.-M. Braset grunneier for deler av området og har i tillegg sikret seg rettighetene for uttak av stein på den tidligere Skjerstad kommunes eiendommer. De betyr alle marmorforekomstene i hele Kvanndalen området. Forekomsten er registrert og befart av NGU i 1994 og 2011.
Beliggenhet
Forekomsten ligger nordøst i Skjerstad kommune, på selve Bufjell 0.5-1 km sør for Kvanndalen og Skjerstadfjorden. Beliggenheten er i et hogstområde og nær traktorveg. Tilgjengeligheten er ikke den beste.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Bruddet"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART

Vogt, Johan H.L. , 1890
Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider
Abstrakt:
Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten.

Vogt, Johan H.L. , 1897
Norsk marmor
;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider
Abstrakt:
Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie.

Navn på lokalitet: Bufjell 1
(Objekt Id: 23356 614,01,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 514113 m. Nord: 7452048 m.
Lengdegrad: 15.3261570 Breddegrad: 67.1850660
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 05.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Prøvebrudd gjort av Ankerske.

Navn på lokalitet: Bufjell 2
(Objekt Id: 23357 614,02,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513975 m. Nord: 7451697 m.
Lengdegrad: 15.3229260 Breddegrad: 67.1819240
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 05.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Prøvebrudd gjort av Ankerske.

Navn på lokalitet: Bufjell 3
(Objekt Id: 23358 614,03,00)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 513965 m. Nord: 7451581 m.
Lengdegrad: 15.3226810 Breddegrad: 67.1808840
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N):
Betydning
Historisk: Nei , (Stadfestet 05.okt.2012 av Leif Furuhaug)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Steinbrudd Reserver:
Driftsmetode: Dagbrudd Historisk produksjon:


Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Prøvebrudd gjort av Ankerske.


Faktaarket ble generert 29.03.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse