(Sist oppdatert: 07.02.2013)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 1804 - 615 Kvanndalen Øst | |||||
| (Objekt Id: 12523) (Sist oppdatert: 07.02.2013) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
| Kart 1:50000: | Rognan (2129-3) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
| Øst: | 513733 m. | Nord: | 7452696 m. |
| Lengdegrad: | 15.3174650 | Breddegrad: | 67.1909020 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Nei , (Stadfestet 28.mar.2001 av Idunn Kjølle) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
| Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
| Klassifikasjon: blokker | Farge: Grålig | ||
| Fargespill: | Homogenitet: Middels god | ||
| Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
| Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | ||
| Dolomitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Grafitt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | ||
| Erts | Aksessorisk mineral (<1%) | ||
| Kvarts | Aksessorisk mineral (<1%) |
Operasjoner |
| Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
| 1994 - 1994 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Kalkspat-dolomittmarmor | Forvitringsfarge: | ||
| Æra: | Paleozoikum | Periode: | ||
| Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
| Hovedtekstur: | Båndet |
| Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | / 20 | Retning: | ||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Paleozoikum | Periode: |
| Provins: | Kaledonidene | |
| Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
| Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: | Rognanformasjonen |
Strukturer |
| Lokalisering: | Type: | Orientring(360¤): | Relasjon til min.: | |
| Ikke definert | Sprekker | |||
| Ikke definert | Eksfoliasjon |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Marmoren er en hvit-grå uregelmessig båndet marmor som har likhetstrekk med Hermelin som ble brutt ved Løvgavlen. Dimensjonen på marmoren er 10 - 15 m og den kan følges langs strøket med fall mot sør mer enn en km (Kollung & Gustavson 1996). Marmoren mot heng i forekomsten domineres av grå marmor med hvite soner og bånd, mens den i de nedre delene domineres av hvit marmor med grå striper og skyer av grå marmor. Marmoren er benket og i overflaten er det sjelden over ½ m mellom stikk parallelt med båndingen. I enkelte lag er marmoren forskifret. Det er en del oppsprekning vinkelrett på benkningen. Sprekkeavstanden er vanligvis er større enn to m, og er en gunstig faktor for bryting som murestein. I følge Helland (1908) er det solgt noe marmor fra Kvanndal til byggearbeider i Christiania. Den hvit-grå kalkspattmarmoren med noe dolomitt er ofterst god teknisk sett. Den dus grå-hvite fargen gjør at marmoren har mange bruksområder. Benkningen i forekomsten vil sannsyligvis bety at blokkene blir ”smale”. Veien som over mange år har vært planlagt bygd kan være både en fordel og et problem for logistikken. Den går gjennom forekomsten. Veibyggingen er ikke videreført de siste 15 år. Mineralogi Hovedmineralet i marmoren er kalkspatt. I tillegg fører den litt dolomitt, grafitt og muskovitt og i aksessoriske mengder kvarts og noen sulfidkorn. Marmoren er fin til middelskornet med vekslende kornstørrelse. De hvite partiene har en kornstørrelse på opptil 3 mm på kalkspatten mens dolomitten er mer finkornet. Det er grafitt som gir de grå båndene. |
| Historikk |
| Ankerske har gjort prøveuttak på forekomsten. Forekomsten er vurdert av NGU i 1994. |
| Beliggenhet |
| Forekomsten Kvanndalen øst ligger rett øst for gården Kvanndalen ved Saltfjorden. Adkomst til forekomsten er med bil fra Rognan via Vik til Skipmannsvik og derfra på skogsvei mot Kvanndalen som er stengt med bom. Veien som dels er påbegynt, som permanent vei til Fjellnes ved Saltfjorden, går delvis langs utgående av forekomsten. Forekomsten strekker seg fra havet fra prøvebruddet Andersvika (se dette) og østover lia. |
Litteraturfortegnelser: |
| Fra NGU's Referansearkiv.: |
| Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
| Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
| ;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
| Abstrakt: | |
| Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
| Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995 |
| Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger; |
| ;Norges geologiske undersøkelse;KART |
| Vogt, Johan H.L. , 1890 |
| Praktisk-geologiske undersøgelser af Nordlands amt. I. Salten og Ranen med særlig hensyn til de viktigste jernmalm- og svovelkis-kobberkis- forekomster samt marmorlag |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.3;1-231 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Die vorliegende Abhandlung erscheint als erster Theil einer geologischen Bescreibung von Nordland Amt, mit besonderer Rücksicht auf die wichtigsten Marmorlager und Erzlagerstätten (von Eisenerz, Schwefekies-Kupferkies, silberhaltigem Fahlerz. Bleiglanz usw.); einer später folgenden Abhandlung, "Vefsen und Hatfjelddalen" werden sämmtliche generelle Ubersichten - über die verschiedenen Formationsglider und deren wahrscheinliches Alter; orographische Uebersicht, Beschreibung der unterirdischen Flüsse, Höhlen usw. - vorbehalten. |
| Vogt, Johan H.L. , 1897 |
| Norsk marmor |
| ;Norges geologiske undersøkelse;TIDSSKRIFTARTIKKEL;NGU; No.22;1-364 sider |
| Abstrakt: | |
| Forkortet: Diese Arbeit zerfällt in vier Hauptabschnitte. 1. Über die Geologie des Marmors (S.4-18). 2. Über die wichtigsten Eigenschaften des Marmors, mit besonderer Rücksicht auf die norwegischen Marmorarten daneben über Betrieb usw der Brüche (S. 18-158). 3. Über die wichtigsten norwegischen Marmorfelder, hauptsächlich in der nord- norwegischen Glimmerschiefer-Marmor-Gruppe (S. 159-268); weiter in den Trondheim-schen Schiefern (S. 269-282): im Grundgebirge (S. 282-291); in der Bergen-schen Schiefern (S. 291-296), und Contactmarmor in dem Oslo-Gebiet (S. 296-303). 4. Zum Schluss eine wirthschaftliche über die Marmorproduction der Welt und über die Entwicklung der norwegischen Marmorindustrie. |
| Faktaarket ble generert 25.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |