English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1845 - 604 Djupvik 2
(Objekt Id: 12524)
(Sist oppdatert: 19.03.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Sørfold (1845)
Kart 1:50000: Fauske (2129-4) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 523433 m. Nord: 7472696 m.
Lengdegrad: 15.5457420 Breddegrad: 67.3696960
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 28.mar.2001 av Idunn Kjølle)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Grålig
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:
Kalkspat Hovedmineral (>10%)
Dolomitt Hovedmineral (>10%)
Grafitt Underordnet mineral (1-10%)
Glimmer Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Kvarts Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form: Lag
Hovedtekstur: Båndet
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten består av hvit-grå marmor ala "Hermelin" fra Løvgavlen (dominerende hvit med varierende grå innslag). Strøkretningen er NØ-SV og forekomsten strekker seg rundt 1,5 km sydover parallelt med riksvei 826. I den nordlige og østlige del er båndingen steil, mens i sydlige og vestlige del faller den meget slakt mot SØ. Mektigheten er noe vanskelig å estimere pga. overdekning og varierende fallvinkel, men det antas at sonen er minimum 25 meter tykk. Under grenser marmoren til renere dolomitt, mens en oppover kommer inn i grå marmor og videre i glimmerskifer. Deler av forekomsten domineres av kalkspat, mens spesielt vestlige deler inneholder mye dolomitt. Marmoren kjennetegnes av cm-skala veksling mellom hvite og grå bånd/soner. De hvite partiene består av middelskornet kalkspat (opp til 3 mm) og finkornet dolomitt i varierende grad. De grå båndene er grafittholdige. I deler av forekomsten er marmoren hvit med uregelmessige sorte til grå "tegninger". I andre deler er båndingen planere, og i partier er foliasjonen såpass gjennomgripende at marmoren vil sprekke opp i tynne plater. Lite tverrsprekker er observert. Fordelingen mellom tynnbenket og massiv marmor er ikke undersøkt, bl.a. pga. overdekning. Det er muligheter for stor andel smale blokker og partier med platemarmor. Dette og at hvit-grå til grå marmor generelt prises lavt på verdensmarkedet, tilsier et potensiale fortrinnsvis som ferdigprodukter til markeder i Norden. Fordeler ved denne type marmor er 1) meget god kvalitet ("sound marble") og 2) rolig, "behagelig" utseende - egnet til mange formål. Hvis Djupvik-marmoren anses interessant, bør videre undersøkelser initieres, siden forekomsten ligger meget godt til for anlegg av brudd.
Historikk
Småblokk fra lokaliteten er tatt av NGU, og polert plate framstilt.
Beliggenhet
Lokaliteten med grå marmor ligger langs veien som går fra kryss med E6 ved Straumen og kryss med Rv. 826 i Djupvika. Fra E6 forbi Elkem Salten Verk ved Straumen mot Djupvika er det ca. 2 km. Den grå marmoren er blottet i veiskjæringene ned mot Djupvika.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Lindahl, Ingvar , 2003
Hvit og sort marmor i Salten-regionen
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider
Abstrakt:
Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004
Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider


Faktaarket ble generert 25.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse