English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 1845 - 604 Djupvik 2
	(Objekt Id: 12524) (Sist oppdatert: 19.03.2013)

Produkt

Salgsnavn

Produktbeskrivelse

		Klassifikasjon: blokker	Farge: Grålig
		Fargespill:	Homogenitet: Dårlig
		Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor	Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Mineralogi:

		Kalkspat	Hovedmineral (>10%)
		Dolomitt	Hovedmineral (>10%)
		Grafitt	Underordnet mineral (1-10%)
		Glimmer	Underordnet mineral (1-10%)
		Erts	Aksessorisk mineral (<1%)
		Kvarts	Aksessorisk mineral (<1%)

Operasjoner

	Fra - Til	Aktivitet	Kommentar
	1994 - 1994	Befaring	Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart

	Litologi:	Kalkspat-dolomittmarmor	Forvitringsfarge:
	Æra:	Paleozoikum	Periode:
	Genese:	Sedimentær/metamorf	Form:	Lag
	Hovedtekstur:	Båndet

Kornstørrelse:

Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Hovedomvandling:

	Strøk/Fall:		Retning:
			Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra:

Paleozoikum

Periode:

	Provins:	Kaledonidene
	Geotek.enhet:	Kølidekkekomplekset
	Tektonisk complex:	Fauskedekket
	Intrusivt komplex:

Gruppe:

Formasjon:

Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Forekomsten består av hvit-grå marmor ala "Hermelin" fra Løvgavlen (dominerende hvit med varierende grå innslag). Strøkretningen er NØ-SV og forekomsten strekker seg rundt 1,5 km sydover parallelt med riksvei 826. I den nordlige og østlige del er båndingen steil, mens i sydlige og vestlige del faller den meget slakt mot SØ. Mektigheten er noe vanskelig å estimere pga. overdekning og varierende fallvinkel, men det antas at sonen er minimum 25 meter tykk. Under grenser marmoren til renere dolomitt, mens en oppover kommer inn i grå marmor og videre i glimmerskifer. Deler av forekomsten domineres av kalkspat, mens spesielt vestlige deler inneholder mye dolomitt. Marmoren kjennetegnes av cm-skala veksling mellom hvite og grå bånd/soner. De hvite partiene består av middelskornet kalkspat (opp til 3 mm) og finkornet dolomitt i varierende grad. De grå båndene er grafittholdige. I deler av forekomsten er marmoren hvit med uregelmessige sorte til grå "tegninger". I andre deler er båndingen planere, og i partier er foliasjonen såpass gjennomgripende at marmoren vil sprekke opp i tynne plater. Lite tverrsprekker er observert. Fordelingen mellom tynnbenket og massiv marmor er ikke undersøkt, bl.a. pga. overdekning. Det er muligheter for stor andel smale blokker og partier med platemarmor. Dette og at hvit-grå til grå marmor generelt prises lavt på verdensmarkedet, tilsier et potensiale fortrinnsvis som ferdigprodukter til markeder i Norden. Fordeler ved denne type marmor er 1) meget god kvalitet ("sound marble") og 2) rolig, "behagelig" utseende - egnet til mange formål. Hvis Djupvik-marmoren anses interessant, bør videre undersøkelser initieres, siden forekomsten ligger meget godt til for anlegg av brudd.

Historikk

Småblokk fra lokaliteten er tatt av NGU, og polert plate framstilt.

Beliggenhet

Lokaliteten med grå marmor ligger langs veien som går fra kryss med E6 ved Straumen og kryss med Rv. 826 i Djupvika. Fra E6 forbi Elkem Salten Verk ved Straumen mot Djupvika er det ca. 2 km. Den grå marmoren er blottet i veiskjæringene ned mot Djupvika.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995

	Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider

Abstrakt:

Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Lindahl, Ingvar , 2003

	Hvit og sort marmor i Salten-regionen

;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.2003.084;37 sider

Abstrakt:

Det er i rapporten laget en oversikt over registrerte lokaliteter med marmor i de 10 kommunene i Salten-regionen. Videre er det sammenstilt en oversikt for berggrunnsgeologiske kart og rapportmateriale for marmorforekomstene. Et berggrunnsgeologisk oversiktskart i M 1:250 000 som er satt sammen av A. Solli. Denne informasjonen er vedlagt rapporten. 11 forekomster av hvit dolomittmarmor er befart og vurdert som naturstein. Kritiske faktorer for den hvite dolomittmarmoren i Salten er at den er hvit nok og at den er teknisk god nok. Småblokk er samlet fra forekomstene som det er saget og polert plater av. Det er gjort vurderinger av forekomstene fra feltundersøkelsene, av de innsamlede prøvene samt logistikk. For å lokalisere den beste forekomsten av hvit marmor bør forekomstene i Buvika i Sørfold kommune og Breidmoen i Saltdal kommune prioriteres. Det vil si uttak av blokk som ikke er overflatepåvirket. Området Kaldkinn i Skjerstad kommune bør evalueres etter at pågående nykartlegging av berggrunnen er gjennomført, og den grovkornede hvite dolomittmarmoren fra Nordland i Beiarn kommune bør testes i markedet. To områder i Saksenvika i Saltdal kommune hvor sort marmor var beskrevet er undersøkt. Kalkspattmarmoren er sort men det er for tett mellom båndene med gråhvit kalkspatt til at den kan utnyttes industielt. Det anbefales ikke videre undersøkelser. I rapporten er det i den første delen laget et sammendrag fra undersøkelsen for Salten Mineral. Den mer fyldige delen av rapporten er for databasebruk for NGU og for selskap som ønsker å gå dypere inn i materialet.

Gustavson, M.; Cooper, M. A.; Kollung, S.; Tragheim, D.G. , 2004

	Fauske. Berggrunnskart; Fauske; 21294; 1:50 000

;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider

---

Faktaarket ble generert 19.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no

Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse