English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1816 - 604 Djupdalen
(Objekt Id: 12525)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)
Tilhører provinsen: Vevelstadgranitten

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386006 m. Nord: 7292558 m.
Lengdegrad: 12.5136870 Breddegrad: 65.7343790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Ikke vurdert (reg. 21.03.2017)
Historisk: Nei , (Stadfestet 03.apr.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Vevelstad Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: Middels god
Litologi: Granodioritt Kornstørrelse: Meget ujevnkornet

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)
Hornblende Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Polert plate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1992 - 1994 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Dypbergart Form: Massiv
Hovedtekstur: Porfyrisk
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Bindalsbatolitten
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten ble prøvetatt av NGU i 1994, men det kjennes ikke til noen tidligere drift. Forekomsten dekker et område på ca. 700x300 meter, og reservene regnes som store. Bergarten er en porfyrisk granodioritt og tilhører Andalshattgranitten. Djupdalforekomsten er karakterisert av relativt slakt skrånende til småkollet topografi. Området er relativt skjermet fra bebyggelse og ligger ca. 250 meter fra vei. Løsmasseoverdekningen på granodioritten er ubetydelig, og i de fleste aktuelle områder er løsmasser så godt som fraværende. Granodioritten er hvit med sorte striper (biotitt). Hovedmineraler er plagioklas feltspat (60%), biotitt (20%) og kvarts (15%). Ertsmineraler er nærmest fraværende. De hvite feltspatkrystallene kan være opptil 5 cm store, mens kornstørrelsen for øvrig er under 1cm. Ved Høyholm inneholder bergarten lite årer, ganger og inneslutninger, og må betegnes som meget homogen i farge og tekstur. Sprekketettheten er gjennomgående lav, slik at store blokker bør være mulig å produsere i størstedelen av forekomsten. Granodioritten har en markert mineralorientering som defineres av 1) orienterte fenokrystaller, 2) elongerte kvartsaggregater og 3) orientering av biotitt. Orienteringen medfører at granodioritten får ulikt utseende avhengig av hvilken retning den sages; vinkelrett kommer den svakt båndete, porfyrittiske teksturen fram, mens parallellsnitt gir et mer utflytende utseende. I natursteinssammenheng er trolig første snitt mest interessant som visflate. Strøket til mineralorienteringen er omtrentlig parallell med kystlinjen/fjellskrenten - dvs. NØ-SV i nord ved Forvik. Den faller steilt mot øst, varierende mellom 50 og 80 grader. Mineralorienteringen definerer også hovedkløven i bergarten; dvs. den retningen granodioritten er lettest å splitte. Generelt er ensartetheten i området god, dvs. at granodioritten varierer lite i utseende. Mest vesentlig er noe variasjon i innholdet av fenokrystaller; granodioritten virker "gråere" der hvor fenokrystallene er mer spredt. De gråeste partiene synes å være nær kontakten mot metasedimenter. Gjennomsnittlig størelse på fenokrystallene varierer også noe fra område til område. Årer og ganger (spesielt applittårer) finnes i hele området, men i begrenset grad. Det er lite sannsynlig at dette vil virke begrensende på brytning. Inneslutninger i granodioritten kan deles i tre typer: den første er store fragmenter av omkringliggende bergarter som har blitt revet løs og fraktet med smelten. De største er merket av på det geologiske kartet. Den andre typen er mindre fragmenter (xenolitter) av samme type, varierende i størrelse fra 10 cm. og oppover. Disse finnes spesielt nær de store inneslutningene og nær granodiorittens yttergrense, men fortrinnsvis som lokale ansamlinger. Den tredje typen er mest utbredt; dette er linseformete biotittrike inneslutninger på størrelse med et egg. Benkningen i granodioritter følger ideelt sett terrengoverflaten. I området er det typisk at i soner der terrenget faller jevnt mot sjøen er benkningen regelmessig og parallell, ofte med flere meters avstand mellom åpne sprekker. Fallvinkelen følger terrenget og er stort sett mellom 20 og 30 grader. Dette kan være noe i bratteste laget for effektiv drift, siden det kan være problematisk å drive på store pallhøyder (en blir henvist til å følge benkene). I områder hvor terrenget er mer uregelmessig (småkollet) virker benkningen også uregelmessig, og kan være vanskelig å utnytte fullt ut under brytning. Granodioritten i Vevelstad vil i det internasjonale markedet møte stor konkurranse fra andre steintyper, og blokkpris må derfor forventes å være lav til middels. Ved Djupvik finnes massive partier mellom mer oppsprukkete partier i nord og syd, der spesielt tett, vertikal Ø-V oppsprekning dominerer. Steile N-S sprekker er også hyppig i området, samt mer uregelmessige skråttstilte sprekker. Benkning er noe uregelmessig grunnet vekslende topografi. Inneslutninger og aplittårer finnes i soner, men ikke i urovekkende stor grad. Forekomsten kan være egnet til uttak av storblokk, men er antagelig av gjennomgående dårligere kvalitet enn Høyholm.
Brukseksempler
Bergarten regnes å være godt egnet til de fleste formål med relativt høy styrke og god holdbarhet.
Historikk
Det er gjort uttak av blokk fra forekomsten av NGU i 1994 og det er laget polerte plater av granitten.
Beliggenhet
Forekomsten ligger ca. 3 km nordøst for Forvik i Vevelstad, rundt 300 meter fra vei. Adkomst er relativt lett.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Fra forekomsten ved Djupedal"
Foto nr. 2 viser "Detalj av granitt fra Djupedal"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Karlsen, Tor Arne , 1991
Natursteinundersøkelser, kysten av Sør-Helgeland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.91.004;44 sider
Abstrakt:
Gamle og nye forekomster av naturstein (fortrinnsvis bygningsstein) på Sør- Helgeland er undersøkt. Flere av forekomstene er av bra kvalitet og kan være av industriell interesse. Fra før av kjenner en større forekomster av hvit marmor i Velfjord- og Tjøtta-området hvor det tidligere har vært tatt ut større mengder råkalk til bruk som filler til maling- og papir-industri, til jordforbedreing og til kalking av vassdrag mm.. Det har også vært tatt ut en del blokkstein av hvit marmor. Av størst interesse har likevel en svært vakker himmelblå kalkspat-marmor vært. Nye fjellskjæringer har avslørt at denne bergarten er mer utbredt enn tidligere antatt. En tilsvarende bergart fra Argentina er idag en av de best betalte på markedet. Bergarten er ikke helt fargebestandig og synes derfor et noe begrenset bruksområde (gjelder sannsynligvis også den argentinske varianten). Andre bergarter som er funnet å være av interesser er følgende: hvit marmor fra Rugåsnesodden, Velfjord, rød marmor fra Storbørja, Velfjord, lys rød/rosa granittisk gneis fra Havnøya i Vevelstad,osv...

Feltprøver
Prøvenr. Prøvetype Diverse
NO2-94 Fastfjell
Prøvetaker: Leif Furuhaug/Roar Olsen/...Lager: Løkken/...Vekt(kg): 200
Kommentar: Ei blokkpå ca. 200 kg ble sprengt ut fra en granittbenk.

Navn på prøvepunkt: Djupdalen
(Objekt Id: 20488 604,00,01)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 386006 m. Nord: 7292558 m.
Lengdegrad: 12.5136870 Breddegrad: 65.7343790
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N):

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Polert plate"


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse