English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1816 - 605 Rossmålsvika
(Objekt Id: 12526)
(Sist oppdatert: 12.02.2013)
Tilhører provinsen: Vevelstadgranitten

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Vevelstad (1816)
Kart 1:50000: Vevelstad (1826-3) Kart 1:250000: Mosjøen
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 378326 m. Nord: 7277144 m.
Lengdegrad: 12.3604940 Breddegrad: 65.5934070
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Granitt og andre størkningsbergarter Ressursundertype: Granitt
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 03.apr.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Prospektering Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Vevelstad Klassifikasjon: blokker Farge: Hvit
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Granodioritt Kornstørrelse: Meget ujevnkornet

Mineralogi:
Biotitt Hovedmineral (>10%)
Plagioklas Hovedmineral (>10%)
Kvarts Hovedmineral (>10%)
Kalifeltspat Underordnet mineral (1-10%)
Serisitt Underordnet mineral (1-10%)
Hornblende Underordnet mineral (1-10%)
Epidot Underordnet mineral (1-10%)
Erts Aksessorisk mineral (<1%)
Titanitt Aksessorisk mineral (<1%)

Foto nr. 1 viser "Vevelstadgranitt, polert flate"

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1992 - 1994 Geologi Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Ordovicium
Genese: Dypbergart Form: Massiv
Hovedtekstur: Porfyrisk
Kornstørrelse: Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode:
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Helgelanddekkekomplekset
Tektonisk complex:
Intrusivt komplex: Bindalsbatolitten
Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
I dette sydlige partiet av Vevelstadgranitten, ca. 1,5 km fra fergeleiet i Anndalsvåg, finnes flere koller/hauger med relativt massiv granodioritt. Bergarten er en porfyrisk granodioritt og tilhører Anndalshattgranitten. Den utgjør store deler av fjellområdet øst for riksveg 17 på strekningen Anndalsvåg - Forvik i Vevelstad. Forekomsten dekker et område på ca. 350 x 200 meter, og reservene regnes som store. Granodioritten er hvit med sorte striper (biotitt). Hovedmineraler er plagioklas feltspat (60%), biotitt (20%) og kvarts (15%). Ertsmineraler er nærmest fraværende. De hvite feltspatkrystallene kan være opptil 5 cm store, mens kornstørrelsen for øvrig er under 1cm. Ved Høyholm inneholder bergarten lite årer, ganger og inneslutninger, og må betegnes som meget homogen i farge og tekstur. Sprekketettheten er gjennomgående lav, slik at store blokker bør være mulig å produsere i størstedelen av forekomsten. Granodioritten har en markert mineralorientering som defineres av 1) orienterte fenokrystaller, 2) elongerte kvartsaggregater og 3) orientering av biotitt. Orienteringen medfører at granodioritten får ulikt utseende avhengig av hvilken retning den sages; vinkelrett kommer den svakt båndete, porfyrittiske teksturen fram, mens parallellsnitt gir et mer utflytende utseende. I natursteinssammenheng er trolig første snitt mest interessant som visflate. Strøket til mineralorienteringen er omtrentlig parallell med kystlinjen/fjellskrenten - dvs. NNV-SSØ ved Rossmålsvika. Den faller steilt mot øst, varierende mellom 50 og 80 grader. Mineralorienteringen definerer også hovedkløven i bergarten; dvs. den retningen granodioritten er lettest å splitte. Generelt er ensartetheten i området god, dvs. at granodioritten varierer lite i utseende. Mest vesentlig er noe variasjon i innholdet av fenokrystaller; granodioritten virker "gråere" der hvor fenokrystallene er mer spredt. De gråeste partiene synes å være nær kontakten mot metasedimenter. Gjennomsnittlig størelse på fenokrystallene varierer også noe fra område til område. Årer og ganger (spesielt applittårer) finnes i hele området, men i begrenset grad. Det er lite sannsynlig at dette vil virke begrensende på brytning. Inneslutninger i granodioritten kan deles i tre typer: den første er store fragmenter av omkringliggende bergarter som har blitt revet løs og fraktet med smelten. De største er merket av på det geologiske kartet. Den andre typen er mindre fragmenter (xenolitter) av samme type, varierende i størrelse fra 10 cm. og oppover. Disse finnes spesielt nær de store inneslutningene og nær granodiorittens yttergrense, men fortrinnsvis som lokale ansamlinger. Den tredje typen er mest utbredt; dette er linseformete biotittrike inneslutninger på størrelse med et egg. Innholdet av slike inneslutninger er atskillig høyere ved Rossmålvika enn i de andre registrerte forekomstene av granodioritt i Vevelstad. Det vil av denne grunn være svært vanskelig å ta ut salgsblokk som ikke inneholder slike. I markedet (spesielt eksportmarkedet) betraktes inneslutninger som "feil". Sprekketettheten i forekomsten er relativt lav, men uregelmessig orientering på sprekkene kan være problematisk. Benkningen er uregelmessig. Granodioritten i Vevelstad vil i det internasjonale markedet møte stor konkurranse fra andre steintyper, og blokkpris må derfor forventes å være lav til middels. Det høye innholdet av inneslutninger i Rossmålsvika forventes å bidra ytterligere til et negativt prisbilde. Med dette som viktigste begrunnelse antas at forekomsten vil være vanskelig å drive økonomisk.
Brukseksempler
Bergarten regnes å være godt egnet til de fleste formål med relativt høy styrke og god holdbarhet.
Historikk
Det er ikke gjort prøveuttak av forekomsten av NGU fordi granitten ved Rossmålsvika er temmelig lik den som forekommer på Høyholm og i Djupdalen hvor polere plater finnes. Delta Design AS tok i sin tid større prøver fra området (Flood 1994) ved Rossmålsvika, Lauknes og Vottvika.
Beliggenhet
Forekomsten ligger like øst for Riksvei 17, 1,5 km nord for fergeleiet ved Anndalsvåg i Vevelstad. Forekomsten er lett tilgjengelig.

Bilde(r) fra forekomstområdet:
Foto nr. 1 viser "Oversiktsbilde"
Foto nr. 2 viser "Blokkuttak"

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Heldal, Tom , 1994
Naturstein i Nordland: Sydlige Helgeland
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.94.055;62 sider
Abstrakt:
Sydlige del av Helgeland mellom fylkesgrensen og Ranafjorden er undersøkt og vurdert med tanke på natursteinspotensialet. Store deler av området kan avskrives pga. topografi/tilgjengelighet, oppsprek- ning og/eller mangel av attraktive bergartstyper. Enkelte typer av kalkspatmarmor kan være egnet til svært småskala drift. Dette gjelder hvit Tjøtta-marmor, blå og hvit Velfjord-marmor og marmorbreksje ved Sandnessjøen, i prioritert rekkefølge. Porfyrittisk granodioritt i Vevelstad kan være egnet til større skala uttak av stor blokk. En rekke andre forekomster/bergartstyper er vurdert, men antas å ikke være av videre interesse som naturstein.

Gjelle, S. T.; Solli, A. , 2009
Tjøtta. Berggrunnskart; Tjøtta; 18264; 1:50 000
;Norges geologiske undersøkelse;KART;1 kart sider


Faktaarket ble generert 17.09.2021

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2021 Norges geologiske undersøkelse