English version
NATURSTEINSDATABASEN
Registrering 1804 - 616 Kvanndalen Vest
(Objekt Id: 12530)
(Sist oppdatert: 07.02.2013)

Lokalisering
Fylke: Nordland Kommune: Bodø (1804)
Kart 1:50000: Rognan (2129-3) Kart 1:250000: Sulitjelma
Koordinatsystem: EU89-UTM Zone 33
Øst: 512683 m. Nord: 7453046 m.
Lengdegrad: 15.2932330 Breddegrad: 67.1940880
Kartvisning

Ressurs
Ressurstype: Marmor og kalkstein Ressursundertype: Marmor
Murestein(Y/N): N
Betydning
Råstoffbetydning: Liten betydning (reg. 18.02.2015)
Historisk: Nei , (Stadfestet 04.apr.2001 av Idunn Kjølle)

Ressurser og produksjon
Aktivitet: Reserver:
Driftsmetode: Historisk produksjon:


Produkt
Salgsnavn Produktbeskrivelse
Klassifikasjon: blokker Farge: Rosa
Fargespill: Homogenitet: Dårlig
Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm)

Operasjoner
Fra - Til Aktivitet Kommentar
1994 - 1994 Befaring Selskap/Institusjon:NGU

Forekomstbergart
Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor Forvitringsfarge:
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Datering: 520 million år Metode:
Genese: Sedimentær/metamorf Form:
Hovedtekstur: Konglomeratisk
Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) Hovedomvandling:
Strøk/Fall: Retning:
Feltstupning:
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart
Æra: Paleozoikum Periode: Kambrium
Provins: Kaledonidene
Geotek.enhet: Kølidekkekomplekset
Tektonisk complex: Fauskedekket
Intrusivt komplex:
Gruppe: Formasjon: Rognanformasjonen

Opplysning(er) i fritekstformat
Beskrivelse
Forekomsten Kvanndalen vest er en sone med rosa-hvit dolomitt- og kalkspattmarmor som har likhetstrekk med Ankerskes Norwegian Rose. Forekomsten er en del av de konglomeratiske marmorene som er utbredt i Salten (Kollung & Gustavson 1996). Bollestørrelsen og mengde mørke mineraler varierer imidlertid mye. Forekomsten Kvanndalen vest er stormønstret med større boller i konglomeratet. Innholdet av silikater i matriksen er større enn i Norwegian Rose. Marmoren ligner på konglomeratet i Storvika, men kvaliteten er dårligere. Det er ikke kjent bruk av marmoren. Topografien der forekomsten ligger er brytningsteknisk vanskelig og kvaliteten teknisk sett er heller ikke god. Logistikken er i dag også dårlig. Potensialet for utnyttelse av forekomsten i dag er derfor lite. Mineralogi Mineralogien i konglomeratet varierer sterkt. Det lyse bollematerialet består av dolomittmarmor som gjerne er finkornet. Matriksen er dominert av kalkspattmarmor og silikatene amfibol, muskovitt, kvarts og kloritt.
Historikk
Prøveuttak er gjort Ankerske. Forekomsten ble vurdert av Heldal & Gautneb (1994).
Beliggenhet
Forekomsten Kvanndalen vest ligger i skrenten i vest ovenfor Kvanndalsbukta ved Saltfjorden. Området er veiløst. Adkomst til forekomsten er med bil fra Rognan via Vik til Skipmannsvik og derfra på skogsvei mot Kvanndalen som er stengt med bom. Vei er påbegynt som permanent vei til Fjellnes. Om denne blir bygd blir det veiutløsning for området.

Litteraturfortegnelser:
Fra NGU's Referansearkiv.:
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland.
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider
Abstrakt:
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale.

Kollung, S.; Gustavson, Magne , 1995
Rognan. Berggrunnskart; Rognan; 21293; 1:50 000; trykt i farger;
;Norges geologiske undersøkelse;KART


Faktaarket ble generert 23.04.2024

Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til:
ressursdatabaser@ngu.no
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse