English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 1804 - 617 Ljøsenhammeren Nord | |||||
(Objekt Id: 12546) (Sist oppdatert: 14.03.2019) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 506745 m. | Nord: | 7436431 m. |
Lengdegrad: | 15.1550040 | Breddegrad: | 67.0452420 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 17.apr.2001 av Idunn Kjølle) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Produkt |
Salgsnavn | Produktbeskrivelse |
LjøsenhammerN1 | Klassifikasjon: blokker | Farge: Rosa | |
Fargespill: | Homogenitet: Dårlig | ||
Litologi: Kalkspat-dolomittmarmor | Kornstørrelse: Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) |
Mineralogi: |
Kalkspat | Hovedmineral (>10%) | ||
Dolomitt | Hovedmineral (>10%) | ||
Kvarts | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Glimmer | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Kloritt | Underordnet mineral (1-10%) | ||
Erts | Aksessorisk mineral (<1%) |
|
LjøsenhammerN4 | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
LjøsenhammerN2 | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
LjøsenhammerN3 | Klassifikasjon: | Farge: | |
Fargespill: | Homogenitet: | ||
Litologi: | Kornstørrelse: |
|
Operasjoner |
Fra - Til | Aktivitet | Kommentar | |
1994 - 1994 | Befaring | Selskap/Institusjon:NGU | |
1996 - 1996 | Kjerneboring | Selskap/Institusjon:Statsskog/NGU |
Forekomstbergart |
Litologi: | Kalkspat-dolomittmarmor | Forvitringsfarge: | ||
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium | |
Datering: | 520 million år | Metode: | ||
Genese: | Sedimentær/metamorf | Form: | ||
Hovedtekstur: | Konglomeratisk |
Kornstørrelse: | Fin-middelskornet (<1mm -3 mm) | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Paleozoikum | Periode: | Kambrium |
Provins: | Kaledonidene | |
Geotek.enhet: | Kølidekkekomplekset | |
Tektonisk complex: | Fauskedekket | |
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: | Rognanformasjonen |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Marmorforekomstene er en del av marmorfeltene i Salten som strekker seg fra Sørfold til Saltdalen (Solli et al. 1992, Solli 1999b). Begge typene marmor er kjent i andre områder i regionen og noen av lokalitetene registrert som forekomster. Marmoren med de store bollene varierer i farge fra frisk rosa til off white. Bollene er tektonisk påvirket som har gjort dem flattrykte og utstrukne. Rosafargen varierer noe og en del av sonen er svakere farget. Marmoren er en middelskornet kalkspattmarmor, men i lokale lag er også bollematerialer av dolomitt. Marmoren virker massiv med lite sprekker men er en del overdekket. I marmoren med de små bollene domineres bollematerialet av hvit dolomitt i en matriks som hovedsakelig består av kalkspattmarmor. Konglomeratet ligner strukturmessig ”Norwegian Rose”, men er mindre rosa enn i Løvgavlen og har mer mørke silikater i matriks (amfibol og kloritt). Kvartsboller er observert i konglomeratet. Benken med konglomerat er godt blottet og og har svært få sprekker. Prøveuttakene av konglomerat er kun brukt for vurdering av steintypen som bygningsstein. Vurdering Den østlige lokaliteten, med de store bollene, har en mektighet på omkring 20 m som gjennomsnitt i tre av borhullene. Dette er over en strøklengde på 250 m. Den vestlige lokaliteten, med små boller og mørkere matriks, har en oppboret mektighet på ca. 10 m. Hullene på denne lokaliteten er imidlertid satt midt i marmorsonen og tykkelsen er derfor mer enn 10 m over en oppboret strøklengde på ca. 300 m (B. Lund 1996). Marmoren med de store bollene varierer i farge, men virker fast og kan være teknisk bra. Marmoren med de små bollene i vest er nokså lik Norwegian Rose i strukturen, mindre rosa farget og har noen boller av kvarts. Det er usikkert hvordan denne marmortypen mottas i markedet. Mest sannsynlig vil prisnivået være lavere enn for Norwegian Rose. Volumet for begge typene marmor er stort og de kan ha et framtidig potensial. Et neste trinn i en undersøkelse burde være avdekning og uttak av større blokk på begge lokalitetene. Mineralogi Marmoren med de store bollene har kalkspatt som dominerende mineral både i boller og matriks. Den har små mengder av kloritt og glimmer. I marmoren med små boller består bollematerialet av finkornet dolomitt. Matriksen som er middelskornet, domineres av kalkspatt. I denne matriksen sitter også små mengder av kvarts, biotitt, kloritt og noen få kiskorn. |
Historikk |
Det ble i 1994 tatt ut 4 små blokker av de to marmortypene nord for Ljøsenhammersetra av NGU i samarbeid med Statskog som er grunneier. Polerte plater er framstilt av blokkene. Prøvematerialet finnes på NGU-Løkken. Boring ble utført i 1995 (B. Lund 1996). Det ble boret 4 hull på marmoren med de store bollene og 4 hull på konglomeratet med små boller. Borkjernene er lagret ved NGU. |
Beliggenhet |
Forekomstområdet ligger ca. 800 m nord for Ljøsenhammersetra som ligger ved Rv. 812 mellom Saltdalen og Misvær. Sonene med de to typene konglomeratisk marmor ligger i terrenget som to markerte rygger som strekker seg i retning NØ-SV. Terrenget er slik at det ligger godt til rette for uttak. Det går traktorvei til den østligste ryggen som har konglomerat med store boller. Den andre konglomeratiske marmoren utgjør den vestligste ryggen. |
Bilde(r) fra forekomstområdet: |
|
Litteraturfortegnelser: |
Fra NGU's Referansearkiv.: |
Heldal, Tom; Gautneb, Håvard , 1995 |
Marmor i Salten-Sørfolda området, Nordland. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.95.041;44 sider |
Abstrakt: | |
Marmorsonene melom Sørfold og Saltfjellet har vært utnyttet i natursteins- sammenheng i mer enn 100 år, og flere ulike marmortyper finnes i området. Rapporten gir en beskrivelse av de viktigste marmortyper og hvor de opptrer, og en vurdering av hvilket natursteinpotensiale som eksisterer for ulike marmortyper. Det antas at området har størst uutnyttet potensiale for hvit-grå og grå kalkspatmarmor. Videre finnet et mulig potensiale for fargebåndet marmor, men i første rekke "platemarmor". Det antas at mulighetene til å finne nye forekomster av "Fauskemarmor" er små, men enkelte beslektede typer av konglo- meratisk marmor kan ha et visst potensiale. |
Gjelle, Svein ; Lindahl, Ingvar ; Melezhik, Victor; Søvegjarto, Ulrik , 1999 |
Rapport fra kartleggingen i området Vensmoen - Rognan - Ljøsenhammaren, Saltdal og Skjerstad kommuner, Nordland, sommeren 1998. |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.99.054;13 sider |
Abstrakt: | |
Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009. |
Lund, Bjørn , 1996 |
Logging av borhull - Ljøsenhammeren, Skjerstad kommune |
;Norges geologiske undersøkelse;FAGRAPPORT;NGU-rapport; No.96.028;33 sider |
Abstrakt: | |
Ved to marmorforekomster like nord og nordvest for Ljøsenhammer Sæter, er det av firma Terje Holmen boret ialt 300 m. Loggingen i forbindelse med dette oppdraget er utført av NGU. En sammenstilling og tolkning av forekomstenes geologi er utført på bakgrunn av disse boringene og geologisk kart. |
Solli, A.; Farrow, C.M.; Gjelle, S. , 1992 |
Misvær. Berggrunnskart; Misvær; 20292; 1:50 000; trykt i farger; |
;Norges geologiske undersøkelse;KART |
Feltprøver |
Prøvenr. | Prøvetype | Diverse | |||
NO5-94 | Fastfjell |
|
|||
NO6-94 | Fastfjell |
|
|||
NO7-94 | Fastfjell |
|
|||
NO8-94 | Fastfjell |
|
Navn på lokalitet: Ljøsenhammeren Nord 1 |
(Objekt Id: 23359 617,01,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 506273 m. | Nord: | 7436112 m. |
Lengdegrad: | 15.1441420 | Breddegrad: | 67.0423820 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 08.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Lokalitet hvor NGU gjorde blokkuttak i 1994. Marmoren er et konglomerat bestående av små boller. |
Beliggenhet |
Stedet ligger 650 m NV for RV 812. |
Navn på lokalitet: Ljøsenhammeren Nord 2 |
(Objekt Id: 23360 617,02,00) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Nordland | Kommune: | Bodø (1804) |
Kart 1:50000: | Misvær (2029-2) | Kart 1:250000: | Sulitjelma |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 33 |
Øst: | 506255 m. | Nord: | 7436098 m. |
Lengdegrad: | 15.1437050 | Breddegrad: | 67.0422570 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Marmor og kalkstein | Ressursundertype: | Marmor | |
Murestein(Y/N): |
Betydning |
Historisk: | Nei , (Stadfestet 08.okt.2012 av Leif Furuhaug) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Prospektering | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Historisk produksjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Lokalitet hvor NGU gjorde blokkuttak i 1994. Marmoren er et konglomerat bestående av små boller. |
Beliggenhet |
Stedet ligger 650 m NV for RV 812. |
Faktaarket ble generert 24.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |