Faktarka for <b>Registrering 4617

					English version
	NATURSTEINSDATABASEN
	Registrering 4617 - 611 Tufta
	(Objekt Id: 12669) (Sist oppdatert: 12.02.2010)

Lokalisering

Fylke:

Vestland

Kommune:

Kvinnherad (4617)

Kart 1:50000:

Varaldsøy (1215-2)

Kart 1:250000:

Odda

Koordinatsystem:

EU89-UTM Zone 32

Øst:

323820 m.

Nord:

6657049 m.

Lengdegrad:

5.8393640

Breddegrad:

60.0128250

Kartvisning

Ressurs

	Ressurstype:	Skifer og hellestein	Ressursundertype:	Grønnskifer
			Murestein(Y/N):	N

Betydning

Råstoffbetydning:

Liten betydning (reg. 18.02.2015)

Historisk:

Ja , (Stadfestet 29.mai.2001 av Tom Heldal)

Ressurser og produksjon

	Aktivitet:	Steinbrudd	Reserver:
	Driftsmetode:	Dag- og underjordsdrift	Historisk produksjon:

Forekomstbergart

Litologi: Forvitringsfarge:

Genese: Form:

Hovedtekstur:

Kornstørrelse: Hovedomvandling:

Strøk/Fall: Retning:

Feltstupning:

Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart

Æra: Periode:

Provins:

Geotek.enhet:

Tektonisk complex:

Intrusivt komplex:

Gruppe: Formasjon:

Opplysning(er) i fritekstformat

Beskrivelse

Bakstehellebrudd. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. Vannfylt hull ca. 7 ganger 10 meter, ukjent dybde, samt vannfylt åpning under heller i fjellet. Huggemerker sees lokalt. Det er vanskelig å vurdere hvor stort uttaket har vært.

Brukseksempler

Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium.

Historisk betydning

Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene.

Beliggenhet

Bruddet ligger like vest for skogsbilvei, rundt 350 meter nordøst for gården Tufta. Terrenget er ulendt og bruddet er vanskelig å få øye på.

Litteraturfortegnelser:

Fra NGU's Referansearkiv.:

Naterstad, Johan

Den geologiske bakgrunnen for bakstehelleindustrien ved Kviteberg- vatnet i Hardanger

;TIDSSKRIFTARTIKKEL;Viking; No.11;161-163 sider

	Litologi:		Forvitringsfarge:
	Genese:		Form:
	Hovedtekstur:

	Provins:
	Geotek.enhet:
	Tektonisk complex:
	Intrusivt komplex: