English version | |||||
NATURSTEINSDATABASEN | |||||
Registrering 4617 - 617 Fugleberg 2 | |||||
(Objekt Id: 12675) (Sist oppdatert: 16.08.2012) |
|
Lokalisering |
Fylke: | Vestland | Kommune: | Kvinnherad (4617) |
Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
Øst: | 324740 m. | Nord: | 6657269 m. |
Lengdegrad: | 5.8556520 | Breddegrad: | 60.0151910 |
Kartvisning |
|
Ressurs |
Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
Murestein(Y/N): | N |
Betydning |
Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
Historisk: | Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal) |
Ressurser og produksjon |
Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
Genese: | Form: | |||
Hovedtekstur: |
Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
Strøk/Fall: | Retning: | |||
Feltstupning: |
Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
Æra: | Periode: |
Provins: | ||
Geotek.enhet: | ||
Tektonisk complex: | ||
Intrusivt komplex: |
Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
Beskrivelse |
Bakstehellebrudd, 10 meter bredt og 4 meter dypt. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. |
Brukseksempler |
Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
Historisk betydning |
Spor etter bakstehelleuttak sees i bruddet. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. |
Beliggenhet |
Bruddet ligger ved foten av bergnabb i sydlige del av Fuglebergsåsen. |
Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |