(Sist oppdatert: 16.08.2012)
|
|
English version | ||||
| NATURSTEINSDATABASEN | |||||
| Registrering 4617 - 620 Fugleberg 5 | |||||
| (Objekt Id: 12678) (Sist oppdatert: 16.08.2012) |
|||||
|
|
| Lokalisering |
| Fylke: | Vestland | Kommune: | Kvinnherad (4617) |
| Kart 1:50000: | Varaldsøy (1215-2) | Kart 1:250000: | Odda |
| Koordinatsystem: | EU89-UTM Zone 32 |
| Øst: | 324760 m. | Nord: | 6657540 m. |
| Lengdegrad: | 5.8557800 | Breddegrad: | 60.0176210 |
| Kartvisning |
|
|
| Ressurs |
| Ressurstype: | Skifer og hellestein | Ressursundertype: | Grønnskifer | |
| Murestein(Y/N): | N |
| Betydning |
| Råstoffbetydning: | Liten betydning (reg. 18.02.2015) |
| Historisk: | Ja , (Stadfestet 30.mai.2001 av Tom Heldal) |
| Ressurser og produksjon |
| Aktivitet: | Steinbrudd | Reserver: | ||
| Driftsmetode: | Underjordsdrift | Historisk produksjon: |
Forekomstbergart |
| Litologi: | Forvitringsfarge: | |||
| Genese: | Form: | |||
| Hovedtekstur: |
| Kornstørrelse: | Hovedomvandling: |
| Strøk/Fall: | Retning: | |||
| Feltstupning: |
| Stratigrafisk klassifikasjon av vertsbergart |
| Æra: | Periode: |
| Provins: | ||
| Geotek.enhet: | ||
| Tektonisk complex: | ||
| Intrusivt komplex: |
| Gruppe: | Formasjon: |
Opplysning(er) i fritekstformat |
| Beskrivelse |
| Bakstehellebrudd. Bruddet er regnet som det største av bakstehelleuttakene. Flere uttak opptrer i 60-70 meters lengde, det største rundt 40 meter brett og like dypt. Store skrottipper finnes utenfor åpningene. Deler av taket er flere steder falt ned. Bergarten er en klorittrik grønnskifer som inneholder noe talk. I området opptrer den myke, talkholdige sonen i et begrenset nivå i hardere grønnskiferlag. Ofte er en brattkant i terrenget forbundet med disse lagene, og driften har foregått fra kanten og innover i haller. |
| Brukseksempler |
| Bergarten har hovedsakelig vært brukt til baksteheller (opp til 55 cm i diameter og opp til 1 cm tykk). Den skifrige klebersteinen har vært særlig godt egnet til dette formålet; den er lett å hugge samtidig som den er spaltbar i tynne plater. Videre er talkinnholdet ikke større enn at selv tynne plater er sterke nok til formålet, samtidig som klebersteinen tåler oppvarming. Deler av forekomstene i området (særlig de øverste lagene i bruddene) er også brukt til takskifer på et senere stadium. |
| Historisk betydning |
| Det er gode eksempler på rundete spor etter bakstehelleuttak i bruddet. Hakke og bakstehellefragment er funnet i bruddet. Driften i bakstehellebruddene har foregått over et langt tidsrom, og funn sammen med skriftlige kilder antyder at det var drift allerede rundt 1050-1100. De yngste funnene er fra rundt 1700. Takhelledrift kan ha foregått til et stykke inn på 1900-tallet. Bruddene er vernet og registrert som kulturminner. Som regel sees uttakene som sylindriske groper i fjellet. Det er brukt spisshakke til å hugge smale, sirkulære kanaler på tvers av skifrigheten. Sporene antyder at ett og ett emne på ca. 4 cm. er hugget ut om gangen, og så kløvet langs skifigheten med flat hakke eller kiler. Emnene er senere flekket ned til under en cm. tykkelse. Riller i rutemønster er vanlig å se på ferdige heller. Flere stadier av bakstehelleemner er funnet i skrottipper i og rundt bruddene. |
| Beliggenhet |
| Bruddet ligger i vestvent berghammer øst for Kvitebergsvatnet, like vest for skogsbilvei. |
| Faktaarket ble generert 26.04.2024 |
| Spørsmål eller kommentarer vedrørende faktaarket kan mailes til: ressursdatabaser@ngu.no |
| Copyright © 2024 Norges geologiske undersøkelse |